Dere som har barn som lærer to språk samtidig

[Anonym bruker]

Hjemme snakker vi både norsk og engelsk siden pappa er fra England. Har møtt flere som mener at barn i tospråklige familier begynner å snakke senere. Stemmer det eller?

 

Hører gjerne erfaringer fra andre i lignende situasjon. Når sa h*n sitt første ord? Hele setninger?

[Nordisk]

Jeg lurer også på dette.

 

Samboeren min er også fra England, og vi venter vår første om seks uker.

 

Vi har tenkt på om det er best å "bare" snakke norsk hjemme i starten, eller om vi skal snakke både norsk og engelsk.

[Anonym bruker]

På helsestasjonen har jeg alltid fått høre at morsmålet bør læres først, og at man ikke skal blande språk. Det har vært godt å høre siden jeg alltid har hørt fra folk at jeg ikke skal lære ungene mine morsmålet mitt og at de bare bør lære norsk siden de bor i norge. ( både jeg og mannen min har samme morsmål)

[HeltPerfekt<3]

Her var ikke det tilfelle i det hele tatt! Jeg kommer fra Island og snakker dermed islandsk til mine barn. Den minste er bare tre måneder gammel, så han har selvsagt ikke begynt å snakke enda, men storesøster er 3 og et halvt og snakker en goooood del Jeg snakket norsk til henne fram til hun var 10 måneder, og byttet da over til islandsk, og hun har så absolutt ikke tatt skade av det Hun begynte å snakke omtrent når andre barn på hennes alder begynte (husker ikke hvor gammel hun var, men hun var ikke sent ute). I dag har hun et bedre ordforråd enn mange på hennes alder, og hun har veldig god ordforståelse.

Hun har bare kommet godt ut av det Hun forstår både norsk og islandsk, selv om hun hovedsakelig snakker norsk til meg, og når vi reiser hjem til min familie har hun veldig lett for å kommunisere med dem Jeg angrer ikke på at vi valgte å gjøre det sånn!

[Anonym bruker]

Nevøen min er tospråkelig og har hørt begge språk helt fra starten. Han er litt senere ute enn andre barn, men ikke noe som er et problem, kan like gjerne skyldes naturlige variasjoner.

 

Jeg har lest at dersom barnet skal ha mulighet til å lære begge språk like godt må det lære begge fra starten. Ellers vil det ofte slite litt med det som læres senere.

 

Har flere familier i min vennekrets med tospråkelige barn (engelsk, fransk, portugisisk) og alle har lært begge språk helt fra starten. Har aldri hørt at det har forårsaket problemer.

[♠️SparEss♠️]

Jeg har også hørt at barn som lærer to språk samtidig kan begynne å snakke senere. Derfor var jeg ekstra spent på det med språket når nr. 1 ble født.

 

Her snakker pappaen et annet språk og han brukt sitt språk konsekvent til lillemor. Pappaen og jeg snakker norsk sammen så hun får det andre språket bare fra han.

Vi ble overrasket da hun begynte å snakke tidlig. Hun snakket da mest norsk og gjør det fortsatt, men forstår pappaens språk 100% og bruker det av og til.

Hun begynte i barnehagen da hun var 18 mnd. og da hadde hun allerede begynt å snakke en del.

 

Hun er nå over 3 år og er over gjennomsnittet flink med språk. Bruker avanserte ord og har en fantastisk språkforståelse og setningsoppbygning. Barnehagen og helsestasjonen kommenterer dette ofte og blir imponert over hennes språkkunnskaper.

 

Blir spennende å se med nr. 2 nå om hun er like tidlig ute eller om hun er av dem som blir hengende litt etter pga. flere språk.

 

Da hun var rundt 2 1/2 år forstod hun at hun kunne to språk. At det det var forskjell på pappaen og mitt sitt språk og begynte å buke de hver for seg. En setning kan bestå av begge språkene, men hun vet hvilke ord som er norske og hvilke som er det andre språket.

 

Når barnet kommer er det viktig at pappaen snakker engelsk til barnet og er konsekvent på det. Her har barnet nesten aldri hørt pappaen snakke direkte til det på noe annet språk enn sitt eget og det tror jeg er viktig for innlæringen.

 

Må bare si at det er veldig spennende med flerspråklige barn og artig å følge med på utviklingen. Tror det er litt individuelt fra barn til barn, men flerspråklige barn har lov til å være litt senere på plass med språkutviklingen før man går inn å ser på om det er noe problem og om det skal settes i gang eventuelle tiltak for å fremme språkutviklingen.

[Anonym bruker]

Her var ikke det tilfelle i det hele tatt! Jeg kommer fra Island og snakker dermed islandsk til mine barn. Den minste er bare tre måneder gammel, så han har selvsagt ikke begynt å snakke enda, men storesøster er 3 og et halvt og snakker en goooood del Jeg snakket norsk til henne fram til hun var 10 måneder, og byttet da over til islandsk, og hun har så absolutt ikke tatt skade av det Hun begynte å snakke omtrent når andre barn på hennes alder begynte (husker ikke hvor gammel hun var, men hun var ikke sent ute). I dag har hun et bedre ordforråd enn mange på hennes alder, og hun har veldig god ordforståelse.

Hun har bare kommet godt ut av det Hun forstår både norsk og islandsk, selv om hun hovedsakelig snakker norsk til meg, og når vi reiser hjem til min familie har hun veldig lett for å kommunisere med dem Jeg angrer ikke på at vi valgte å gjøre det sånn!

 

Interesting Nå er snuppa her bare 7mnd foreløpig, men pappa'n og jeg veksler på å snakke norsk og engelsk til hverandre, og til henne, ettersom det er det som er naturlig for oss. Er bare redd for at jeg må vente leeenge på de første ordene; lengter etter å høre mamma første gang

[Anonym bruker]

#7 var HI

[Anonym bruker]

Det er jo mye bedre å snakke begge språkene hele tiden. Mor snakker norsk og far engelsk hvis det er slik! Forstår ikke hvorfor helsestasjonen fraråder dette?? De kan være litt tregere i begynnelsen, men de får jo så mye tilbake etter hvert!

 

http://www.aftenbladet.no/fritid/midten/article553937.ece#.T5xe2KNhiSM

[Anonym bruker]

Jeg har også hørt at barn som lærer to språk samtidig kan begynne å snakke senere. Derfor var jeg ekstra spent på det med språket når nr. 1 ble født.

 

Her snakker pappaen et annet språk og han brukt sitt språk konsekvent til lillemor. Pappaen og jeg snakker norsk sammen så hun får det andre språket bare fra han.

Vi ble overrasket da hun begynte å snakke tidlig. Hun snakket da mest norsk og gjør det fortsatt, men forstår pappaens språk 100% og bruker det av og til.

Hun begynte i barnehagen da hun var 18 mnd. og da hadde hun allerede begynt å snakke en del.

 

Hun er nå over 3 år og er over gjennomsnittet flink med språk. Bruker avanserte ord og har en fantastisk språkforståelse og setningsoppbygning. Barnehagen og helsestasjonen kommenterer dette ofte og blir imponert over hennes språkkunnskaper.

 

Blir spennende å se med nr. 2 nå om hun er like tidlig ute eller om hun er av dem som blir hengende litt etter pga. flere språk.

 

Da hun var rundt 2 1/2 år forstod hun at hun kunne to språk. At det det var forskjell på pappaen og mitt sitt språk og begynte å buke de hver for seg. En setning kan bestå av begge språkene, men hun vet hvilke ord som er norske og hvilke som er det andre språket.

 

Når barnet kommer er det viktig at pappaen snakker engelsk til barnet og er konsekvent på det. Her har barnet nesten aldri hørt pappaen snakke direkte til det på noe annet språk enn sitt eget og det tror jeg er viktig for innlæringen.

 

Må bare si at det er veldig spennende med flerspråklige barn og artig å følge med på utviklingen. Tror det er litt individuelt fra barn til barn, men flerspråklige barn har lov til å være litt senere på plass med språkutviklingen før man går inn å ser på om det er noe problem og om det skal settes i gang eventuelle tiltak for å fremme språkutviklingen.

 

Takk for at du deler din erfaring Meget interessant å lese. Gleder meg SÅ til min lille snuppe begynner å skravle på to språk

 

HI.

[Anonym bruker]

Det er jo mye bedre å snakke begge språkene hele tiden. Mor snakker norsk og far engelsk hvis det er slik! Forstår ikke hvorfor helsestasjonen fraråder dette?? De kan være litt tregere i begynnelsen, men de får jo så mye tilbake etter hvert!

 

http://www.aftenbladet.no/fritid/midten/article553937.ece#.T5xe2KNhiSM

 

Takk for link!

 

HI.

[Henriette2806]

Blir spennende å se hvordan d blir hos oss, da vi til daglig snakker 4 språk, jeg og barnefar snakker to språk med hverandre, men ingen av de er morsmålene våre.. Vi må nok kutte det ut, og en av oss (meg) må lære seg det ene språket.. Har heldigvis litt tid da, men det blir rart å bytte da, når vi har gjort det slik i 3 år.

[Anonym bruker]

Jeg har lest et sted at det ikke stemmee at barna er sene med språk om de er tospråklige, men vet ikke. Har tantebarn som er tospråklige og lært begge språk samtidig. En var tidlig med språk og den andre litt senere, men godt innenfor normalen.

[Anonym bruker]

Her har vi norsk og spsnsk (morsmålet mitt). Vi har alltid brukt både norsk og spansk fra fødselen av, barnet vårt begynte å snakke da det var 18 måneder. Er nå 3 år og snakker flyttig begge språk

[Anonym bruker]

Jeg har snakket både norsk og engelsk med barna mine fra de var født, selv om ingen av oss er engelske Dette både for å bruke og utvikle engelsken min og for at jeg ønsket at barna skulle beherske det internasjonale språket.

 

Nå er de 5 og 8 år og begge to snakker nesten like godt engelsk som norsk. Nå har vi en eller to dager i uka der vi snakker engelsk.

[Anonym bruker]

"Tospråklige barn får et bevisst forhold til språk – og tidligere enn andre barn. Og jo før de starter, jo flinkere blir de"

 

http://www.forskning.no/artikler/2012/februar/313961

[Anonym bruker]

Engelsk far her i huset også, vi har bodd både i england og norge. Mine foreldre snakker ikke engelsk, og i england snakker ingen i familien norsk.

 

Vi snakker engelsk hjemme og norsk når ikke far er der. Tror ikke de var spesielt seine. De snakker begge språk like bra, for snakker de ikke engelsk kan de ikke kommunisere med pappan sin, og snakker de ikke norsk kan de ikke snakke med de andre i barnehagen,

 

Det er vilkårlig hvilket språk de snakker med hverandre.

[Bustehue]

Jeg studerer logopedi og vi har lært at man ikke skal fraråde tospråklighet. Det er ofte veldig viktig for foreldrene å kunne snakke sitt morsmål til barnet sitt. Som oftest vil man ha lettere for å uttrykke følelser på sitt morsmål, og det er jo noe som er viktig for barnet å høre.

 

Den helsestasjonen som råder til å ikke "blande språk" har virkelig ikke peiling på språkutvikling og tospråklighet altså. I enkelte tilfeller, hvis det er snakk om barn med utviklingshemming f.eks. kan det være lurt å begrense det til ett språk til å begynne med i allefall, men som et generelt råd blir dette helt feil.

 

I tillegg har jeg lært at det er helt vanlig at tospråklige barn virker å være senere ute enn enspråklige. De har jo tross alt mer de skal lære på den samme tiden. Ofte vil de raskt ta igjen jevnaldrende.

[Aliena]

Min tospråklige gutt var ikke senere enn normalt med å begynne å snakke, og han snakker bedre norsk enn mange av de eldre barna i barnehagen.

[Gjest yrild]

Våre barn vokser opp med tre språk og lillemann på tre var ikke senere ute enn barn i vår omgangskrets (egentlig tvert imot!).

 

Han snakker foreløpig bra både mammas og pappas språk, imens landsspråket er litt svakere.

 

Vi ble anbefalt at alle snakker det språket de kan best og at hvis et språk på lengere sikt er svakere må man bare sørge for mer eksponering av det språket.

[OnTheRun]

Norsk og engelsk her, nr 1 var ganske sen med å prate, nr to veldig tidlig. Merker at nr to har generelt bedre gehør og språkøre, så her ligger nok forskjellen mer hos ungene selv enn i at de lærer to språk.

[Anonym bruker]

Til oss er det er intet mindre enn 4 språk som går igjen daglig. Jeg og mannen har begge barn fra tidligere, jeg snakker norsk med mine, han snakker et annet språk med sine, jeg og han snakker engelks sammen og pappan til mine unger snakker et helt annet språk med ungene våres igjen. Så ja, for mine unger blir det 4 språk, for hans unger blir det 3.

Men det blir jo hovedsaklig at mine unger lærer norsk og pappans språk, han unger norsk og hans språk. Det går helt fint, selv om min eldste har vært senere enn vanlig til å begynne å snakke.

[Anonym bruker]

Tospråklig oppvekst gir språksterke barn. Trodd alle visste dette?

[Anonym bruker]

Hjemme snakker vi både norsk og engelsk siden pappa er fra England. Har møtt flere som mener at barn i tospråklige familier begynner å snakke senere. Stemmer det eller?

 

Hører gjerne erfaringer fra andre i lignende situasjon. Når sa h*n sitt første ord? Hele setninger?

 

Tantebarnet mitt er trespråklig og snakket tre ords setninger når hun var bare så vidt året.

Mitt barn er tospråklig, hun begynte med noen få ord når hun var litt over året men snakket ikke før hun var nærmere tre. men da gikk hun fra å si kun mamma og andre småord til å snakke fulle setninger på begge språk på under en mnd.

 

Jeg tror det kommer en del an på hva barnets styrke er også, noen er mer språklig sterke en andre i forhold til lære seg å kommunisere på et eller flere språk, mens andre bruker tid på å lære.

Men det er klart et flerspråklig barn må jobber mer med å sette ting på plass i hodet i forhold til at den lærer to ord for hver ting. Og to muligens helt forskjellige måter å prate/bygge setninger

[Gjøkeredet③]

Mine snakker norsk og engelsk.

Jeg snakker norsk med de og pappan snakker engelsk. Også snakker jeg og pappan engelsk oss i mellom, og det lille de ser på TV/film er på engelsk.

Førstemann var veldig sen med språket. Han er nå over 3 snakker begge språk "like godt" men ikke rent.

Lillebror på 2 merker jeg er kommet lengre enn broren var på samme alder, så det blir spennende å se utviklingen hans