Gå til innhold

Men hvor gammel er du da egentlig...?


Bamsemams74

Anbefalte innlegg

Irriterer meg over idiotiske og tankeløse kommentarer. Har i flere tilfeller den siste tida, etter at folk nå tørr å spørre om jeg er gravid, fått kommentarer som "Men hvor gammel er du da egentlig, om jeg tørr spørre...?" eller lignende (jeg er 37). Folk må gjerne tenke det de vil, men må de virkelig røpe det på den måten. For det de egentlig mener er vel at de syns jeg er i eldste laget.

 

Nå bor jeg på tjukkeste landet, og tenker vel at dette kanskje ikke hadde vært like problematisk for "folk" om jeg bodde i en større by? Men jeg vet ikke. Jeg blir nå uansett såret av sånne kommentarer, og går hjem og ser meg i speilet;) Andre som får slike kommentarer? Og hvordan reagerer dere?

Fortsetter under...

nå er det vel omvendt her, men tenkte jeg skulle kommentere. Jeg er 28, ser kanskje ung ut og venter nr 2. Alle spør.er dette førstemann dette da? Nei, jeg har en på snart 8 svarer jeg, og da blir folk helt rare. Synes det også er litt ekkelt...

 

37 er da ingen alder! Tipper du ser flott ut og er lykkelig med babymage! Ikke alltid det passer seg, eller at man får til å få barn i "den ideelle" alder! Her har vi slitt i over seks år med å få til nr 2. Synes folk slenger ut av seg så mye unødvendig som kan såre!!

Gjest Sensitiv har blitt mamma!

Jeg fikk barn da jeg var 42, nesten 43 år. Fikk ikke en eneste negativ kommentar. Nå bor jeg i Oslo, kanskje det hjelper? Nei, tror vel det er ganske vanlig nå å få barn i moden alder over hele det langstrakte landet. Og jeg synes jo du er ung! Jeg blir snart 45 og ønsker en til. Jeg føler meg ung og sprek. Jeg tror ikke de kommentarene du har fått er negativt ment. De lurer rett og slett på hvor gammel du er. (De er kanskje litt misunnelige også) Og de gratulerer vel? Det gjør hvertfall jeg: Gratulerer masse med graviditeten!

Takk for støtte og gratulasjoner damer:) Det er sikkert ikke vondt ment, i de fleste tilfeller i hvert fall. Og de fleste gratulerer jo også. Men det er jo noe som kommuniseres litt mellom linjene... Men om det skjer flere ganger tror jeg at jeg svarer med et spørsmål, for jeg lurer jo på hvorfor de spør;) Det beste er vel å ta det med litt humor. Jeg syns jo selv at jeg er ung og sprek, så de kan bare syns hva de vil egentlig.

 

Men man kan jo godt tenke seg litt om når man kommenterer graviditeter, og det gjelder både alder, magestørrelse og andre ting. For man føler seg jo ganske sårbar i denne situasjonen. Det gjør i alle fall jeg;)

  • 1 måned senere...

Jeg fikk barn da jeg var 42, nesten 43 år. Fikk ikke en eneste negativ kommentar. Nå bor jeg i Oslo, kanskje det hjelper? Nei, tror vel det er ganske vanlig nå å få barn i moden alder over hele det langstrakte landet. Og jeg synes jo du er ung! Jeg blir snart 45 og ønsker en til. Jeg føler meg ung og sprek. Jeg tror ikke de kommentarene du har fått er negativt ment. De lurer rett og slett på hvor gammel du er. (De er kanskje litt misunnelige også) Og de gratulerer vel? Det gjør hvertfall jeg: Gratulerer masse med graviditeten!

 

 

:) Er 43 og prøver på nr 5, venter meg noen komentarer på alder om vi skulle være så heldige å få en til, men de fleste sier at vi skal stå på, for jeg er fortsatt ung nok mener de :)

Bor på "bygda", så sladderen vil nok gå, men jeg bryr meg ikke, dette er VåRT valg, og alle skal kunne velge selv.

ønsker deg lykke til :)

Og alle dere andre her inne.

  • 1 måned senere...

Annonse

Jeg har heldigvis ikke fått slike kommentarer om alder (jeg er 38).

 

Og jeg skjønner ikke hvorfor folk skal bry seg om det - det er da langt fra uvanlig å få barn i slutten av 30-årene?

 

Begge mine bestemødre fikk barn da de var godt voksne (38 og 42 år) så dette har da vitterlig skjedd før i verden også! :-)

jeg blir 40 neste år da babyen kommer, jeg bor på ett lite sted og har allerede fått kommentarer på, jøss er du gravid, tenk på hvor gammel du er når ungen er konfirmant.

vi har prøvd i nesten 10 år før vi endelig igjennom prøverør for å bli gravid.

vært igjnnom både SA/MA osv... flere ganger.

 

jeg tenker at alder ikke har noe å si, mamma fikk siste ungen når hun var 42.

Jeg rekker også å fylle 40 før babyen kommer og kjenner på det at andre synes at jeg er for gammel. Flere på jobben som har pratet om det og jeg gruer meg til reaksjonen når jeg forteller at jeg er gravid. Er i uke 16 nå og tenkte å drøye det til etter ul i uke 19. Er "heldigvis" overvektig så synes ikke ennå. Synes ihvertfall ikke det selv.

Hadde dette vært den første troe jeg kanskje både jeg selv og andre hadde tenkt annerledes, men dette er min 4.

Trist å høre at dere også har opplevd slike kommentarer og snakk. Syns egentlig folk bør konsentrere seg mer om seg selv og bry seg mindre om hva andre velger å gjøre... Heldigvis opplever jeg flere som gleder seg sammen med meg, enn de som kommer med mindre lure utsagn! Og nå somprinsen min er her, bryr jeg meg mindre kjenner jeg. Folk får mene og tenke det de vil, jeg er forelsket:)))

 

Min farmor var 39 da hun fikk pappa:) Vet ikke om det var vanligere før? Han var en etterpåklatt da.

Folk mener så mye rart gitt, selv blir jeg 39 om noen dager og er gravid med nr 6, har ikke turt og fortelle det til så mange ennå, jeg vet reaksjonene, fikk en del komentarer for 3 årsiden, da jeg var 35, at jøss, skal du ha barn Nå IGJEN!! Irriterende, det er mitt liv, mine barnm og jeg som tar vare på dem!! Ellers er jo reaksjonene på at jeg har keisersnitt, med ALLE fem så gruer meg nok mest til hva legen i Norge sier når jeg kommer og skal ha keisersnitt nr 6!!

;)

  • 4 uker senere...

Jeg er 37, venter barn nummer 2. (fikk første da jeg var 35). Den eneste kommentaren jeg har fått ang. aldre var faktisk nå nylig da en dame jeg er på hils med sa "Det var jammen på tide...!" da hun såg min sønn på 20 mnd. og magen min med nestemann i. Da kunne jeg ikke dy meg og ble litt bitch...

Annonse

Godt å vite at jeg ikke er alene. Fikk barn nr 1 da jeg var 38. Så kom nr 2 da jeg var 41. Var godt fornøyd med å få først en gutt så en jente. Men i sommer ble jeg gravid igjen, kommer til å passere 43 når barnet kommer. Føler meg ikke gammel men vet jo at mange snakker..... Kvier meg til å fortelle det. Tror alle kommer til å late som de synes det er koselig men egentlig mener de at jeg er for gammel. Hadde ikke planlagt å bli gravid igjen så dette blir jo et bonusbarn :-)

Jeg er 33 og kona 52 ;) og skal til med IVF snart. Har ikke fått noen negative kommentarer ( som jeg husker i alle fall :P ), og om vi får noen så vet vi selv at vi er fullt utrustet til å klare å ta vare på og oppdra barn sammen :) Ble møtt med positivitet og respekt på klinikken vi bruker også.

  • 3 uker senere...

Jeg er 37 og venter min første :) Samboer har to fra før av.

Har heldigvis ikke fått noen kommentarer på alder... flere på jobben er/har vært i samme situasjon og ei på samme avdeling var over 40 når hun fikk sine to jenter. Bor i Oslo...

  • 2 uker senere...

Er 45 og har fått lagt inn att eit befrukta egg i dag. (Råstoffet kjem frå meg og mannen min, men vi har fått litt hjelp til sjølve fusjonen.) Har møtt mange fordommar og fordømming på veg hit, men også mange postive innspel. Det var faktisk legen min som overtalde meg til å prøva. Mens to gynekologar eg møtte i dei inneiande rundane var heller negative. ("Eg er så ung at ikkje føler eg kan fordømma deg, men du må tenkja over dette sjølv.") Mormora mi blei gravid då ho var 40. Då var det 15 år sidan sist barn. Alle trudde ho hadde lagt på seg og kome i overgangsalderen. Og før det blei vanleg med prevensjon fekk kvinner alder så lenge kroppen tillet det. I og med at vi bruker eigne egg og eigen sæd tykkjer eg at naturen sjølv seier i frå om det er for seint eller ikkje. Uansett er det faktisk vår sak. Og vi har ein grei situasjon og god tid til å ta oss av eit barn. Men eg torer ikkje seia det til nokon eg kjenner før det blir synleg, trur eg!

Jeg har nå nådd 3 trimester,og magen er godt synlig for alle og enhver:-) Jeg bor på et lite sted,har bare bodd her noen år,og kjenner derfor ikke så mange.Men jeg har via min søster forstått at alle vet hvem jeg er,hehe!!!Og meningene er nok mange.På jobben tror jeg de syntes litt synd på meg,for dette var ikke planlagt.Og de på min alder(48 år) hadde barnebarn,eller koste seg med friheten de nå hadde.Men jeg har til nå blitt møtt med mye respekt,og iblant beundring.Og det rører meg veldig.Og dette er både fra unge og gamle.Ubehagelige kommentarer har det nok også vært,men de har jeg selv blitt spart for å høre.Og så sårbar som en føler seg,så er jeg veldig glad for det!

Nå teller meg og barna ned til lillegutts ankomst.Håper ukene flyr,for nå kjennes det godt.Denne fotballen på magen begynner å bli tung,og det "gamle bekkenet" mitt setter ikke så veldig stor pris på tyngden:-)Men blir fulgt godt opp,og har diskutert meg frem til en 80% sykemelding.Så jobber kun 2 halve dager i uken,noe som er helt fantastisk!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...