BLIR GALEN !!!

[Anonym bruker]

Har ei datter på 5 år, hun er såpass sta og trassig at jeg snart klikker.

Det er ikke en eneste dag,der vi ikke er de siste inn i bhg,FORDI hun nekter å kle på seg, hun slenger seg ned, hyler og skriker og nekter all form for sammarbeid.

I tilegg så elsker hun å plage storebroren,slik at morgenene her i huset er helt forferdelige. Jeg savner og misunner alle som har de rolige gode morgenene jeg engang hadde.

 

Er mange dager der jeg lar vær å vekke henne,slik at meg og storebror kan spise frokost i rolige fine stunder,og stelle han og få han avgårde på skolen.Før hun begynner å styre.

 

Er lettere frustrert.

 

Noen som har gode ideeer til hva jeg kan gjøre ?

 

Og nei, timeout hjelper ikke, ta vekk goder hjelper ikke.. Hun bryr seg ikke litt engang..

[Anonym bruker]

Hvis hun ikke vil kle seg, lever henne i pysjen.

Hvis hun ikke vil spise, la henne gå sulten.

Plager hun broren, send henne på rommet.

Forklar henne når hun er rolig at dette er de nye reglene.

Ikke mas på henne, si en gang at nå må du kle deg eller nå er det frokost. Hvis ikke tar du henne bare ut i bilen som hun er.

Plager hun broren, ta henne i hånda og rett inn på rommet. Ikke gi oppmerksomhet.

 

 

[Anonym bruker]

Enig med hun over her. Det hele koker ned til at hun har funnet en måte å få oppmerksomhet på. Samme for henne om den er negativ, bare hun får den.

 

Barn responderer godt på tydelige signaler og konsekvenser. Sett ned husregler for henne som hun må følge, og forklar henne konsekvensene om de ikke følges. Time-out og ta vekk goder hjelper. Du må bare være konsekvent og gå på de godene som betyr noe for henne.

 

For det første så kan hun ikke ha mange leker (goder). Be henne velge 5-8 stk som hun kan ha de neste 3 mnd. Da svir det nemlig om 1 eller flere leker blir tatt vekk. Det gjør det ikke om hun har overflod. Og goder som tv og lørdagsgodt pleier også å svi ganske godt på de fleste barn.

 

Er hun vrang, så gi henne 1 advarsel, og hører hun ikke da så sett henne i skammekroken eller send henne ut av rommet uten å gi henne noe som helst oppmerksomhet. Men hun må vite at hun må si unnskyld og oppføre seg for å bli tatt inn i varmen igjen. Skal vedde på at hun vil innordne seg når hun ser at storebror får all oppmerksomheten din og dere leker fint sammen.

 

Det er deg hun tvinner rundt lillefingeren sin, det er deg hun treffer hardt når hun er vrang, fordi det er deg som til stadighet gir etter for henne. Hun respekterer deg ikke fordi du ikke er an autoritetsperson hun må respektere. Du gir opp, og hun slipper unna med all den dårlige oppførselen, for hun får det som betyr mest: din oppmerksomhet.

[Mineto]

Hjelpes anonym...

 

Datteren til TS har rett og slett funnet ut at hun kan gjøre som hun vil. Bestemme selv, og i tillegg få mammas fulle oppmerksomhet. Dette er da bare helt normalt og sånn det skal være. Det å ta fra goder (som dere kaller det) er jo bare fullstendig fantasiløst og dere viser da ingen vilje til å ville se barnet. Eller til å ville samarbeide med henne. Hun vil bli sett!

 

Du må gjerne sette grenser. La henne f.eks velge mellom to goder, la henne hyle og gråte som bare det ikke er bra nok valg muligheter, men ikke straff henne! Hva skal hun straffes for? Fordi hun har egen vilje?

 

Legg inn 15 min ekstra på morgenen og se hva som skjer. Får hun et "anfall" fordi hun ikke vil ha på seg ditt eller datt, kan du bare si: du kan velge mellom den rosa eller røde buksa. Kom ned til meg da du har bestemt deg. Jeg vil ikke krangle med deg nå, jeg vil spise frokost:-) og så går du og spiser frokost. Selv om detcraser der oppe. Jeg garanterer deg at jenta etter en liten stund kommer ned med den røde buksa i hånden og ber om hjelp til å kle på seg.

 

Det handler bare om å ta seg tid, snakke med barnet, si at man ser at det erlei seg, trøste, fortelle at det er ok å bestemme litt selv, men at mamma noen ganger vet best;-) og heller ikke kan bruke en time på å kle på.

 

Bråk skal man jo ha... Det er bare litt slitsomt:-)

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Enig med Mineto!

 

Straff som skammekrok og ta vekk leker og lørdagsgodt er ikke noe som hjelper i trassalderen. Bare tålmodighet, tålmodighet og enda litt mer tålmodighet. Ikke bli sint, snakk rolig med barnet og forklar hvorfor man må i barnehagen, hvorfor hun må kle på seg etc. Gi henne gjerne en kos ekstra helt impulsivt eller hold rundt henne når hun er helt vrang. La henne bestemme og hjelpe til litt, for eksempel hva dere skal ha til middag en dag, spør henne hva hun synes dere skal kjøpe av frukt på butikken, spør om hun kan hjelpe deg med maten etc. Min datter er som din jente, hun har ekstra behov for nærhet og trygghet, fant vi ut. Hun er håpløs ennå, men man må bare prøve å holde motet oppe og ikke klikke helt i vinkel...

[lille sprelle]

Nå har jeg overhode ikke de problemene som du beskriver, men jeg har faktisk av og til sutret like mye som barnet når hun har sutret, til barnets store forundring og så har vi ledd godt. Det har løst opp situasjonen og hun har da "sett" hvordan hun oppfører seg.

 

Tydelighet og avtaler er en nøkkel. En gang hun er i godt modus: Spør henne hvordan hun ønsker seg en morgen og si hvordan du ønsker deg den. Det kan hende at det er en liten ting som gjør at det "vipper" for henne og som du lett kan gå med på å gjøre annerledes.

[vidundermamma]

Har ei datter på 5 år, hun er såpass sta og trassig at jeg snart klikker.

Det er ikke en eneste dag,der vi ikke er de siste inn i bhg,FORDI hun nekter å kle på seg, hun slenger seg ned, hyler og skriker og nekter all form for sammarbeid.

I tilegg så elsker hun å plage storebroren,slik at morgenene her i huset er helt forferdelige. Jeg savner og misunner alle som har de rolige gode morgenene jeg engang hadde.

 

Er mange dager der jeg lar vær å vekke henne,slik at meg og storebror kan spise frokost i rolige fine stunder,og stelle han og få han avgårde på skolen.Før hun begynner å styre.

 

Er lettere frustrert.

 

Noen som har gode ideeer til hva jeg kan gjøre ?

 

Og nei, timeout hjelper ikke, ta vekk goder hjelper ikke.. Hun bryr seg ikke litt engang..

 

Hei! Grunnen til at timeout ikke fungerer er at det kun virker på barn som allerede er veloppdragne(...), som en lett påminnelse om å fortsette å oppføre seg pent. Denne saken her er litt mer voldsom. Ta vekk goder er heller ikke overtalende nok. Som regel vil barnet da bare finne noe annet som erstatter det gode du har fjernet. Så det spiller liten rolle for henne. Barn må overtales til å samarbeide. Man må motivere de. Og i dette tilfellet ser det ut som om du fortviler mer over oppførselen enn det datteren din gjør. Hun synes sikkert det er helt greit. Hun fortviler ikke over dette. Dessuten er får hun jo mye oppmerksomhet (og broren ingen - det kan jo være en faktor). Men hovedproblemet er at hun ikke respekterer din autoritet. Og det er viktig at hun gjør. Og som sagt. For at hun skal endre atferd må du sørge for at hun fortviler, ikke du. Det er ikke du som trenger å forandre deg, men henne. Fortvilelsesprinsippet: fortvil ikke over noe ditt barn gjør eller feiler å gjøre, så lenge barnet er fullstendig i stand til å fortvile over det selv... I korttidsperspektiv, kan du jo si at om du ikke kler på deg, og det raskt, så kommer du til å gå i barnehagen i pysjamasen. Sannsynligvis vil hun kle på seg. Om nødvendig ville jeg tatt barnet og klærne hennes og satt henne i baksete på bilen og reist avgårde. Om nødvendig ville jeg båret henne inn i barnehagen. Men som sagt blir dette bare en korttidsløsning. Så for å få en slutt på dette ville jeg fortalt prinsesse Vilikke når hun kom hjem fra barnehagen at som et resultat av at hun ikke hørte om morgenen, vil måtte tilbringe resten av dagen på rommet sitt, og legge seg rett etter middag. Og se henne inn i øynene og si: Og slik kommer det til å være fra nå av, lille venn. Når du trosser meg, så spiller det ingen roller om du gjør hva jeg sier eller ikke, det vil få konsekvenser.

Problemet er at hun ikke respekterer din autoritet. Det er helt naturlig for de aller minste å reagere slik, men har blitt mer og mer vanlig blant større barn også, fordi vi ikke gjør som man gjorde før i tiden. Sørget for at den første protesten var den siste. At om ikke voksne kunne oppføre seg slik, så kunne ikke barn det heller. Og barn ble fortere voksne og ansvarlige før, enn hva de blir nå...en 5 åring som våger å protestere mot morens autoritet, kan godt bli til en fjortenåring som ber mora hoppe i sjøen og trekke pusten dypt... Dette må få en slutt, ikke for en mors beste, men for barnets beste. Forskning viser at de mest veloppdragne barna også er de mest veltipassede og lykkelige barna, og disse barna har foreldre som elsker dem uten betingelse og disiplinerer dem kraftfullt og bestemt. Så det er i barnets beste interesse og være veloppdragen. Det handler om å lære barna hvordan den virkelige verden fungerer. Bedre å finne det ut som barn, enn som voksen, at når man ikke respekterer autoriteter så får det konsevenser... Og husk: du trenger ikke fortvile, la barnet fortvile, så kan du nyte ettermiddagen istedet. Hun kommer sikkert til å protestere og klage osv.. men det er bare et tegn på at du gjør noe som fungerer : ) Si fra om det lykkes!

[Mineto]

Har ei datter på 5 år, hun er såpass sta og trassig at jeg snart klikker.

Det er ikke en eneste dag,der vi ikke er de siste inn i bhg,FORDI hun nekter å kle på seg, hun slenger seg ned, hyler og skriker og nekter all form for sammarbeid.

I tilegg så elsker hun å plage storebroren,slik at morgenene her i huset er helt forferdelige. Jeg savner og misunner alle som har de rolige gode morgenene jeg engang hadde.

 

Er mange dager der jeg lar vær å vekke henne,slik at meg og storebror kan spise frokost i rolige fine stunder,og stelle han og få han avgårde på skolen.Før hun begynner å styre.

 

Er lettere frustrert.

 

Noen som har gode ideeer til hva jeg kan gjøre ?

 

Og nei, timeout hjelper ikke, ta vekk goder hjelper ikke.. Hun bryr seg ikke litt engang..

 

Hei! Grunnen til at timeout ikke fungerer er at det kun virker på barn som allerede er veloppdragne(...), som en lett påminnelse om å fortsette å oppføre seg pent. Denne saken her er litt mer voldsom. Ta vekk goder er heller ikke overtalende nok. Som regel vil barnet da bare finne noe annet som erstatter det gode du har fjernet. Så det spiller liten rolle for henne. Barn må overtales til å samarbeide. Man må motivere de. Og i dette tilfellet ser det ut som om du fortviler mer over oppførselen enn det datteren din gjør. Hun synes sikkert det er helt greit. Hun fortviler ikke over dette. Dessuten er får hun jo mye oppmerksomhet (og broren ingen - det kan jo være en faktor). Men hovedproblemet er at hun ikke respekterer din autoritet. Og det er viktig at hun gjør. Og som sagt. For at hun skal endre atferd må du sørge for at hun fortviler, ikke du. Det er ikke du som trenger å forandre deg, men henne. Fortvilelsesprinsippet: fortvil ikke over noe ditt barn gjør eller feiler å gjøre, så lenge barnet er fullstendig i stand til å fortvile over det selv... I korttidsperspektiv, kan du jo si at om du ikke kler på deg, og det raskt, så kommer du til å gå i barnehagen i pysjamasen. Sannsynligvis vil hun kle på seg. Om nødvendig ville jeg tatt barnet og klærne hennes og satt henne i baksete på bilen og reist avgårde. Om nødvendig ville jeg båret henne inn i barnehagen. Men som sagt blir dette bare en korttidsløsning. Så for å få en slutt på dette ville jeg fortalt prinsesse Vilikke når hun kom hjem fra barnehagen at som et resultat av at hun ikke hørte om morgenen, vil måtte tilbringe resten av dagen på rommet sitt, og legge seg rett etter middag. Og se henne inn i øynene og si: Og slik kommer det til å være fra nå av, lille venn. Når du trosser meg, så spiller det ingen roller om du gjør hva jeg sier eller ikke, det vil få konsekvenser.

Problemet er at hun ikke respekterer din autoritet. Det er helt naturlig for de aller minste å reagere slik, men har blitt mer og mer vanlig blant større barn også, fordi vi ikke gjør som man gjorde før i tiden. Sørget for at den første protesten var den siste. At om ikke voksne kunne oppføre seg slik, så kunne ikke barn det heller. Og barn ble fortere voksne og ansvarlige før, enn hva de blir nå...en 5 åring som våger å protestere mot morens autoritet, kan godt bli til en fjortenåring som ber mora hoppe i sjøen og trekke pusten dypt... Dette må få en slutt, ikke for en mors beste, men for barnets beste. Forskning viser at de mest veloppdragne barna også er de mest veltipassede og lykkelige barna, og disse barna har foreldre som elsker dem uten betingelse og disiplinerer dem kraftfullt og bestemt. Så det er i barnets beste interesse og være veloppdragen. Det handler om å lære barna hvordan den virkelige verden fungerer. Bedre å finne det ut som barn, enn som voksen, at når man ikke respekterer autoriteter så får det konsevenser... Og husk: du trenger ikke fortvile, la barnet fortvile, så kan du nyte ettermiddagen istedet. Hun kommer sikkert til å protestere og klage osv.. men det er bare et tegn på at du gjør noe som fungerer : ) Si fra om det lykkes!

 

Hvilken kultur er dette hentet fra? Trist og farlig. Og ikke minst fullstendig fremmed for meg.

 

Disiplinert? Kraftfullt? Er det små soldater vi oppdrar eller mennesker med egne grenser og følelser? "veloppdragne barn" er blant det farligste og skumleste jeg ser.

 

Foreldrene tar styring og lærer bort som de lever. Med der menes det ikke at det finnes ett sett med regler for voksne og et annet for barna.

 

Blir du sent på rommet ditt med beskjed om å befinne deg der resten av kvelden, om du ikke kler på deg i den takt mannen din mener er best?

 

Huff og huff