Herregud som jeg HATER å være gravid!!!

[anna_duck]

Signerer her... Hvor ble det av de tidene hvor bama kom med storken?

 

Hehehehe... da opplysningens tid kom dro storken sin kos :-D

[OptimistHoppa]

Noen koser seg med å være gravide, mens andre sliter med det pga. mange og vonde plager. Burde det ikke være takhøyde for begge uten å føle seg "utakknemlig"? Spesielt på et 3. semester-forum... Det betyr ikke at man nødvendigvis har blitt lett gravid eller ikke er vanvittig glad for å faktisk være det! Men lange sykemeldinger og måneder uten energi og/eller med smerter kan faktisk gjøre at man gleder seg til å komme i mål. Bare menneskelig det vel?

[ariel78]

Jeg gleder meg enormt til babyen i magen og er veldig takknemlig for at vi skal få et barn til.

Men jeg må innrømme at dette svangerskapet har vært veldig tøft med manglende energi og div plager.

Ikke verst for min egen del, men føler det har gått utover barna. Så jeg skriver under på at graviditet er en pyton tid og jeg ser frem til å få babyen ut av magen og meg selv tilbake igjen.

[Gullunger]

Noen koser seg med å være gravide, mens andre sliter med det pga. mange og vonde plager. Burde det ikke være takhøyde for begge uten å føle seg "utakknemlig"? Spesielt på et 3. semester-forum... Det betyr ikke at man nødvendigvis har blitt lett gravid eller ikke er vanvittig glad for å faktisk være det! Men lange sykemeldinger og måneder uten energi og/eller med smerter kan faktisk gjøre at man gleder seg til å komme i mål. Bare menneskelig det vel?

Helt enig! Håper ikke innlegget mitt blir misforstått. Men greit at "begge sidene" kommer frem i et 3.semester-forum...

[førskolelæreren]

Jeg mener at graviditeten i seg selv er den enklere oppgaven, den vanskelige jobben kommer når bebisen er ute

 

Og det gjelder for resten av livet..

 

Litt skummelt å tenke på..

[Frenzia]

Jeg mener at graviditeten i seg selv er den enklere oppgaven, den vanskelige jobben kommer når bebisen er ute

 

Og det gjelder for resten av livet..

 

Litt skummelt å tenke på..

 

Når bebisen er ute kan man dele på oppgavene med andre, og man kan få en liten pause og ett glass med rødt en gang i blant, mens man tilbakelent dveler over hvilke feil man gjorde i oppdragelsen i dag. Jeg liker å kunne dele på trassanfall med mannen, og å sparke han ut av senga for å ta seg av nattlige sengeskift og lignende, og jeg liker besteforeldre som liker å bruke tid med barnebarna en søndag morgen.

 

Bekkenløsninga, halsbrannen og de urolige og hovne beina med laggkramper er jeg helt alene om. Ingen avlastning der, nei. Så gleder meg stort til å starte på den "vanskelige jobben" igjen, og legge alle minner om "den enklere oppgaven" (altså svangerskapet) bak meg.

 

Jeg stemmer for å hente frem storken igjen!

[førskolelæreren]

Godt vi ikke tenker helt likt

 

Vet ikke om du har barn fra før og om du vet hva det innebærer?

 

MYEEEE mer enn bleieskift og barnepass en søndags morgen

[Frenzia]

Godt vi ikke tenker helt likt

 

Vet ikke om du har barn fra før og om du vet hva det innebærer?

 

MYEEEE mer enn bleieskift og barnepass en søndags morgen

 

Jada, har barn fra før av, og vet hva det innebærer.

 

Jeg stemmer like fullt for å hente frem storken igjen!

[3 prinser prinsesse på vei]

Signerer her... Hvor ble det av de tidene hvor bama kom med storken?

 

JA!!!! Storken hvor er du?!?!?

[3 prinser prinsesse på vei]

Jeg mener at graviditeten i seg selv er den enklere oppgaven, den vanskelige jobben kommer når bebisen er ute

 

Og det gjelder for resten av livet..

 

Litt skummelt å tenke på..

 

Helt klart. Allikevel blir man driiiiitlei, av kramper og vondter og hormonell (opp)svingninger og ikke kunne ta ett glass vin, ellers spise ditt og datt og være fengslet i sin egen kropp!!

[3 prinser prinsesse på vei]

Signerer her... Hvor ble det av de tidene hvor bama kom med storken?

 

Hehehehe... da opplysningens tid kom dro storken sin kos :-D

 

Jeg skjønner godt at storken dro for å si det sånn. Men lurer på om den også var plaget med leggkramper og halsbrann??

[3 prinser prinsesse på vei]

Så synd at mange har det sånn... Selv elsker jeg å gå gravid. Selv om halsbrannen til tider gjør så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, og kiloene renner på er jeg så utrolig takknemlig for at lille gutt i magen valgte meg til å bli mammaen hans. Nå vet jeg om mange som sliter med å få barn, og velger heller å se positivt på det som kommer. Vil overhodet ikke være dømmende ovenfor de som har tøffe svangerskap, men prøv å se det positive i all elendigheten! Alternativet til å gå gravid er nemlig så innmari mye verre...

 

Det har ikke med det å gjøre Det blir det samme som å si at jeg velger å sulte å spise lite, fordi jeg vet at barn i "Afrika" ikke har samme tilgangen på mat som meg...

Man kan jo være takknemlig over barnet man har skapt og båret fram uten å ha særlig til overs for veien fram mot målet

[3 prinser prinsesse på vei]

Sier det samme, var en uutholdelig pine de siste ukene denne gangen Å gÅ ha vondt 24 timer i døgnet, samt ikke klare Å gjøre en dritt er utrolig slitsomt. ALDRI mer sier jeg og. Men resultatet er sÅ absolutt verdt det, selv om det holder meg vÅken døgnet rundt akkuratt nÅ , hehe Og jeg har hemorider og etterier fra Helvete eller en plass deromkring

 

Lykke til med innspurten damer, dere har min sympati

 

Hehe. Ler av etterrier fra helvete Det er forferdelig.. Og det er jo akkurat sÅnn. At man tenker, gud la meg fÅ den ungen ut. Og nÅr den kommer, sÅ er jo ikke det bare en dans pÅ roser heller Men da kan man trøste seg med jøøøøøvin

[November-spire-79]

Det hadde vært lettere å gå gravid hvis man kunne klare å spise det man trengte av mat hver dag, men når man går konstant kvalm og svimmel, så er det lett å tenke at man gleder seg til barnet kommer ut. Men som oftest i løpet av dagen, tenker jeg at dette er bare å holde ut. Går å stryker meg på magen og er veldig lykkelig(men kvalm)

[ariel78]

Godt vi ikke tenker helt likt

 

Vet ikke om du har barn fra før og om du vet hva det innebærer?

 

MYEEEE mer enn bleieskift og barnepass en søndags morgen

 

Jeg har to barn fra før og gleder meg allikevel til å ta fatt på den delen av jobben. Greit det er slitsomt til tider med barn, men da er jeg ihvertfall meg selv igjen og fungerer fysisk og psykisk.

Og det å ha barn gir så utrolig mye, graviditeten blir mer et energisluk der jeg føler meg som en oppblåst zoombie.. :-)

[Anonym bruker]

I forrige svangerskap omfavnet jeg hver eneste gravide dag, til tross for at jeg la på meg veldig mye, hadde bekkenløsning og halsbrann så ille at jeg brakk meg osvosv. Dette svangerskapet er lettere, men likevel kan jeg knapt vente med å bli ferdig!

 

Det har nok noe med at dette er andre gangen og at selv svangerskapet ikke er like spennende som sist. Dessuten er jeg alene denne gangen. Selv om jeg vet at det kommer til å bli veldig slitsomt med to små alene, og jeg knapt har noen til å hjelpe meg, vil jeg heller det enn å være stor og tung og energiløs. Trøtt og irritabel, og orker ikke å leke meg slik jeg burde med barnet mitt på 2,5 år.

 

Et annet forhold som kanskje ikke er lov til å si her inne, et egoistisk behov, er at jeg har en elsker. Jeg har så lyst på sex, men hans libido synker i takt med den voksende magen. Vi treffes fortsatt, men da mest som venner... Og han sier ofte "tenk om du ikke var gravid, da...." og da blir jeg som de sier på PH SEKSUELT FRUSTRERT!! ;D Han sier også at vi skal ha masse sex om to år, da jeg er ferdig med ammingen også hehe.. Håper at han fikser å ha sex med meg selv om jeg har melk i puppene. Men det er klart, han kan ikke klemme hardt eller suge på dem da, og det lukter jo melk av mor...

 

Så jeg gleder meg så til jeg kan gå ned i vekt, forhåpentligvis ikke være så irritabel, gå med normale klær og orke å gå turer og leke med barna mine!

 

Jeg ER takknemlig for at jeg er gravid, men det må være lov å være lei! Graviditeten er jo det eneste middelet mot målet, som jo er å få barn. Og barn vil jeg ha!!!

[Nostalgia]

Dette blir mitt tredje og definitivt siste svangerskap ! Gud som jeg hater dette! Og har alltid gjort det! ingen gravid lykke her. Gruer meg til å se i speilet etter fødsel.

[Katta_]

Jeg også! Plager etter plager. Det finnes ingen behagelige sovestillinger eller sittestillinger, og det er utrolig slitsomt å stå oppreist. Bekkensmerter herifra og til h***ete. Oppkast er min spesielle favoritt. Hvem ønsker vel ikke å vurdere maten du tar inn av smaken på det når det kommer ut?

 

Hadde det ikke vært for babyen i målstreken, hadde jeg aldri, aldri blitt gravid igjen!

[Snart til 2 gutter:-)]

Åååååååå så godt å høre at det er flere...jeg er i uke 22 og kan ikke vente på og bli ferdig...jeg kjenner nesten en panikk/ angst for at det er så lenge til!!! Min nr 2. Min eldste gutt er 6 år og jeg husker nå hvorfor jeg trodde han skulle bli ene barn:-( men gleder meg fantastisk mye til å får en flott baby gutt til da..:-):-)

[Charlotte83]

Så synd at mange har det sånn... Selv elsker jeg å gå gravid. Selv om halsbrannen til tider gjør så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, og kiloene renner på er jeg så utrolig takknemlig for at lille gutt i magen valgte meg til å bli mammaen hans. Nå vet jeg om mange som sliter med å få barn, og velger heller å se positivt på det som kommer. Vil overhodet ikke være dømmende ovenfor de som har tøffe svangerskap, men prøv å se det positive i all elendigheten! Alternativet til å gå gravid er nemlig så innmari mye verre...

 

Det har ikke med det å gjøre Det blir det samme som å si at jeg velger å sulte å spise lite, fordi jeg vet at barn i "Afrika" ikke har samme tilgangen på mat som meg...

Man kan jo være takknemlig over barnet man har skapt og båret fram uten å ha særlig til overs for veien fram mot målet

Joda, folk skal få klage akkurat så mye de vil... Prøvde bare å være litt positiv i all elendigheten jeg da...

[Juliii]

Åh, fy søren som jeg ler!! TÅrene triller av alle de morsomme innleggene pÅ denne trÅden. Og sÅ vidunderlig herlig og forfriskende det er Å lese innlegg fra damer som tør Å være ærlige - jeg trodde nærmest jeg var alene om Å avsky Å være gravid. Gjør man feilen av Å innrømme det Åpent kommer alltid en "goody two shoes" med problemfrie svangerskap bak seg som skal fortelle deg hvordan ting skal tenkes og gjøres. Jæææææævlig irriterende!

 

Det ER mulig Å være veldig takknemlig for babyen uten Å elske symptomene, og der er jeg! StÅ pÅ damer, vi kommer i mÅl til slutt - og bare sÅ det er sagt: ALDRI fler svangerskap for meg heller ;o)

[Kakaoen]

Er i uke 8 jeg.. Og må innrømme at det er en smule umotiverende å lese dette her

Gleder meg til å bli en feit ku full av hemorider som griner fordi ho ikke får på seg sokka

[førskolelæreren]

Jeg koser meg med alle stadier, både som gravid og nybakt mor

Alle trinnene har sine gleder og små sorger, slik er hele livet egentlig. Men jeg hadde hatt dårlig samvittighet for å si åå gud som jeg hater å være gravid!! Jeg bærer på den største skatt i hele verden, noe som bare tilhører meg og mannen i livet mitt <3

Jeg elsker magen min, og kjenner jeg har knyttet meg til det lille livet i magen. Jeg gleder meg selvfølgelig til gutten er ute og jeg kan kose meg med ham i armene, men denne tiden er veldig dyrbar for meg Jeg er såå glad jeg har positive opplevelser med å gå gravid. Synes nesten synd på dere som sier dere hater det..

[Anonym bruker]

Så mange pinglete gravide damer her....

 

Vær takknemmlige for den største gaven i livet. SKJERPINGS!!

[Frenzia]

Så mange pinglete gravide damer her....

 

Vær takknemmlige for den største gaven i livet. SKJERPINGS!!

 

Skjerpings sjøl. Det er ingen her som har utttrykt manglende takknemlighet for barna sine, som faktisk er gaven her. At vi synes det er mindre kult å være innpakningspapir i 9 måneder har ingenting med å være pinglete eller utakknemlig å gjøre.