Om det ringer på døren og et barn vil leke,

[Anonym bruker]

tvinges dere barn til å bli med ut/invitere besøket inn? Når får de bestemme det selv? Hva om de allerede har besøk? F.eks en klassevenninne som sjelden er der og jenta i naboenhuset ringer på?

[chiqita]

lar barna bestemme selv

MEN, ser ann situasjonen litt og ofte prøver jeg å oppmutre til å la barnet som ringer på få bli med på leken/mine går ut.

som regel er ikke det noe problem

av og til har ikke gutten min lyst å være sammen med andre, og da får han bestemme det selv

[Anonym bruker]

Barna bestemmer selv.

Syns det er viktig finne en balansegang mellom det å ekskludere og det å ikke vil være flere. Har ei nabojente her som er ufyselig mot mi jente når hun får andre på besøk, men så snart mi jente får noe på besøk står hun her. Har prøvd snakke med både jenta og moren men nytter ikke. Prøvde en lang stund å "omvende" henne ved å være snill, la henne få komme inn når vi hadde besøk osv, men det har bare blitt verre.

 

Senest igår hadde jenta mi besøk av ei hun gikk i bhg med før. Ikke sett hverandre på lenge. Nabojenta kom ut så raskt vi startet bilen(hun viste hun skulle komme) og ville være med. Jenta mi sa nei, og jeg sa henne ikke imot. Sant å si leker de lite ilag da hun slettes ikke er noe "snill".

 

Jeg hadde ikke godtatt at de var flere i hagen her men nektet èn å komme å leke med dem.

[anonym91]

har ingen problem med at det er flere som kommer enda når jenta mi kunn er 4 og er kun nermeste nabo som får komme bort selv.

men hun får besteme selv, så lenge det passer.

vil hun ikkje ut så får han selvsagt komme inn

av og til vil han inn og hun ut. har hendt at han er inne med meg mens ho går ut

[Anonym bruker]

Barna får i utgangspunktet velge selv, men iblant prøver jeg å påvirke den ene eller den andre veien. Vi har nemlig også en nabojente som er ganske så dominerende og ikke alltid like snill. Om datteren har en annen på besøk som hun leker fint med, så er det ikke alltid jeg vil at nabojenta skal komme inn. Ganske enkelt fordi hun ødelegger hele stemningen og lager unødvendig mye drama.

[kulepenn]

Jeg synes ikke om at barn holdes utenfor. Mitt barn måtte gå hjem gråtende "fikk ikke komme inn" selv om det var flere barn i gaten inne hos naboen.

 

Jeg prøver å holde oss og barn unna denne familien, orker ikke flere slike episoder. Så nå oppfordrer jeg poden til å leke med andre og det har fungert fint. Men tror ikke jeg hadde klart å gjøre det samme mot dette nabobarnet, holde utenfor på denne måten. Men foreldrene styrer jeg unna.

[Anonym bruker]

Barna får ikke velge selv. Her blir alle inkludert.

Det går forresten ikke an Å finne en balanse mellom det å ekskludere og det å ikke ville være flere. For det er i seg selv ekluderende.

 

 

Når mine barn har sagt nei til besøk som kommer fordi de allerede har besøk, må de svare fint på spørsmålet - hvordan hadde du likt det om du kom på døra til xxxx og ble møtt på den måten? hadde du blitt lei deg da? Tror du xxxx blir lei seg nå? Har du lyst til å gjøre xxxxx lei seg.

 

Så minner jeg dem på at det er fint å ha flere venner, og så minner jeg på at det er fint å leke sammen allemann.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg velger ikke, og her er alle velkommen, samme hvem ellers som er på besøk. Blir de for mange, så ber jeg bare alle sammen være ute og leke.

 

Jenta mi er skolebarn, og hun har selv opplevd mange ganger å måtte bare gå hjem igjen, "fordi der er annet besøk". Fatter ikke hva de foreldrene tenker med! Eksludering er stygt, og en uting vi foreldre må gripe fatt i!

 

Syns de foreldre som styrer dette, eller bare lar barna styre det, i den retningen at enkelte bare ikke blir velkomne, er noe dritt. Tenk om den som ikke fikk komme inn, var ditt barn. Og dette skjedde ofte. Og barnet ditt samtidig ser at de andre har det gøy, mens ditt barn ikke har noen å leke med. TENK, sier jeg bare.

[Anonym bruker]

Mener dere virkelig det er greit at ungene deres lukker døra igjen på unger som kommer å spør om de vil leke sammen?

 

Er det faktisk så mange som føler det er grei oppdragelse å gi ungene?

Sjokka!

[Anonym bruker]

herregud...

selvfølgelig er det greit å la barnet bestemme selv!

jeg liker ikke bli presset sammen med andre hvorfor skal jeg da gjøre det mot barna mine??

her er det ingen som er dominante og som ødelegger for andre heldigvis, som regel er det ikke noe problem at noen føler seg utelatt. (mulig jeg hadde tenkt anerledes om det var..)

av og til leker 2 godt sammen og da de vil de være alene. ser virkelig ikke problemet?

[Anonym bruker]

Mener dere virkelig det er greit at ungene deres lukker døra igjen på unger som kommer å spør om de vil leke sammen?

 

Er det faktisk så mange som føler det er grei oppdragelse å gi ungene?

Sjokka!

 

Er det virkelig noe bedre å tvinge barnet til å leke med noen som ødelegger hele leken? Jeg syns ikke det. Iblant må man få lov til å leke sammen bare to stk. Det er fint å ha flere venner, og kunne være sammen flere, men det er ikke alltid det er like fristende. Akkurat som oss voksne.. Si vi er sammen med en god venn og sitter og koser oss. Så får du en sms av en ganske slitsomt person som det er hyggelig å være sammen med iblant, men som har tendens til å ta over hele "showet". Vi voksne hadde ikke da alltid svart "ja, bare kom", men kanskje funnet på en unnskyldning. Barn burde også få pleie vennskapet med en og en av gangen iblant.

 

Noe helt annet er det om man systematisk holder en person utenfor, det er selvsagt galt.

[Anonym bruker]

Ungene får bestemme selv, men noen ganger så passer det ikke å ha flere unger inne. Vi har ikke så stort hus så når hver av ungene har en eller to på besøk, blir det for mange her inne.

Mende få naboungene som nesten renner inn og ut dørene her, tar dette veldig greit. Vi pleier å avtale at enten ungene kommer bort når de andre har gått eller de kan komme tilbake etter ett klokkeslett. Når det er varmere og bedre i været så er det igrunn aldri noe problem siden ungene for det meste er ute, og da kan de være veldig mange.

[lover]

Ingen liker vel å bli presset sammen med andre, men vi blir jo det hele veien så uansett. I nabolag, foreldregrupper, vennelag, gjenforeningslag, jobben, mannen sin jobb etc.

 

Mine barn har aldri opplevd å bli ekskludert på den måte, og aldri om de kommer til å gjøre det mot andre heller.

 

Muligens fordi vi bor i et nabolag der de fleste foreldre er velutdannede og en smule reflektert, men slikt hadde ikke blitt godtatt her.

[Anonym bruker]

I de aller fleste tilfellene slipper jeg besøket inn eller sender mine unger ut uten å spørre dem først, men jeg blander meg ikke opp i hva de leker.

I noen få tilfeller, som der besøket kommer rett før vi skal dra et sted eller når barna har besøk av venner de sjelden ser, kan jeg si at det ikke passer akkurat nå.

For meg er det en selvfølge å ta imot den som kommer hvis man ikke har en veldig god grunn til noe annet.

[☆twinkle twinkle]

Når noen kommer på besøk får de lov å komme inn og blir det for mange inne så sender jeg alle ut! Alle eller ingen.. Barn er ikke så nøye på utestenging,så det må de lære. Og om noen som er på besøk oppfører seg dårlig så snakker jeg med dem og hjelper dem å ordne opp.

Vi voksne snakker sammen også og det hjelper på hvordan barna oppfører seg hos andre og hvordan de er med hverandre. Vanlig folkeskikk prøver vi å lære dem, og å være inkluderende. Det må ha konsekvente regler på ting for når de bruker skjønn så kan det bli så uendelig trist for noen som ikke får bli med den dagen. Det er vondt å ikke få bli med!

 

Men vet dere hva??? Jeg har ikke gått på skole lenger en vidergående!

akkurat som utdannelse har NOE med saken å gjøre!!!

[lover]

Nei, du har rett, det har ingenting med saken å gjøre.

Tenker bare at det er så ufattelig lite reflektert, at noe måtte mangle.

 

Har forresten ei på jobben som er velutdanna og etterutdana nok, men hun mangler rikelig med både empati og innsikt i sosiale spilleregler.

[Anonym bruker]

Barna får ikke velge selv. Her blir alle inkludert.

Det går forresten ikke an å finne en balanse mellom det å ekskludere og det å ikke ville være flere. For det er i seg selv ekluderende.

 

 

Når mine barn har sagt nei til besøk som kommer fordi de allerede har besøk, må de svare fint på spørsmålet - hvordan hadde du likt det om du kom på døra til xxxx og ble møtt på den måten? hadde du blitt lei deg da? Tror du xxxx blir lei seg nå? Har du lyst til å gjøre xxxxx lei seg.

 

Så minner jeg dem på at det er fint å ha flere venner, og så minner jeg på at det er fint å leke sammen allemann.

 

Mener du da at en skal ta mer hensyn til nabobarnet enn til egne barn?

I mitt tilfelle leker min jente og nabojenta sjelden sammen, da hun som sagt er ganske stygg med mi jente. Skal jeg da tvinge jenta mi ta henne på rommet sitt når hun får besøk av andre? Jeg vet det er derfor hun ringer på. Når besøket stikker stikker nemlig hun også. Hun er tidl. sendt hjem flere ganger grunnet dårlig oppførsel, og jeg har snakket med både hun og moren. De går ikke i samme klasse heller.

 

Selv om noen ringer på døren betyr ikke det at en må slippe alt en har i hendene og tilby de det de måtte ønske.

 

Ser noen bringer utdannelse inn i dette. Vel, jeg er siviløkonom og moren til denne jenta er advokat. Jeg mener at noe av det viktigste en kan lære barna er selvrespekt og det oppnår en IKKE når en lar andre barn tråkke på sine egne barn. Sjokkert over at noen tvinger barna leke med barn de ikke ønsker leke med.

 

Og bare så det er sagt; dette er intet utbredt problem. Det gjelder nevnt jente, og ikke de andre som ringer på døra;)

 

17.22

[Anonym bruker]

Barna får velge selv, og det er et veldig bevisst valg fra min side. Det er ikke slik at noen barn alltid blir avvist, men noen dager passer det bare ikke med besøk, barna har besøk av noen de ikke har sett på lenge og vil fokusere på denne vennen litt siden det er lenge til neste gang osv. Barna mine blir opplært til å være inkluderende, men de blir også opplært til at det er lov til å si nei innimellom når det ikke passer. Og på samme måte tåler de selv godt å bli avvist dersom det ikke passer for den de selv ringer på til.

 

Blir litt overrasket over at så mange mener at alle barn som ringer på selvsagt skal få slippe inn uansett. Om et barn plager ett av barna mine, barnet min har en god venn på besøk og "plageånden" kommer og mitt barn ikke vil slippe ham/henne inne, så skal de få slippe det. Men hadde de vært ute og lekt synes jeg det hadde vært noe annet. Det er noe med at hjemmet er en frisone der man skal få være trygg, og slippe å måtte ha folk på besøk som man ikke ønsker å ha på besøk. Som voksen forbeholder jeg med retten til å ikke invitere inn folk jeg ikke liker, og den samme retten får mine barn. Ute derimot må både jeg, og barna mine, klare å være med "alle" og inkludere selv om en ikke nødvendigvis vil det.

[Anonym bruker]

Dere som lar ungene velge helt selv,- Hva når bestemor kommer på besøk og barnet ike har lyst til å prate med henne? Får barnet velge selv da også?

[Anonym bruker]

Dere som lar ungene velge helt selv,- Hva når bestemor kommer på besøk og barnet ike har lyst til å prate med henne? Får barnet velge selv da også?

 

Hvordan kan du sammenligne de to tingene?

 

1. Velge å slippe å ha en plageånd med inn på rommet som er barnets personlige og private fristed

 

vs

 

2. Snakke med bestemor? Jeg kan ikke tvinge noen til å snakke, ei heller barna mine, men jeg kan tvinge dem til å være i rommet der bestemor er. Dette har heldigvis aldri vært noen problemstilling da barna mine elsker begge bestemødrene sine og mer enn gjerne snakker med dem.

 

Er barnet ditt en plageånd som ikke får slippe inn hos andre siden du blåser deg sånn opp over at noen lar barna få velge selv hvem som ska får komme inn til dem?

[Anonym bruker]

Jeg husker fra jeg var liten selv at det var noen som ikke fikk lov til å ha besøk av mer enn en av gangen og det er hvertfall ekskluderende. Og det var ikke en regel de fant på fordi de ville ha besøk av kun en, vi kunne være flere venner som lekte sammen og hvis vi av en eller annen grunn ville inn, så kunne vi ikke gå dit fordi vi var flere, da måtte vi heller gå inn til noen andre.

 

Barna mine er så små at det aldri ringer på noen her uten at det er avtalt på forhånd med foreldrene, men i utgangspunktet vil jeg si at alle får slippe inn. Det er sårt å få nei selvom det bare skjer en gang hvis ikke det er en veldig spesiell grunn til det. Har man besøk av noen som bor langt unna og som man ser sjeldent el eller det er noen barn som ikke leker godt med de andre, så blir det noe annet, da er det greit å si nei av og til.

[Anonym bruker]

Nei, barna mine får ikke bestemme alt mulig selv. De må iblant bli med til oldemor selvom de helst ikke vil det. Fordi man skal være snill mot, og ta vare på, familien sin.

 

Da jeg var liten var det helt vanlig at man iblant fikk nei fra venner, fordi de var opptatt med andre ting. Man må da kunne takle at man ikke alltid kan leke med andre? Så lenge man ikke alltid blir holdt utenfor selvsagt - som skrevet tidligere.

 

En her argumenterte med at man må forholde seg til andre mennesker i alle mulige andre situasjoner - på skolen, på jobb, på fritidsaktiviteter, familieselskap etc. Og nettopp derfor føler jeg at det er viktig at barna (som vi voksne) får ha sin private sone også. Der de kan velge å være alene, med en god venn eller med mange venner.

 

Det å iblant kunne leke sammen bare to stk var veldig verdifullt da jeg var liten. Da knyttet vi nærere vennskap. Med tre stk ble det ofte bare konflikter uansett, og ingen hadde det noe trivelig.

[Anonym bruker]

Og her er tråden om at en bør slippe alt en har i hendene når et nabobarn ringer på døra. Og egne barn skal måtte leke uansett når, så lenge et annet barn vil det.

 

Anonym poster: 3e1e3f03aae4c4c3d4bc2dd331234007

[Gjest Antarctica]

Jeg ser det an, men er generelt opptatt av samvær og aktivitet. Barna skal ha gode grunner til IKKE å ønske en kompis velkommen, f eks at man er på vei til noe som starter om 10 minutter og ikke har tid.

 

Jeg syns det er åndssvakt å sende unger hjem bare fordi det er en annen venn der allerede. Kanskje om det hadde vært 8 kompiser på besøk - nei, forresten, da ville jeg ha sendt alle ut sammen, og gitt dem en ball og et balltre med seg.

[Anonym bruker]

Ser det ann, men la ungen bestemme selv. Å tvinge ungen til å leke med noen de ikke vil syns jeg blir feil.

 

Vi voksne er da ikke på kafe besøk med mennesker vi ikke trives med så hvorfor skal vi tvinge unger til det?

 

Anonym poster: 88882156e0e513ef4b9d1f5e56a4640a