Når passer det?

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har et så høyt ønske om å bli gravid, men samtidig er det et litt tveegget sverd. Har vært sammen med samboeren i 1 år, er 25 år, og har "i alle år" gledet meg til å bli mor. Han er 28, og vi er begge i fast jobb.

Nå har jeg funnet drømmemannen, som jeg ikke kan se for meg et liv uten, og som jeg vil ha som far til mine barn. Vi har snakket mye om det, men han har sagt i fra at han ikke er klar (selvom jeg får litt "rare" blikk av han om vi ser babyer på tv eller no, uten at jeg tør legge for mye i det).

Han sa 2-3 år når vi første gang snakket om det, ikke så lenge etter vi ble sammen (hehe, joda, verpesjuk sa du? og hvis man trekker fra 9 måneder graviditet på 2 år så vil det si å bli gravid snart. Har noen småtanker om å øke presset litt til høsten, men så kommer de andre tankene (og den egentlige grunnen til innlegget) vil jeg at vi får barn helt enda? Vil jeg først oppleve mer med han? Ha han alene? reise? Er jeg ferdig med å studere?

 

Men... passer det noen ganger å få barn?

 

Setter pris på andres tanker og historier

[tyr82]

Jeg tror det aldri passer perfekt å få barn, man må gjøre det når man føler seg klar. Noen føler seg klar når de er tyve, noen når de er førti og noen aldri.

 

Da jeg først ble sammen med samboeren min sa begge at barn kanskje kunne være passelig om et par år. Litt før vi hadde vært sammen i to år begynte jeg å bli skikkelig verpesyk. Da avtalte vi å begynne ved nyttår, den gang var det ca 6 mnd frem i tid. Men da godtok jeg det, og han, og det var aldri noen mer spørsmål rundt det, og da vi skulle begynne prøvingen var det greit fra hans side. Jeg tror han trengte en god stund med tilvenning til tanken først. Nå er han like ivrig som meg

[Katta_]

Jeg og mannen min hadde kun vært sammen i 1 år da vi ble foreldre. Selv om vi ikke har fått reise, studere oss mette på studier eller at vi ikke har fått oppleve solnedgang på maldivene, så føler jeg meg alt annet enn "snytt" for opplevelser. Vi har fått oppleve noe mye større enn disse tingene. MEN forholdet fikk en skikkelig knekk et halvår ut i foreldrerollen. Dette tror jeg skjedde fordi vi ble kastet inn i foreldrerollen uten å få noe særlig alenetid først. Dette klarte vi å jobbe oss ut av og har det bedre enn noen sinne, men dette er noe å tenke på. Dere vil jo få 2 år med alenetid, så det er absolutt ikke sikkert at dere vil møte på noen lignende problemer, men som jeg sa, det er noe å tenke på

[FruAnonym]

Takk for fine svar

 

Jeg tror heller ikke det egentlig noen gang passer perfekt å få barn, og uansett når det måtte skje så vil man i de fleste tilfeller kunne tilpasse seg det nye livet, og forhåpentligvis elske den nye tilværelsen!

 

Jeg får helt enkelt bare se om det byr seg en anledning å ta opp temaet litt mer alvorlig enn hittil. Ellers får jeg gjøre som først tenkt og rett og slett ta opp temaet til høsten eller noe..

 

puh! men det er litt spennende også da =)