Enveiskommunikasjon og samarbeid med mor og far må jo gå ræv...

[Anonym bruker]

Nå er jeg så lei av å ikke kunne kommunisere med far. Igår fikk jeg barnet til å ringe å spørre om en ting, og da sa han "da syns jeg mamma skal sende en mail til meg jeg" (Det var ikke noe oss i mellom, det var om barnet fikk lov av far til noe). Så jeg gjør det da, men får jeg svar? Neeeeida. Får jeg noensinne svar? NEI!

Nå var barnet der over en lengre periode enn ved vanlig samvær (påske og slikt) og jeg sendte ikke mindre enn 4 sms'r for å spørre/opplyse om noe, men fikk jeg svar? Neeeei. 3 av de var av typen "XXX har blitt bedt i bursdag til XXX, har du mulighet, eller skal jeg hente XXX slik at hn får deltatt?" Får jeg svar? NEI!

Nå er det 1 mnd siden jeg sendte mail om noe som er viktig å avklare, men fortsatt ikke svar... Sendte også en mail om hvorvidt han hadde mulighet til å sørge for at barnet fikk delta på en fotballcup mens hn var der, men nei...ingen svar!

 

Nå ser jeg at det høres ut som at jeg maser på far, og det gjør jeg virkelig ikke. Det er som regel 3-4 mndr mellom hver mail jeg sender, og da er det i forbindelse med samvær i ferier hos han, som jeg alltid må passe på, for de har ikke tid til å passe på når barnet skal være der i ferier og ikke...

Men akkurat nå i den perioden som barnet var der var det mye som skjedde her, i regi av skolen, bursdager osv.

 

Er det ikke normalt at man skal kunne kommunisere om slike ting? Eller forventer jeg for mye? Hva gjør jeg om han ikke svarer på det jeg har spurt om nå? Et arrangement som er neste gang han har samvær? Det er viktig at barnet får vært med, og barnet vil det selv. Hn sa senest igår at om ikke pappa kjørte, så ville hn ikke til pappa.

[Anonym bruker]

Det er normalt å svare på epost og på sms, så det at far ikke svarer anser jeg som svært dårlig gjort og han tror kanskje at han straffer deg, men i realiteten straffer han barnet ved å oppføre seg som en trassig 3-åring.

 

Far bør vokse opp! Han er tross alt en far.

[Annthe og gutta :)]

Høres litt trassent ut ja... Hva med å snakke om sånt i hente/bringesituasjoner? Da har du jo fyren rett foran deg og han blir nødt til å svare? Kommunikasjon er kjempeviktig for å samarbeide, det er fryktelig dårlig gjort ovenfor barnet å oppføre seg sånn, virker som han prøver å straffe deg/være vanskelig med vilje... Men det er jo barnet det går ut over til syvende og sist.

[Anonym bruker]

[quote name=Annthe og gutta ' timestamp='1334857080' post='144168650]

Høres litt trassent ut ja... Hva med å snakke om sånt i hente/bringesituasjoner? Da har du jo fyren rett foran deg og han blir nødt til å svare? Kommunikasjon er kjempeviktig for å samarbeide, det er fryktelig dårlig gjort ovenfor barnet å oppføre seg sånn, virker som han prøver å straffe deg/være vanskelig med vilje... Men det er jo barnet det går ut over til syvende og sist.

 

Han snakker ikke med meg sånn face to face. Har forsøkt å si noe i døra tidligere, men da svarer han med å si "ja ja ja ja ja, send mail" også lukker han døra. Han prater ikke med meg.

I fjor våres ringte jeg han (det gjør jeg aldri ellers) fordi barnet vårt hadde blitt banket opp på skolen. Jeg fortalte hva som hadde skjedd, og han sa "mm-mm-ja-mm-mm... du får lære hn å ta igjen", også la han på...

 

Han er vanskelig ja, for å være vanskelig mot meg. Men jeg blir så frustrert!! At jeg ikke har reist å kjefta han huden full enda er jaggu meg et under.

[Gutta er ute og puppene henger]

Jeg hadde dratt han med til familliekontoret en tur, her bør dere få råd til og kunne løse prorblemet han tydeligvis har med deg. Få haan til og skjønne at hans trassing kun går utover barnet.

Om han ikke klarer og overholde avtaler så hadde jeg vudert og prøve og holde tilbake samvær...

[Anonym bruker]

Signerer # 5.

 

Jeg har selv en eks barnefar som behandler meg på samme måte.

 

Er ikke bra dette , særlig ikke når barnet blir større og forstår med. Du kan faktisk risikere at barnet tar etter far og begynner å behandle deg på samme måte som det barnefar fjør (ignorere deg osv)

 

Her har samværsnekt vært ett tema, familievernkontoret mener at det er løsningen hvis ikke bf kan begynne å oppføre seg som en voksen)

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Jeg har kalt han inn til familievernkontoret, men han møtte ikke. Barnet har vært til utredning på bupa (så hn sliter nok som det er, om ikke hn skal slite med dette og) men han stiller ikke opp. Grunn? Fordi JEG er der. Eh, ja..jeg er mor og stiller opp for barnet når det er noe.

 

Han vil ha barnet, fordi han vil ta det bort fra meg...ikke nødvendigvis fordi han har så innmari lyst å ha barnet der.

Han er en ok far altså, og ikke noe omsorgssvikt på noe som helst måte, men han er jævlig mot meg.

 

Barnet tror at jeg ikke liker far (som er sant, jeg bare sier det ikke) og hisser seg opp hver gang vi snakker om pappa. F.eks kan jeg si i en spøkefull tone: "Ja, pappa er en skikkelig tulling" (hvis hn forteller om noe gøy pappa har gjort) og da blir hn skikkelig sur og beskyler meg for å ikke like pappa...

 

Neeei, jeg liker ikke pappa, men det vet ikke du! Gah!

[Gutta er ute og puppene henger]

Jeg vi faktisk kalle det for omsorgsvikt fra far sin side om han er så uinteressert i barnet som du beskriver. Når barnet er til utredning på bup så er det faktisk både mors og FARS ansvar og møte opp på møter osv.

Vi har også en sønn som er under utredning hos bup og vi fikk klar beskjed om at det var viktig at vi begge stillte opp på møter osv, om han kommer med unskyldniger om at han er på jobb ol så er det ingen unskyldning for detter er fravær som du skal ha betalt for. Dette fikk vi ivertfall beskjed om.

 

Hadde ikke gitt meg med dette. Hadde tatt dette opp med de på bup også, kanskje de kan veilede deg og gi deg noen gode råd eller tips for hva du kan gjøre med en giddaløs og trassig barnefar og om du har noen rettigheter?

Ellers så kan du møte opp alene på famillievernkontoret og høre hva du kan gjøre feks samværsnekt.

Men husk og ta godt vare på de mailene og evt sms du har sendt han dette kan bevise at du har ditt på det rene og at det faktisk han som gir blanke.