gravid med ''pulekompis''

[18årgravid]

hei folkens.

jeg er 18 år, fant ut i går at jeg er gravid med ''pulekompisen'' min. har regnet tilbake på dette og har kommet frem til at jeg er 6-7 uker på vei. fortalte det til han med en gang. føler ikke at jeg kjenner han noe godt siden vi bare har vært med hverandre tre ganger.

 

han tok det ikke så bra først, men samtidig ikke helt ille heller. så presterte han å si at han ble kvalm og måtte spy, jeg ble så lei meg at jeg la bare på. etter dette ringte han meg 9 ganger og sendte meldinger og spurte om det gikk bra..

 

vi har snakket MYE idag.. han vil jeg skal ta abort, men tvinger meg ikke. jeg sa at uansett hva jeg bestemmer meg for er jeg innstilt på å være alene om dette og alt annet er bare et pluss egentlig.

 

han sier han føler et vist ansvar og at vi er to om dette..

 

jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre.. klarer ikke danne meg en mening om hva jeg vil heller, føler at uansett hvor mye jeg tenker glemmer jeg det jeg tenkte 2 minutter senere og må begynne på nytt..

[Anonym bruker]

lol

[Anonym bruker]

Jeg var akkurat i samme situasjon som deg for noen måneder siden. Helt identisk faktisk... Så jeg forstår hvor vanskelig dette kan være... Jeg hadde allerede et barn fra før, og lengselen etter et barn til var faktisk stor. Han tok det veldig bra, men ønsket helst at jeg tok abort. Men det var mitt valg.

Jeg valgte å ikke beholde, det var et utrolig vanskelig valg, og angret faktisk sterkt noen dager!

Men nå går det mye bedre, og jeg føler jeg tok det riktig valget.

Men det kan jo være at du velger noe annet.

 

Følg magefølelsen din... Hva føler du er det riktige? ligger alt til rette for at du klarer dette alene?

 

Lykke til!

[18årgravid]

det som er så merkelig er at jeg klarer ikke danne noe mening om dette.. det er helt tomt rett og slett.. uansett hvor mye jeg tenker så blir jeg ikke noe klokere..

 

har alltid vært HELT i mot abort, men når man sitter her selg med valget så vet jeg ikke lengere altså..

 

hodet mitt er innstilt på å gjøre ting alene, både aborten og beholde.. Alt ligger ikke til rette.. har ikke fullført vgs , er vel det som bekymrer meg mest. men ellers så har jeg jobb og slikt..

[Anonym bruker]

Ta deg en telefon til amathea du. Kanskje det kan hjelpe? De er der nettopp for personer som deg, som er i en slik situasjon. Det hjelper nok å få pratet litt med dem. Du har jo enda noen uker på å finne utav ting, som også er bra.

http://www.amathea.n...x.aspx?cat=1003

[Lillababy]

Eg trur atsidan du alltid har vore i mot abort. Så er det store sjansar for at du vil angra og få det vansekelg om du tar abort. Du er ung, men å vera ung og mangla utdanning er ingen grunn til å ikkje kunne bli ei god mamma. Prøv å lesa litt om svangerskap, kva som skjer i dei ulike vekene, det finn du her inne. Så ser du alt som skjer med den vesle. Ein vidunderlig liten skapning som er ein del av deg. Lukke til

[18årgravid]

tusen takk for svar alle sammen !

 

har idag snakket med min mot, noe som kostet meg mange kalorier. men fikk et greit svar , eple detter ikke så langt fra stammen(hun fikk meg når hun var 18 år)

hun støtter meg, noe som er herlig å tenke på.

 

barnefaren der i mot er mere og mere for abort og spør meg ganske ofte om jeg har bestemt meg.. han er en utrolig snill og fornuftig gutt og jeg skjønner at han er redd. han har enda mye utdanning igjen før han er ferdig, noe som han tenker mye på.

men det virker som at han vil ta del i dette uansett da han sir det er hannes ansvar og.

 

takk for tipset, skal prøve å ringe så jeg kanskje klarer å danne meg en mening