Har så dårlig samvittighet...

[Anonym bruker]

Jeg har vært så dårlig på å gå ut å trille med babyen min. Har vært så sliten. Jeg hadde hastesnitt, og hadde veldig vondt lenge etterpå, så da tok det tid før jeg var skikkelig på bena. Og så greide jeg liksom ikke komme meg ut for å trille. Ikke har jeg vært flink til å sette henne ut for å sove ute heller. Så hun har ikke fått så mye frisk luft stakars.

 

Vi har vært med på endel baby aktiviteter, så vi har vært ute på litt, men jeg har ikke dratt for å shoppe eller sitte på kafe, eller mye besøk på dagtid uten mannen. Isolert meg litt, har vært så sliten, så trøtt. Hun har ikke sovet lenge i strekk noengang, nå 9 mnd etter kan jeg vel telle på en hånd hvor mange ganger jeg har sovet 3 timer i strekk siden fødselen.

 

Vi koser oss i permisjonen, jeg forguder henne, men føler at jeg kjeder henne når vi ikke kommer oss ut mer. Er det vanlig å føle det slik? Synes det har vært mest ork å skulle dra bort med henne. Bilstol, vogn, stellebag, klær, og nå mat. Rekke mattider, blundtider. Ikke vil hun sovne uten puppen på dagen heller, litt derfor hun har sovet lite ute, og er i tillegg slik som ikke dupper lenge om gangen.

 

Vet ikke helt hvor jeg vil. Flere som tenker slik? Som har vært litt slik "apatisk" som meg? Nå er snart permisjonen over og jeg føler ikke vi har "kommet igang" enda, at vi ikke har begynt. Og jeg har dårlig samvittighet for alt...

[❤lille stjerne❤]

Dette trenger du slett ikke å ha dårlig samvittighet for. Babyen din har det nok helt fint selvom dere ikke har vært så mye ute og trillet. Jeg var ikke så mye ute og trillet min i starten heller for hun vræla bare jeg tenkte på å legge henne i vogna.

Det viktigste er jo å være sammen med ungen sin, stelle og kose, knytte bånd og bli kjent. Det blir vel bedre å være ute med henne nå framover når det blir deilig vær osv.

[Anonym bruker]

Hei

 

Du, jeg har akkurat samme tankene som du og kjente meg veldig igjen i det du skriver. Vi hadde også en vanskelig start og det er først nå de siste par månedene vi har kommet i gang med permisjonen slik jeg så for meg at den skulle være. Jeg har vært isolert store deler av permisjonen synes jeg, og når ting bedret seg var jeg litt redd for å bevege meg ut av huset pga de samme tingen du beskriver;koordinering av soving, spising osv.

 

...Ikke på cafe, shopping, venninnetreff i permisjonstiden.. Jeg ga litt uttrykk for dette på en time med helsesøster og tenker stadig på det hun sa : Babyen har ikke behov for shopping, cafebesøk og full fart hele tiden. Det er vi voksne som har de behovene.

 

Vi koser oss masse sammen nå og når han begynner å bli større merker jeg at han har mer behov for "nye" inntrykk, men frem til nå har vi hatt det fint her hjemme Og vips så er permisjonen min ferdig...

 

Og ikke minst, om du har sovet sååå lite sammenhengende er det ikke rart du ikke har overskudd.. Jeg har nå en større forsåelse for at søvnunderskudd er en effektiv torturmetode. Tenker du er en superflink mamma som har taklet dette kjempe fint

 

Så for å oppsummere, legg vekk den dårlige samvittigheten.

[Ooops I did it AGAIN]

Ikke ha dårlig samvittighet:)

Vi har heller ikke vært særlig sosial i permisjonstiden.

Når jeg ser tilbake, tror jeg kanskje jeg var litt deprimert første par mnd iallfall. Hadde planlagt snitt og ble mye mer plaget av dette enn mitt forrige, som var katastrofesnitt... Så vel for meg at det skulle gå så mye greiere når alt var planlagt.

 

Nå er det jo, som hun over meg skriver, vi voksne som har behov for sosial kontakt med andre voksne.

Og har man gode rutiner på ting, er det veldig godt å holde på dem.

 

Jeg har begynt å ta en tur ut alene på kvelden innimellom. Pappaen bør jo kunne unne oss det;)

 

Snuppa mi står oftest på verandaen og sover på dagen, så luft får hun. Men de lange trilleturene blir sjelden noe av..

[Anonym bruker]

Altså, det å ikke få sove mer enn 3 timer i strekk er jo en torturmetode, så ikke rart at du er sliten! Vi er mye ute å trille tur (helst bare oss, for da kan vi trille når det passer!), men ikke så veldig ivrige på å dra på besøk om det bare er jeg som er hjemme. Jeg ser barselsgruppen, noen veninner og går på babysang og babysvømming, men oftest synes jeg det er veldig greit å ha folk på besøk fremfor å dra bort. Er jo et forferdelig styr når ungen blir overtrøtt. Har man i tillegg ikke fått sove på natten skal det ikke mye dråper til før begeret er fullt.

 

Kan hende det er fordi det er førstemann, men jeg synes det er et mas å dra på besøk hele tiden :-)

[Anonym bruker]

En baby trenger ikke så mye ytre stimuli og kafébesøk er ihvertfall helt unødvendige. Frisk luft er bra, men Norge og Sverige er nok de eneste landene i verden hvor dette blir sett på som noe av det viktigste for et barn.

 

Så lenge du koser deg med babyen og hun får utfoldt seg med ruklling, åling, utforsking, krabbing etc er det nok stimuli i hverdagen :-)

[Anonym bruker]

Ta det med ro....

La barnet ditt lige hjemme på gulvet å leke....

Da her h.n det beste forutsetning for å ungå skilletplager i tidlig alder...

 

 

Det leste jeg i en artikkel fordel stund siden, det er ekstremt mange barn som må behandles for svake rygger og svak benbygning.

[bonkeline]

Ta en titt på ungen din. Smiler hun? Lager hun gode lyder? Krafser hun borti alt som er for å utforske det?

 

..da har hun det bra!

 

Litt den der filosofien "i'm ok, you're ok", bare ikke helt

 

Pust ut, slapp av!

[Gjest yrild]

Jeg synes det høres ut som om du har tid til å gjøre det beste for babyen din jeg ;-) (Kanskje bortsett fra frisk luft delen, men pytt sann! I de fleste andre land er frisk luft ikke et must og det blir jo folk av dem også!?)

 

Selv legges hverdagen vår opp slik at 3 åringen får det han trenger av lek og moro i tillegg til at jeg jo må handle etc etc og det resulterer noen dager i at baby ikke får nok tid på gulvet til å rulle og øve seg motorisk. Synes faktisk det er værre....

[trompet75]

slapp av, det høres ut som du er veldig sliten! Prøv å få litt avlastning, plasser baby hos besteforeldrene e.l. en natt slik at du får en full natt søvn. Om du ammer er kanskje det vanskelig, men uansett ikke gnag på deg selv over dette. Baby har det best når mamman har det fint!!