Oppdra en 1- åring?

[C.L.H85]

Her i huset er det litt 1 års- "trass" for tiden. Ikke noe annet at hun tester grenser, kan hyle og vræle når hun får mat, skifter bleie og vil hele tiden bli underholdt av oss I tillegg er hun VELDIG mammadalt for tiden og gjør seg vrang hvis pappan vil gi mat, skifte bleie ect. Hun vil mer og mer sitte på fanget, ikke for å kose men for å "knøle" som jeg pleier og si. Hun strekker strikken gjentatte ganger ved å gjøre ting hun ikke får lov til, Det skal sies at jeg setter grenser ved å flytte henne, si nei til enkelte ting(ikke alltid for føler da at alt blir nei) og å distrahere.

 

Gubben derimot mener hun er superbortskjemt..... Og at dette må plukkes av henne. Det starter gjerne med frokost... Tuppa er utålmodig når det kommer til mat så han(og jeg) prøver å ikke gi etter å gi henne 1 porsjon grøt på noen nanosekuder(synes liksom hun kan svelge det hun har i munnen før hun får en ny skje), her blir det ofte hyl og skrik når far skal gi. Han skal liksom lære henne alt samtidig; Ikke ha fingeren i munn når hun får grøt, ikke røre ditt og datt, lære seg å kose med pappa, å roe seg hos pappa, å dele osv. Så de gjør liksom ikke annet enn å "irritere" hverandre. Hvis jeg prøver å si at kanskje det er greit å gjøre det sånn eller sånn, blir jeg den "bløte" mamman som ikke er konsekvent nok.

 

Når hun er mammadalt å bare vil sitte på fanget mitt, bli trøstet av meg, kose med meg osv. Prøver jeg å sette henne på gulvet mens far er der og sier kose pappa o.l. Lar henne ikke komme opp på fanget mitt, men annerkjenner at hun er der... Vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem.... Noen tips?

[littlefairy]

Tenker at denne "trassingen" er helt normalt, og bare fortsett å gjøre som du gjør! Og barna forstår veldig godt at mamma og pappa er forskjellig, her prøver også pappaen å lære gutten forskjellige ting. Da sier jeg noenganger: han er bare et barn, eller han er bare 1 år.... Vet ikke om det går inn men det er hvertfall lov å prøve.

 

Ellers tenker jeg at du må gi dem mer alenetid, så hun blir litt pappadalt også, selvom han gjør ting anderledes enn deg. Her er det motsatt, at gutten er litt mer pappadalt enn mammadalt.

Da merker jeg veldig forskjell på hvis jeg har vært alene med han en stund, så blir det mye bedre. Men med en gang pappaen har vært alene med han så skal han bare til pappa, men har lagt merke til at hvis vi "gir etter", f.eks at han går til "babbbaaa" når vi skal skifte bleie, og vi lar han bestemme at pappa skal gjøre det, så blir det bare værre og han vil at pappa skal gjøre alt. Tror det også er en sånn grensetesting. Hvis jeg bare sier: nei nå skal mamma skifte på deg, så sutrer han i to sekunder så er det over

Men jeg nekter han aldri å gå til pappaen sin, hvis han heller vil sitte hos han. Men noenganger kan jeg si: Nå skal pappa slappe av litt eller se fotballen ferdig så nå kan du komme til mamma. Og hvis han henger seg helt oppi at han skal til pappaen så tar jeg han med meg ut eller leker litt på gulvet for å avlede litt det pappagreiene

 

Men er kanskje ikke såå ille her i gården, han er veldig på begge i forskjellige situasjoner, men som sagt merkes det godt hvis han har vært mer med pappaen enn meg den dagen etc. (vi er forresten hjemme en dag i uka hver med han, og da merkes det hvis han har vært med pappaen hele dagen, at han er mer pappadalt, enn om jeg har vært hjemme hele dagen. Men vi er veldig flinke til å bytte på alt, og stå opp annenhver dag i helgen etc så begge for sove ut og begge får alenetid med han =)