har dere støtte av de nærmeste?

[("ᴥ")trollmor.og.♪♫♫trollunge]

selv er jeg i den heldige situasjonen at de rundt meg er delaktige i dette noe som føles veldig godt for meg selv om det kommer masse spørsmål av og til ;-)

 

har dere delt dette med andre og er de støttende?

[Gjest meg mamma?]

selv er jeg i den heldige situasjonen at de rundt meg er delaktige i dette noe som føles veldig godt for meg selv om det kommer masse spørsmål av og til ;-)

 

har dere delt dette med andre og er de støttende?

 

Jeg har en venninne som støtter meg fullt ut, en mamma som ikke støtter meg og en venninne som ikke vil ha noe med meg å gjøre lenger siden jeg velger å få barn alene.

[utålmodig-11]

Ja, heldigvis. Jeg var veldig nervøs da jeg skulle fortelle det, og ble både overrasket og lettet da mamma sa dette hadde hun ventet på i flere år!

 

Jeg har ei venninne som mener at et barn skal ha både en mor og far, og som derfor ikke ønsker å gjøre det samme som meg. Men hun har likevel gratulert meg med graviditeten, og jeg tror ikke forholdet mellom oss kommer til å endres pga dette.

 

Det er noen som har vært kritiske med en gang jeg fortalte det, men det bunner mer i praktiske bekymringer. Vi har pratet om det, og de skjønner hvor sterkt jeg ønsker det, at jeg har tenkt mye på det, og gir meg den støtten jeg trenger :-)

 

Til meg mamma?: Synes det var trist å lese at din mor ikke støtter deg, håper det endrer seg når barnet kommer!

Og hvis din venninne ikke vil ha mer med deg å gjøre pga dette, kan hun ikke være mye til venninne, det er jo bare tragisk!

Bra du i alle fall har én person som støtter deg, det er godt å ha i denne prosessen :-)

[("ᴥ")trollmor.og.♪♫♫trollunge]

Til meg mamma?: som utålmodig over her skriver kan jo dette endre seg siden? men jeg skjønner at det må være veldig tungt å være uten støtte fra de som skal stå en nærmest.

 

da jeg ble gravid meg den første var dette noe min mor ikke ville kommentere eller høre noe spesielt om, men etter hvert ble det klart at hun så sterkt frem til å bli bestemor igjen ;-)

nå da jeg er igang med å prøve å skaffe et søsken er hun udelt positiv og deler dette med alle rundt seg. håper det blir slik for deg også!

 

Uansett så er det verdt nesten alt å bli mamma. jeg trodde ikke det var mulig å bli mer glad i jenta mi enn jeg er, men hver dag kjenner jeg at jeg elsker henne høyere og høyere. om jeg ikke lykkes i å skaffe henne et søsken så er jeg så uendelig takknemlig for henne jeg har <3

 

Jeg håper at alle som virkelig vil bli mamma å som har tenkt godt igjennom dette lykkes, for det å få et barn er verdt det meste.

[Tidenerinne]

Jeg har 2 venninner og en søster som vet om planene mine. Disse støtter meg fullt ut. Det er få av familien min og venner jeg forventer meg negative reaksjoner fra, så håper jeg ikke får noen overraskelser med at noen helt uventet reagerer negativt. Men uansett så er jeg litt forberedt på at det kan skje, men er veldig trygg på valget mitt og tror ikke jeg kommer til å ta det så altfor tungt.

Jeg har ikke tenkt til å fortelle noen om en evt. graviditet før jeg er rundt 12 uker, da jeg har mistet før og er redd det skal skje igjen.

[Gjest meg mamma?]

Takk for gode ord utålmodig-11 og trollmor og... (var for vrient nick )

 

Håper og tror at mamma endrer hvis jeg skulle være så heldig å få barn. Jeg vet jo at det hun ønsker seg aller mest er å bli mormor (jeg er eneste datter), tror nok bare det kom som er sjokk på hun. Jeg har aldri fortalt at jeg ønsker barn, det ønsket har jeg gjemt langt langt inne.

 

Hun er av den "gamle skolen" hvor man skal være kjernefamilie og ikke skille seg osv. Det er vel ikke det at hun ikke støtter meg, men at hun er bekymret for fremtiden. Hun lurer på om jeg er klar til å møte alle fordommer, alene om alt ansvar og økonomi. Bekymret fordi hun ikke vil klare å stille opp like mye for meg som hun har gjort for mine søsken, fordi hun er ikke så sprek lenger. Du kommer aldri til å få sove lenge mer sa hun til meg

Vi har ikke snakket sammen om det siden den kvelden jeg fortalte det.

 

Jeg tror alikavel at et barn vil veie opp for alt negativt jeg møter nå

 

 

Venninna mi var ikke så god venninne alikavel viste det seg, da vet jeg ihvertfall det.

[lycine]

Jeg er heldig nok til å ha mange som støtter meg. Foreldrene mine, søskenene mine, vennene mine og kollegaene mine støtter meg alle sammen, noe som gjør at det er mulig å organisere hundepass når jeg reiser til Danmark, fri fra jobben på kort varsel og har noen å snakke med hele tiden. Jeg skal til Danmark en av de neste dagene, og det er nokså mange som er nyskjerring på hvordan det går. Det er en veldig støtte. Eksen støtter meg også, han mener jeg blir en bedre mor alene enn foreldre sammen med han.

[KLP <3spire<3]

Jeg er så heldig at jeg har full støtte fra familie og venner

 

Min pappa har vært en ekstra stor støtte for meg hele mitt liv, han har stått "stand by my side" på oppturer og nedturer, han døde brått fra oss for 3 uker siden og det er bare så ubeskrivelig vondt at han som gledet seg så masse til å bli bestefar, ikke får oppleve å være her når barnebarnet hans kommer til verden :'(

Savner han masse!

 

Så lenge familie og venner støtter meg, bryr jeg meg lite om hva andre mener.

 

Håper dere som opplever familie/venner som er skeptiske, at de endrer mening.

 

Lykke til med voksende mage