Hvor mye skal man presse seg, hva gjør du?

[Anonym bruker]

Er i uke 30. Er sykmeldt 20 pst. Har lang reisevei til jobb (2 t til sammen).

Men nå føler jeg meg Så sliten, men jeg har "ingen ting" å skylde på. Selvsagt, har litt vondt i bekkenet og mensmurringer og forkjøla, men ikke noe definitiv sykemeldingsgrunn. Er det prestisje å jobbe 80-100 frem til fødsel? Eller er det lov å være sliten og mer sykemeldt? Tenker mye på dette. Er også mye lei meg, pga tidligere depresjonsdiagnose, vet ikke om dette er tilbake eller hva det er. Får høre "å være gravid er ingen sykdom" og føler at jeg egentlig bør ta meg sammen og jobbe fullt. Hvorfor er det "ikke lov" å ta det med ro i dette samfunnet?

Frustrert nå...

 

signerer som anonym denne gangen...

[<3 2G <3]

Hei, snakk med legen din du, forklar h*n hvordan du har det,og dere finner sikkert ut av en plan sammen. Ønsker deg masse lykke til, dette går bra skal du se :-)

[MrsMilla]

Mener jobbing vs sykemelding i svangerskap ikke har noe med prestisje å gjøre, men om man er syk eller ikke.

Er man syk skal man være sykemeldt, er man frisk skal man jobbe.

 

Om man er sliten mener jeg det er andre ting enn nødvendigvis sykemelding som skal prøves ut først, for man er strengt tatt ikke syk.

Man kan eksempelvis endre på arbeidsoppgavene i heimen, altså at mannen tar over en god del (kanskje det meste), og man kan kutte litt ned på hva som er nødvendig av husvask etc, skaffe vaskehjelp etc.

 

Du skriver at du er forkjøla, og da er det vel normalt å ta noen egenmeldingsdager og holde senga til man er frisk.

[Ikkesåallerværst]

Ja, jeg tror det er prestisje i å jobbe minst 80% frem til perm. Klart det er lov å være sliten og mer sykmeldt! Hvis du er ekstra sårbar på grunn av tidligere depresjon, bør du jo først og fremst tenke på deg selv, babyen i magen og hvordan dere best kan ha det etter fødsel. Graviditet, fødsel og barseltid er sårbare perioder i livet som man ikke bør presse seg unødig i. Jeg snakker av erfaring. Før første mente jeg at graviditet ikke var noen sykdom og presset meg selv på jobb. Angret på det i etterkant, og dette svangerskapet har jeg i samråd med legen valgt annerledes. Resultat: bedre helse på meg under svangerskapet, noe som forhåpentligvis kommer både meg, babyen og storebror til gode etter fødsel.

[klarforèn]

Jeg tror det er en prestisje i å jobbe frem til fødsel. Og er man i fin form skal man jo det. Selv har jeg ikke sovet en hel natt på flere måneder og med bare en 4 timer hver natt holder jeg rett og slett ikke ut fem dager i uka med 7,5 timer jobb. Jeg jobber fremdeles 100%, men har fått tilrettelegging som gjør at jeg har endel hjemmekontor og kan ta meg en lur midt på dagen.

 

Skal det virkelig være sånn at så lenge man klarer å fullføre en arbeidsdag så skal man bruke resten av dagen og helgen på å komme seg for jobben er det viktigste i livet?

[Anonym bruker]

Det er jo virkelig ikke rart at man ikke klarer å holde tritt med det samme som før når man produserer en baby inni seg! Sykemeld deg! Du kommer til å få en bedre hverdag og jeg tror du trenger det....

[optimist77]

Jeg har termin 22. juni, ble sykmeldt slutten av januar og da bestemte fastlegen seg for at jeg skulle sykmeldes ut svangerskapet. Det kom veldig overraskende på meg, siden jeg er er arbeidsjern og syns det å være sykemeldt er "tabu". Men, jeg har vært utbrent og møtt den berømmelige veggen, så jeg har vært sykmeldt for en lang periode for tre år siden. Jeg ble sykmeldt pga blodtrykket, men, på neste kontroll var jeg friskmeldt. Hun sa hun valgte sykemelde meg siden hun var redd jeg skulle gå skikkelig på tryne FøR fødselen, ikke ha overskudd til barnet og at jeg av den grunn i værste fall ville få problemer med å komme tilbake etter endt svangerskapspermisjon. Jeg har veldig respekt det med å brenne kruttet, det er vondt, så selv om sykmeldinga FOR MEG satt langt inne, så ser jeg at dette er for mitt aller, aller beste

[Ikkesåallerværst]

Jeg har termin 22. juni, ble sykmeldt slutten av januar og da bestemte fastlegen seg for at jeg skulle sykmeldes ut svangerskapet. Det kom veldig overraskende på meg, siden jeg er er arbeidsjern og syns det å være sykemeldt er "tabu". Men, jeg har vært utbrent og møtt den berømmelige veggen, så jeg har vært sykmeldt for en lang periode for tre år siden. Jeg ble sykmeldt pga blodtrykket, men, på neste kontroll var jeg friskmeldt. Hun sa hun valgte sykemelde meg siden hun var redd jeg skulle gå skikkelig på tryne FøR fødselen, ikke ha overskudd til barnet og at jeg av den grunn i værste fall ville få problemer med å komme tilbake etter endt svangerskapspermisjon. Jeg har veldig respekt det med å brenne kruttet, det er vondt, så selv om sykmeldinga FOR MEG satt langt inne, så ser jeg at dette er for mitt aller, aller beste

 

Er det første barnet ditt? Du har en klok lege! Jeg hadde høyt bt hele forrige svangerskap. Begynte med det i dette også, men etter jeg ble sykmeldt har det bare sunket og nå er det normalt. Jeg fikk en skikkelig smell etter fødsel sist, og etter et år i jobb etter perm gikk jeg på en smell og ble delvis sykmeldt. Denne gangen blir det ikke sånn . Beklager altså, men dette her engasjerer meg sånn! Det skjer så mye fysisk, men også psykisk i svangerskap/fødsel/barseltid, at for en del av oss så blir det for tøft -selv om det ikke er en sykdom å være gravid (det er en tilstand )

[OptimistHoppa]

Jeg presser meg selv hardt om dagen for å klare å jobbe 50% helt til perm. Bare 4 uker igjen nå så tror det skal gå! For meg er det viktig å klare i hvert fall det etter at jeg var fulltidssykmeldt fra oktober og ut februar (langvarig ekstrem svangerskapskvalme). Nå er det vondter i mage/rygg og elendig pust/høy puls som gjør at jeg ikke jobber fullt. Fikk aldri igjen det vanlige overskuddet etter 4 måneder omgangssyke

 

Men det jeg innimellom reagerer på er gravide som forventer å fortsette i samme tempo på hjemmebane og sykemelder seg for å klare det. Er man sliten så mener jeg at man bør senke litt på tempoet på alle fronter. Kanskje ikke forvente å rundvaske huset hver uke, trene, besøke folk, løpe på konserter etc. etc. samtidig som man er sykmeldt fra jobb fordi man er sliten.

 

Jeg er i hvert fall avhengig av å senke fritidsnivået for å klare å jobbe litt - og det er det verdt for meg

 

Men HI, høres ut som du burde ta en prat med både legen din, arbeidsgiver og de rundt deg. Det er absolutt ikke verdt det hvis du går på en smell, men kanskje de rundt deg kan tilpasse litt for deg Alternativt er det bedre å trappe ned på stillingsbrøken må og klare å jobbe helt ut enn å bli fulltidssykmeldt fort. Utrolig hva noen få timer i uka kan gjøre

[♥(¯`°•.¸Skal jeg? Ja¸.•°´¯)♥]

Jeg jobbet 100% fram til jul, etter det ble jeg sykmeldt 20%. Hadde jeg ikke fått det hadde jeg møtt veggen. I dag har jeg igjen en uke på jobb før permisjon og hadde aldri greidd å jobbe 80% om ikke arbeidsgiver hadde tilrettelagt og de hjemme hadde tatt et grep, men jeg er glad for at jeg har greidd å være i jobb hele veien. Bøyer meg i støvet for de som har lagt tilrette både på jobb og "i heimen", for jobben min er en stor del av meg

Endret 29. april 2012 av ♥(¯`°•.¸Skal jeg? Ja¸.•°´¯)♥

[Anonym bruker]

Jeg har vært delvis sykemeldt i ca 2 mnd nå, er i uke 35. Har en tung jobb, med kun ståing og uten mulighet for pauser når jeg trenger det. Er også en ganske stressende jobb. Kjenner nå at kroppen sier ifra, og kvier meg til neste legetime hvor jeg vurderer full sykemld ut svangerskapet. Gruer meg til hva sjefen vil si dersom jeg ikke skal jobbe mer... Har jo et liv utenom jobben også med småbarn og hus som ikke får det stellet det trenger.... Ikke lett det her. Er ikke en sykdom å være gravid, men gud så tungt det er mot slutten!!

[live09]

Hver og en bør få kjenne på dette selv, uten å måtte forklare og unnskylde så mye. Alle graviditeter er forskjellig! Har hatt både svangerskap fra himmelen, med null sykefravær og topp form, til svangerskap hvor formen har vært veldig laber. Synd at så mange skal mene så mye om hva som er rett og galt for andre. Det er da ikke så svart-hvitt?

[Kosemosepose]

Har vært sykemeldt 100% siden uke 26-27, hadde bestemt meg for ågå tilbake på jobb neste uke, selc om jeg er temmelig dårlig i bekken og sover dårlig. Var hos legen på fredag og hun sa at nå var det hun som bestemte og jeg skulle gå hjem å hvile! Må bemerkes at jeg så ut so

et takras den dagen etter en søvnløs natt pluss forkjølelse!

 

Skulle bare ønske jeg klarte å slappe av hjemme - stresser og gjør altfor mye og blir dårligere... men klarer ikke la være å gjøre noe - er så mye som skal gjøres!!