Probl.med slåing (snart 3åring)

[Anonym bruker]

Vi har et problem der barnet vårt slår :-/ slår en del i bhg i forbindelse med lek,kan gå bort å dytte noen uten noen grunn og kan slå når h*n er sint/sur (f.eks.hvis vi sier at enten kler du på deg selv eller så gjør jeg det og h*n sier at du skal gjøre det men kan reagere med å skal dytte ansiktet ditt bort og ler og tuller).

Det har pågått siden sommer/høst. Vi gav nok barnet vårt for mye oppmerksomhet da det begynte for vi trodde (utrolig dumt nå da har vi funnet ut) at viss vi kjeftet eller snakket strengt til h*n så ville h*n høre,men det ble mer gøy for h*n og vi mer frustrert. H*n hører stort sett viss vi sier h*n skal gjøre noe om vi forteller/forklarer det bra nok til h*n.

 

Jeg er veldig utrygg på min rolle som mor så synst det er vanskelig å være streng og er redd for å gjøre feil selv om jeg klarer å til ting av og til. H*n har nok meg rundt lillefingen. Har fått et småsøsken og det var en del slåing de 2-3 første mnd, men vi satte h*n ut i gangen hver gang h*n slo og roser masse av h*n når h*n er god eller leker med babyen.

 

Det jeg lurer på nå er siden h*n lekeslår (lekesparker på stellebordet,men det stort sett fordi vi tuller f.eks. lager prompelyder på magen når h*n ligger der) og forventer at vi skal gi tullerespons tilbake til h*n hvordan vi kan fortelle at det ikke alltid er ok å gjøre det?

 

Kan jeg f.eks si:"(navnet til barnet) nå vil jeg at du skal høre på meg! Jeg kan få vondt viss du slår/sparker meg og hvis jeg får vondt blir jeg lei meg. Selv om du bare mener å tulle så kan vi ikke tulle med å slå/sparke" Hvilke alternativer kan vi gi h*n som kan gjøres når h*n vil tulle som ikke inneholder slåing eller sparking?

 

Sliter litt med at vi ofte må bære h*n f.eks. inn på badet,fordi h*n vet ikke når jeg mener alvor og ikke. (selv om det har blitt bedre) er trikset å gi 3 beskjeder? f.eks:

1 Nå vil jeg at (navnet til barnet) og jeg skal gå på badet å ta av nattklær og på med dagklær. (hvis ingenting skjer --> punkt 2)

2 Nå skal du og jeg gå på badet å ta av nattklær og på med dagklær. (hvis ingenting skjer --> punkt 3)

3 Viss ikke du går selv nå så bærer jeg deg på badet.

[abella]

En klok mann sier at den beste måten du kan kommunisere med dine barn på er å være personlig. Du og barnet har jo et personlig forhold. Da vil barnet (på sikt) få respekt for deg, og ikke all verdens regler/logiske slutninger/konsekvenser osv. Dessuten vil barnet også lære seg å respektere at alle har sine personlige grenser, også barna i barnehagen. Og så vil barnet lære seg å sette sine egne personlig grenser, noe som vil hjelpe barnet med å bevare selvfølelsen og integriteten.

 

Det betyr at den beste måten å snakke til et barn på er feks:"Jeg vil ikke at du slår meg." Enkelt og greit. Du trenger ikke være streng det holder å være bestemt og vennelig. Eller "Jeg vil ikke ha noe av at du slår lillesøster/lillebror". Det trengs ikke mange og lange forklaringer. Barnet vet at det gjør vondt.

 

Forøvrig ville jeg sjekket med barnehagen om det er noe som plager barnet ditt. Og så ville jeg også forsøkt å spørre barnet om hvordan ting er i barnehagen, selv om barnet ikke klarer å ordlegge seg helt godt. Det kan være noe som gnager barnet siden h*n oppfører seg sånn.

 

Toåringen vår vil ikke alltid på badet han heller. Da legger jeg bare fram klærne og sier at han har ansvaret for å kle på seg selv. Men hvis han trenger hjelp kan han bare komme og spørre. Og da mener jeg det. Jeg gidder ikke diskutere med ham, han klarer fint å ta ansvar for dette selv. Er han ikke klar når vi skal ut av døra er det hans ansvar. Det høres strengt ut, men det er det ikke altså. Har aldri måttet dra noe sted i pysjen.

 

Den kloke mannen heter forresten Jesper Juul. Hvis du er usikker i mammarollen og ønsker å lese litt om hvordan du kan gjøre ting så ville jeg lest noen bøker av ham. Det som er fint med Jesper Juul er at du ikke behøver å være streng, men ender opp med å få herlige og veloppdragne barn allikvel.

[abella]

Jeg kom forresten på en bok jeg vil anbefale. "Kunsten å si nei" av Jesper Juul. Den handler om hvordan du kan kommunisere med barna dine når du setter grenser. Men den handler også om å se bak adferden til barna; hvorfor gjør de som de gjør? Når bør vi si nei, og når bør vi heller kikke bak den dårlige oppførselen for å skjønne hvorfor de oppfører seg sånn?

[Anonym bruker]

Ok,takk for bra utfyllende svar og konkret tips :-) Dette skal vi jobbe mer med og kjøpe boken til Jesper Juul.