Sykelig sjalu. Kan noen se hit? :(

[Anonym bruker]

Nå åpner jeg med helt og sier mine innerste tanker og hemmeligheter så vær så snill å ikke døm meg.

 

 

For Noen år siden hadde jeg en kjæreste jeg var sammen med i et år, og jeg ble litt ødelagt etter min besteveninne og han hadde en affære bak ryggen min.

 

Jeg er nå i et forhold, der samboeren kysset noen andre og en rekke løgner 1 mnd etter vi ble sammen. Nå er det vel og merke 2 år siden, og nå bor vi ilag og har felles barn. Vi har det veldig godt sammen. Han er helt fantastisk som pappa, og utrolig snill kjæreste. Har veldig lite å klage på og syntes han er en flott person å leve med. Han gjør ingenting galt, ser ikke på andre damer eller noe som provoserer fram sjalusi hos meg. Han tar annsvar, har aldri sagt noe stygt til meg, flink i hjemmet.. Det som plager meg er sjalusien som holder på å gå over til det sykelige.. Ble sånn etter vi fikk barn. Det plager mest meg. Før kjøpte jeg gledlig FHM, Vi menn, snakket om andre pene damer og livet var mye lettere. Nå blir jeg dårlig av å gå på butikken hvis vi går fordi ekstremt pene og slanke damer. Jeg vil ikke se på programmer som paradise hotel med samboer fordi det er så mye sex og andre pene mennesker. Jeg hater å se med naken i speilet, og jeg har mareritt om at han er utro med andre slanke, pene damer osv. Dette går på mitt eget selvbilde. Jeg er passe pen, men har litt ekstra kilo etter svgskap og føler jeg har hengepupper, hengemage, strekkmerker overalt, lys,blek, sprengt hud.. Vi har dårlig råd, så føler jeg ikke får fulgt med på trender og føle meg bra. Har utvendig god selvtillit, og ingen kan se på meg at jeg føles det slik og det er kun meg det går utover, men på innsiden så eier jeg ikke selvbilde når det gjelder eget utseende. Tidligere i livet mitt så har jeg mye familie som har skuffet meg og det har vært kaotisk og ingen trygg barndom til å bygge tillitsforhold i ettertid. Jeg stoler ikke på mannen jeg deler livet mitt med, og det er fryktelig vondt. Det er en av de tyngste mørke hemmelighetene jeg har, fordi det tærer på meg. Etter vi fikk barn er vi ikke like mye ute blandt folk. Vi er oppegående, sosiale mennesker begge to, men naturligvis har det blitt litt mindre. Mannen min er som oftest hjemme med oss og nå er baby 3 mnd og han har ytret ønske om å ta seg et tur på byen. Jeg syntes det er HELT fair, og unner han det. Han fortjener det, og for min del skal han gjern stikke ut en gang i måneden og til venner ofte. Men jeg får meg ikke til å si at han bare skal dra og kose seg, for det vrenger seg i magen. Tanken på at han ser på andre sexy damer danse, prater om sex meg kompiser, er utro, prater med andre jenter i det heletatt...Det knuser inni meg.. Når det skal være sagt, så er det slik at når man forklarer noe, så fremstilles det mere dramatisk som det er fordi man legger så mye vekt på det. Jeg er ikke gal, og jeg lar ikke mitt sjalusiproblem gå utover samboeren min. Jeg har aldri nektet han noe og sier sjelden at jeg er sjalu. Syntes det er flaut å snakke om og kommer heller ikke til å gjøre det, fordi selvbildet mitt ikke tåler det. Men det er noe som bare forverrer seg og jeg vil bli kvitt det, slik at jeg kan oppfordre samboeren min til å gå ut å kose seg, at jeg får det bedre, og at vi får et sunnere forhold. For det er fryktelig vondt å ha det slik. Han har ei besteveninne jeg lar han være sammen med og som jeg liker veldig godt. Men at han prater med andre jenter på fest, det gjør at jeg blir lei meg.

 

Og her et problemet: Jeg er ikke bare redd han skal være utro.. jeg er redd for det, men ikke så mye at jeg tror han er det om han drar på byen. Og ikke missforstå eller døm meg nå, men den andre delen er at jeg føler meg så lite bra og liker ikke at han tenker at andre damer er pene. Om han stikker på byen å ser andre damer danse i sexy lårkorte kjoler så SELVSAGT vil han tenke at de er sexy, for det er jo normalt, men jeg klarer ikke tanken på det. å sitte alene hjemme en kveld og lure på hva han gjør på byen og alle damene som er fine, mens jeg passer unger og føler meg feit og stygg. Jeg har ingen venner og familie fordi vi flyttet til andre siden av landet til hans familie for et halvt år siden og har vært høygravid og i permisjon siden det.

Sett utenfra, så ser jeg at det ikke er sunt for meg å ha det slik eller et forhold. Og jeg ser at det kanskje ikke er grunn til det. men jeg kan ikke noe for hva jeg føler og klarer ikke la være å legge det bort. å gå hjemme om dagene og ikke ha et sosialt nettverk lengere tærer også på meg. Jeg har alltid vært sosial, utandvendt og gladjente. Jeg festet mye før, og fikk oppmerksomhet fra gutter. Jeg har begynt så smått å skaffe lit nettverk her nede og gleder meg til å komme i jobb om 9 mnd for å gå hjemme er ikke godt for selvtilliten.

Nå har jeg lagt på meg og føler meg grusom og syntes kroppen min er stygg og puppene mine henger og jeg innser at uansett om jg slanker meg så kommer de til å henge slik. Jeg er jo ganske ung, så det er utrolig leit å vite at jeg alltid kommer til å se så fæl ut. ser på andre på min alder og misunner de slik å ikke føle det sjalusien, det vonde selvbildet og å se slik ut. Pådro meg voldsomt med strekkmerker i svg.skapet.

Hjemme er det som regel greit, men når jeg kommer ut på fest, i butikken eller noe annet med samboer der det er andre pene damer, da merker jeg det. Hallo, jeg innser selv at det høres sykt ut at om man er på butikken og det er to ledige kasser, så velger jeg den kassen med den minst pene dama for å unngå at kjæresten min skal se på pene damer...

 

Samboeren min har et veldig pent utseende og er kjekk. Det hjelper heller ikke å lure på hvorfor ialledager han er sammen med meg når han kunne fått så mye bedre. Når sant skal sies så er jeg ikke stygg eller sær. Jeg har et pent annsikt. men rett og slett en stygg kropp så langt det går!... Men savner å føle meg sexy og hipp. Ikke har vi råd til sexy undertøy, og ikke hadde jeg tort å vist meg i det heller så jævli det hadde sett ut. Jeg vil føle meg mere normal. Ikke som slapp-i-fisken-mamma. Men det stopper ikke tankene om at jeg blir kvalm av at han tenker andre tanker om andre damer, selv om jeg ikke kan forvente at han ikke tenker at en pen dame er pen, for vi mennesker legger jo merke til hvordan andre ser ut. Blæh... hvordan få det bedre med meg selv og klare å bli trygg på å sende samboer på byen uten å være et patetisk vrak? Vil ikke begynne hos psykolog, for tror ikke problemer blir kvitt av den grunn.. Men mindre han kan tilby meg en ny pen kropp...

 

Så for å avslutte..

Noen som har noen råd eller tanker å komme med? trøstende ord eller erfaringer? Trenger hjelp til å endre tankemønstret. For jeg vet jeg vil få det bedre i forholdet og med meg selv om jeg ikke slipper å ha sjalu tanker som bryter meg og selvbildet mitt ned. jeg ønsker å sende samboer på byen og være den gode, snille kjæresten han fortjener. Jeg er lei av å ha det vodt. Jeg ber om å ikke bli dømt, misstolket, men bare ta det for det det er.

[Marsipanmor]

Kanskje du har en liten fødselsdepresjon? husker ihvertfall godt hvordan hormonene mine styrte første mnd etter fødsel..

Uansett tenker jeg at det ikke ville vært så dumt å snakke med noen.. trenger jo ikke gå til psykolog hvis du ikke vil det.. helsestasjonen kan sikkert tilby noe hjelp av noe slag?

Ellers så er det sikkert ikke så dumt å snakke skikkelig med kjæresten heller, kanskje det kan hjelpe han til å forstå?

[Marsipanmor]

Hvis du ikke vil snakke med noen du kjenner ville jeg investert i egenterapi.. prøv gestaltterapi

jeg tenker at du trenger å forandre tankegangen, se på hvorfor du tenker slik du gjør.. jobbe med selvbilde og utvikle deg selv i en retning som ikke er selvdestruktiv.

 

Hva er det verste som kan skje om du snakker med kjæresten om det egentlig?

[Anonym bruker]

Jeg tror egentlig bare jeg kommer til å føle meg som en taper. Som sier at jeg føler meg feit, hengepupper, strekkmerker, at jeg ikke liker å gå i kassa der en pen jente sitter når vi handler.. å si de tingene tror jeg vil være flaut og føles helt forferdelig. å innrømme noe som er så sårt. Det knuser litt stolthet også, skjønner du? Jeg vet jo det høres crazy ut. og jeg har vært flink å holde det inne og ikke framstå sjalu. Så tror han hadde blitt litt overrasket.. jeg skulle ønske jeg fant en måte alene, uten å dra inn samboer.

[Marsipanmor]

tenk om det vil bli helt annerledes enn du tenker da? virker som du ilegger både deg selv og han en del tanker/følelser/reaksjoner du ikke vet noe om.. Jeg sier ikke at du må dra inn han, men å dele det med noen vil sikkert gjøre godt.. og hvorfor ikke en som har litt ekspertise som kan hjelpe deg videre..

[Dorrimor ♂♂]

Uff, d kan ikke være godt å gå rundt å tenke slik! Jeg tenker også at du kanskje har et snev av fødselsdepresjon. Tror d er vanlig at man kan henge seg opp i enkelte tema de første månedene ette en fødselen mens hormonene herjer. Man går mye alene, føler seg sårbar og da spinner mann g spinner på d samme, og d forsterker tankemønsteret. Jeg slet selv m tanker om at jeg hadde skuffa meg selv og ikke bestått "fødselstesten" siden jeg brukte snertelindring under min første fødsel. Jeg brukte vanvittig mye krefter på å tenke på d. I etterkant må jeg nesten le av meg selv, m der og da var d så reelt. Jeg ville føyd meg til de over og snakket m noen, helst både kjæresten din og helsesøster eller psykolog. Kanskje kommer tanken om at du har tapt hvis du forteller han d bare en tanke i ditt hode? De fleste menn liker jo å støtte oss kvinner, og når vi viser sårbarhet kan de føle seg som en skikkelig mann. Jeg ville søkt hjelp jeg, d er ikke svakhet, m en styrke å ta tak i problemene sine! Dessuten er d forferdelig vondt å gå rundt sånn! Håper d ordner seg for deg! Og husk at kroppen du ser i speilet ikke trenger å være det objektive speilbildet, m ditt bilde av den, og d er to forskjellige ting!

 

Lykke til!

[super_s]

Som flere skriver, ta det opp på helsestasjonen, de kan hjelpe deg. Eller fastlegen din.

 

Det er ikke godt å gå rundt å tenke slik om seg selv. Jeg er helt sikker på at du er en helt normal mamma, og barnet ditt syns at du er den beste mamman i verden, uansett om du er tynn som ei flis eller har strekkmerker og hengepupper. Det er heller ikke noe nederlag å fortelle hva du føler til samboer. Han kan også være med å hjelpe deg.

 

Lykke til