Under åpen himmel, over åpen avgrunn...

[Novembernurkimagen<3]

Sånn har det føltes! Etter noen uker med masse angst for at vi skulle miste slik vi gjorde sist, med spotting en dag, litt mindre graviditetsplager, og til min store skrekk i dag svakere lh og graviditetstest i dag morges en for tre uker siden.... Så fikk vi i dag se en sprell levende liten krabat som hadde vokst seg stor og fin. Så stor at målene tilsa 12 uker, selv om jeg jo vet at han er maks 11. Legen kunne til og med se at det lå an til å bli en gutt, selv om det jo er veldig tidlig. Ville bare dele gleden! Har aldri vært så redd, eller så glad. Nå skal jeg kutte ut Google og tvangsgrubling og tro på den lille krabaten som vokser i magen min at det er mulig å være så lykkelig og letta!

[mtsh]

Fantastisk historie som minner om meg selv! 2 gangs gravid med hele 7 år mellom hver og tilsammen 8 prøverør før vi endelig ble gravide igjen. Er nå 7+2 og har tidvis vært så engstelig og redd at det har vært begrensende for hverdagen. MEN som sykepleier har jeg tatt meg selv i nakken og sagt at du må ikke falle for fristelsen å google på alt innenfor temaet graviditet for vi er jo alle så ulike. Har faktisk vurdert om det er sunnt for meg å delta på slike fora for det ser ut til å kunne være litt massesuggesjon mtp hcg målinger, tidlige ul osv, MEN så er det jo opptil hver enkelt hvor mye en vil dele og hvor mye en vil lese. Har vært opp/ned i symptomer på denne graviditeten og sist helg holdt jeg på å tørne for jeg kjennte jo ingenting på kroppen!!! Men var på ul mandag morgen og fikk se det vakreste lille hjerte som banket! Konklusjonen min er at vi opplever alle dette ulikt og vi bør ikke bli redde selv om vi ikke kan sammenligne oss med alle her inne;)! Jeg har kjennt på de sammen følelsene som deg og kan bare si;LYKKE TIL!

[Novembernurkimagen<3]

Fantastisk historie som minner om meg selv! 2 gangs gravid med hele 7 år mellom hver og tilsammen 8 prøverør før vi endelig ble gravide igjen. Er nå 7+2 og har tidvis vært så engstelig og redd at det har vært begrensende for hverdagen. MEN som sykepleier har jeg tatt meg selv i nakken og sagt at du må ikke falle for fristelsen å google på alt innenfor temaet graviditet for vi er jo alle så ulike. Har faktisk vurdert om det er sunnt for meg å delta på slike fora for det ser ut til å kunne være litt massesuggesjon mtp hcg målinger, tidlige ul osv, MEN så er det jo opptil hver enkelt hvor mye en vil dele og hvor mye en vil lese. Har vært opp/ned i symptomer på denne graviditeten og sist helg holdt jeg på å tørne for jeg kjennte jo ingenting på kroppen!!! Men var på ul mandag morgen og fikk se det vakreste lille hjerte som banket! Konklusjonen min er at vi opplever alle dette ulikt og vi bør ikke bli redde selv om vi ikke kan sammenligne oss med alle her inne;)! Jeg har kjennt på de sammen følelsene som deg og kan bare si;LYKKE TIL! Tusen takk for gode ord kjenner meg igjen ja....forsøker desperat å forstå eller forsøke å få mer kontroll over dette aller viktigste som vi jo ikke rår over uansett. masse bortkasta bekymring. Masse masse lykke til med ditt lille vidunder! Når du får den lille i armene dine håper jeg alt er verdt det