Tospråklig barn??

[cerababy]

Hei!

Vet ikke om dette emnet passer her, men jeg prøver likevel:-)

Snuppa her er nesten 14mnd, og vi bor i et engelskspråklig land. Jeg er hjemme med snuppa og snakker da bare norsk til henne hver dag, når faren er hjemme snakker vi engelsk. Dette må jo bli litt forvirrende for henne? Altså, hun er jo blid og fornøyd og skravler i vei, hennes første ord var faktisk 'hadet' og nå sier hun ta,ta og 'der' og mamma og dada. Jeg innbiller meg at hun kommer til å være tregere til å snakke siden hun jo lærer to språk?

 

Noen andre som har erfaringer, eller vet noe om dette??

Takker for svar:-)

[Anonym bruker]

http://www.forskning.no/artikler/2012/februar/313961

 

http://www.forskning.no/artikler/2009/april/217353

 

http://www.forskning.no/kortnytt/297142

[Anonym bruker]

Dere gjør det rett - OPOL, dvs one parent, one language. Du skal bare fortsette å snakke ditt språk og far sitt, hva dere har som fellesspråk er ett fett. Gi barnet ditt alt du har av din kulturarv, akkurat som far kan, og du har gitt det en kjempestart i verden - tospråklighet er så enkelt og så verdifullt. Ikke fortvil om hun i perioder svarer deg på engelsk, det vil gå opp og ned, men innen skolealder pleier det stabilisere seg. Lykke til!

hilsen tospråkligmamma som også har studert emnet.

[Gjest Antarctica]

Den nyeste utgaven av Aftenposten innsikt har fine artikler og språk og språklæring. Leste den i formiddag. Der sto det bl a at barna også klarer å skille mellom den tospråklige forelderen (deg, som kan både norsk og engelsk) og den ettspråklige (faren), og justerer følgelig sin språkbruk ved ikke å snakke norsk til ham, men likevel begge deler til deg.

 

Det sto også at det å være seinere til å snakke ikke er en ulempe - det tospråklige barnet skal bygge to hus samtidig, det ettspråklige kan sette kreftene inn på å bygge det ene. Ulempen er at man er "husløs" i litt lenger tid, siden det alltid drøyer lengre med å bygge to. Men fordelen er at man da resten av livet har to hus å velge mellom!

[Puppen og lillemor]

Snuppa vår - 18 måneder - lærer også både norsk og engelsk. Vi bor i Norge, men pappa'n er engelskspråklig. Jeg snakker norsk, han snakker engelsk og 'familiespråket' er engelsk.. Han snakker også ganske godt norsk..

 

Hun har en del ord nå, og det er desidert flest norske ord.. Men det kommer stadig flere engelske

 

Vi tenker minst mulig på dette og lar det bare gå sin naturlige gang

[magpie]

vi har også et tospråklig barn. Jeg er finsk mens pappaen er norsk (og vi bor i Norge). Jeg snakker bare finsk med sønnen når vi er aleina, men når vi er hjemme alle sammen hender det at jeg snakker litt norsk til han. Men merker at det blir mindre og mindre norsk Jeg var i utgangspunktet veldig bekymret for dette at jeg av og til pratet norsk til han, men snakket så med en språkforsker (som selv hadde tospråklige barn) og ho mente at det ikke er så farlig. Det som var viktig va at barnet får høre språket mest mulig og får mest mulig anledning til å bruke det.

 

Merket noen mnd siden at gutten reagerte (med enten sinne eller forundring) hvis jeg plutselig sa nåkka på norsk til han når vi var aleina. Hvis det er andre (norsk talende) til stede reagerer han ikje. Så dem klarer å skjønne bra mye bra tidlig

 

Gutten er bare 12 mnd så han har ikje så mange ord enda. "Ha det" var forresten første ordet hannes også

[cerababy]

Takk for kjempefine svar, og noen fine artikler der;-)