Beg. på nytt forsøk denne uken - noen andre her inne?

[Philomele]

Kjære alle sammen her inne.

 

Jeg begynner på nytt ivf-forsøk i slutten av denne uken og synes det hadde vært hyggelig å høre om det er andre som også setter i gang snart.:-)

 

Jeg skal ha kort nedregulering, og hvis jeg følger min vanlige rytme, blir det uttak og innsett inn uke nitten.

 

Ea og ed'ere som også sparker i gang nå - gi lyd fra dere også!:-)

 

Stor klem til alle;-)

[Pilou]

Kjære Philomele

 

Jeg ønsker deg lykke lykke til!

 

Jeg skal ikke igang nå men ville bare si jeg følger med:)

 

Hvordan går det enn så lenge?

 

Pilou

[Philomele]

Kjære Pilou

 

Så hyggelig å høre fra deg! :-)

Jeg har tenkt på deg og lurt på hvordan det går, så det var veldig fint med et livstegn.

 

Innlegget ditt gjorde dypt inntrykk på meg, ikke minst fordi jeg selv er i en lignende situasjon, og jeg kjente meg veldig godt igjen i den uroen og rådvillheten du så fint beskrev.

Noen ganger er denne prosessen bare ren fortvilelse for meg. Og jeg bekymrer meg for så mye. Finansieringen av forsøkene er en utfordring..

Og tanken på å kanskje måtte leve resten av livet uten min egen familie......

 

Jeg har også hatt noen negative reaksjoner fra andre mennesker. For noen dager siden var det en venninne som sa at jeg ikke kunne kalle meg kvinne før jeg har født et barn.....

Jeg føler meg allerede som mor til det barnet jeg mistet i sa'en, men det er jo ikke så lett å få sagt det i en sånn situasjon....

Noen ganger kan folk være veldig ubetenksomme.

 

Nå skal jeg som sagt i gang med et nytt ivf-forsøk, mot alle odds, mot all statistikk holdt jeg på å si. Det er bare det at ønsket om å bli mor til et levende barn er så sterkt.;-)

Jeg tenker fremdeles mye på ea/ed, og vakler mellom å bruke opp den tre-pakken jeg allerede har kjøpt og å skifte til ea/ed når jeg er ferdig med forsøk nr. to. Føler meg fryktelig bekymret for det forsøket jeg skal i gang med, og selvfølgelig er tr forsinket denne gangen.;-)

 

Men hvordan går det egentlig med deg, Pilou?

Sist gang jeg snakket med deg var du veldig fortvilet. Hvilke tanker gjør du deg om veien videre for deg?

Og hvordan har du det egentlig?

 

Stor klem fra Philomele

[Gjest meg mamma?]

 

Jeg har også hatt noen negative reaksjoner fra andre mennesker. For noen dager siden var det en venninne som sa at jeg ikke kunne kalle meg kvinne før jeg har født et barn.....

Jeg føler meg allerede som mor til det barnet jeg mistet i sa'en, men det er jo ikke så lett å få sagt det i en sånn situasjon....

Noen ganger kan folk være veldig ubetenksomme.

 

 

Det synes jeg rett og slett var slemt sagt. Noen ganger så lurer jeg på hva folk tenker med.

Lykke til med nytt forsøk

[Tidenerinne]

Lykke til med nytt forsøk, krysser fingrene for at det lykkes denne gangen Philomele!

 

Jeg har begynt å teste i dag, venter på eggløsning og min første inseminering. Jeg krysser fingrene for at jeg får positiv test senest tirsdag, hvis ikke får jeg ikke reist denne syklusen pga jobb

[Pilou]

Kjære Philomele

 

Først en stor takk for at du svarer og gir en slik flott og fin stemme utad av denne situasjonen som veldig mange kvinner befinner seg i. Jeg har lest meg nedover trådene her.

 

Det er en fortvilelse, sorg og et stort “hva galt har jeg gjort? “som bunner i så meget. Man kan føle livet gikk fra en og spørsmålet ligger tykt i luften; Hva skjedde? Hvorfor skjedde dette meg? Har jeg selv levd som et barn uten å tenke? Hvilke faktorer er det som har gjort at jeg våkner opp om morgenen og ikke har det jeg aller mest vil ha i mitt liv? Drømte jeg om den store familien da jeg var 20? Hvorfor gjorde jeg ingenting med den drømmen? Hvorfor lot jeg meg drive med av dårlige menn når gode sto på siden for å ta meg imot med begge armer? Hvorfor har jeg gjort de valg jeg har gjort? Er det slik at det fins en tid for alt? Og at noen tider har simpelthen bare smuldret bort? Hva gjorde jeg så i den tiden som smuldret bort? Den tiden som jeg skulle ha tenkt meg om hva som betydde noe, og der skulle jeg ha gått for det jeg ville ha: Ha barn, leve med barn, se dem vokse opp, vite at man ga mening, hadde mening.

 

Jeg tror det viktigste av alt akkurat nå Philomele er; dette sier jeg for jeg kjenner dette meget godt selv, din rådvillighet og fortvilelse og redsel for å aldri ville oppleve å få barn selv. Kan man klare å sette det til siden og kjempe kampen om ønsket av det største av alt med positiv bravur, den ene foten foran den andre hele tiden? Ja det kan man!

 

Hvis man klarer å se fremover isteden for bakover og føle at jo verden er fremdeles for meg , så har man kommet et stykke videre. Som deg har jeg brukt lang tid etter hvert forsøk på å komme meg. Jeg har vært igjennom dette nå i 2 år og det har vært morgner hvor livet utenfor vindene har vært sol og latter, men jeg har knapt kunne stå opp. Jeg har mistet kontakten med venner og grått søvnløse netter, gått fra meget sosial ressurssterk til tilbaketrukket og totalt ulykkelig. Samtidig som venner ringte og fortalte gledesstrålende om graviditeter og fødsel. Selvfølgelig gjør dette noe med en!

 

Men, nå snakker jeg på vegne av oss alle, jeg må prøve – og skal aldri gi opp. Jeg skal stå opp på morgenen, kjøpe blomster i mange farger, se livet for det det er nå og viljen for at det største av alt skal finne plass hos meg med. Det er hardt, det er vanskelig, det er ondt. Men har man glimt av lykke og håp i mulighetene som fins, da vil dette gå.

 

Etter en snakk med legen vil jeg i min situasjon prøve et nytt forsøk med IVF. Jeg bestemte meg for et IVF forsøk før jeg ble 40 og en gang til etter at jeg ble 40. Nå har jeg akkurat fylt 40. Hvis nå dette siste forsøk ikke lykkes er jeg ikke rådvill lenger. Det er ikke noe å tenke over. Vil man bli mor, oppleve å leve med barn er det – dette som skal til. EA. Realiteten, virkeligheten er slik, det er absolutt ikke mulig å ta tiden tilbake eller ønske så hardt at tingenes tilstand var annerledes. Et barn vil bli elsket så høyt og inderlig at uansett hvordan man kom seg dithen til å få dette barnet , spiller ingen verdens rolle. Genetisk eller adoptert. Jeg tror jeg er veldig fortrolig med dette. Det er redslene for ikke å kunne klare å få barn på EA måten heller som tar meg. Men jeg må vente med den angsten, redsel og urolighet til jeg står der.

 

Du skal snart i gang med ditt 2 IVF forsøk, det er super bra og veldig spennende. Jeg forstår veldig godt din uro rundt dette. Og alt jeg kan si er hvis du klarer å se gjennom uroen en positivitet og håp om at uansett hvordan dette går denne gangen så vil du oppleve å bli mor en dag. For det klarer du!

 

Og ”En kvinne er ikke en kvinne før hun har født et barn” er noe av det uklokeste jeg har hørt på lenge. Dette er ondt og uhørt og slike meninger hører ikke hjemme noen plass. Det er en diskriminerende tanke og du vil gjøre din venninne til et bedre menneske og en tjeneste ved å fortelle henne dette. Alle mennesker trenger å lære hele tiden. Også om dette.

 

Ta vare og lykke lykke til.

[Philomele]

Kjære megmamma, tidenerinne og pilou

 

Tusen takk for svarene.:-)

Noen ganger tror jeg faktisk jeg hadde blitt gal uten damene her inne....for etter å ha lest innleggene her, føler jeg meg alltid litt mer normal, hvor sinnsvak situasjonen enn måtte være.;-)

 

Megmamma: Takk for at du blir forbannet på mine vegne! Det hjalp meg til å bli sint også!:@

 

Tidenerinne: Så spennende! Jeg gleder meg på dine vegne! Husker veldig godt første gang jeg selv reiste nedover. Forventningen og det inderlige håpet.:-)Håper du finner ut av testingen- si i fra om vi kan hjelpe deg.

Måtte det klaffe på første forsøk!:-)

 

Pilou: Hjertet mitt brister nesten når jeg leser innlegget ditt......jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver. Ja, for hva sier egentlig barnløsheten om meg og de valgene jeg har tatt?

Ofte sier man jo at ens barn er et vindu inn til ens egen sjel.....og hvis det er sant så er i hvert fall barnløshet en luke ned i ens egen avgrunn....

En helt nådeløs konfrontasjon med det livet en har levd. Og med min egen dødelighet...skal jeg dø uten at noe lever videre?

Og akkurat som deg frykter jeg ea, fordi dét jo er siste skanse! Hvis man går over til ea og dét ikke virker, hva gjør man da? Ea er et tveegget sverd; håp, og tapet av alt håp.

 

Jeg er i hvert fall veldig glad for at du har fått litt ro omkring situasjonen og har bestemt deg for et nytt forsøk.

Du fortener sannelig å lykkes! All selvforakt og selvbebreidelse til side, pilou, du fortjener å lykkes nå...:-)

 

Alt godt fra Philomele