Råd mot syklig sjalusi mot samboer? Kan noen ta seg tid? :(

[Anonym bruker]

Nå åpner jeg med helt og sier mine innerste tanker og hemmeligheter så vær så snill å ikke døm meg.

 

 

For Noen år siden hadde jeg en kjæreste jeg var sammen med i et år, og jeg ble litt ødelagt etter min besteveninne og han hadde en affære bak ryggen min.

 

Jeg er nå i et forhold, der samboeren kysset noen andre og en rekke løgner 1 mnd etter vi ble sammen. Nå er det vel og merke 2 år siden, og nå bor vi ilag og har felles barn. Vi har det veldig godt sammen. Han er helt fantastisk som pappa, og utrolig snill kjæreste. Har veldig lite å klage på og syntes han er en flott person å leve med. Han gjør ingenting galt, ser ikke på andre damer eller noe som provoserer fram sjalusi hos meg. Han tar annsvar, har aldri sagt noe stygt til meg, flink i hjemmet.. Det som plager meg er sjalusien som holder på å gå over til det sykelige.. Ble sånn etter vi fikk barn. Det plager mest meg. Før kjøpte jeg gledlig FHM, Vi menn, snakket om andre pene damer og livet var mye lettere. Nå blir jeg dårlig av å gå på butikken hvis vi går fordi ekstremt pene og slanke damer. Jeg vil ikke se på programmer som paradise hotel med samboer fordi det er så mye sex og andre pene mennesker. Jeg hater å se med naken i speilet, og jeg har mareritt om at han er utro med andre slanke, pene damer osv. Dette går på mitt eget selvbilde. Jeg er passe pen, men har litt ekstra kilo etter svgskap og føler jeg har hengepupper, hengemage, strekkmerker overalt, lys,blek, sprengt hud.. Vi har dårlig råd, så føler jeg ikke får fulgt med på trender og føle meg bra. Har utvendig god selvtillit, og ingen kan se på meg at jeg føles det slik og det er kun meg det går utover, men på innsiden så eier jeg ikke selvbilde når det gjelder eget utseende. Tidligere i livet mitt så har jeg mye familie som har skuffet meg og det har vært kaotisk og ingen trygg barndom til å bygge tillitsforhold i ettertid. Jeg stoler ikke på mannen jeg deler livet mitt med, og det er fryktelig vondt. Det er en av de tyngste mørke hemmelighetene jeg har, fordi det tærer på meg. Etter vi fikk barn er vi ikke like mye ute blandt folk. Vi er oppegående, sosiale mennesker begge to, men naturligvis har det blitt litt mindre. Mannen min er som oftest hjemme med oss og nå er baby 3 mnd og han har ytret ønske om å ta seg et tur på byen. Jeg syntes det er HELT fair, og unner han det. Han fortjener det, og for min del skal han gjern stikke ut en gang i måneden og til venner ofte. Men jeg får meg ikke til å si at han bare skal dra og kose seg, for det vrenger seg i magen. Tanken på at han ser på andre sexy damer danse, prater om sex meg kompiser, er utro, prater med andre jenter i det heletatt...Det knuser inni meg.. Når det skal være sagt, så er det slik at når man forklarer noe, så fremstilles det mere dramatisk som det er fordi man legger så mye vekt på det. Jeg er ikke gal, og jeg lar ikke mitt sjalusiproblem gå utover samboeren min. Jeg har aldri nektet han noe og sier sjelden at jeg er sjalu. Syntes det er flaut å snakke om og kommer heller ikke til å gjøre det, fordi selvbildet mitt ikke tåler det. Men det er noe som bare forverrer seg og jeg vil bli kvitt det, slik at jeg kan oppfordre samboeren min til å gå ut å kose seg, at jeg får det bedre, og at vi får et sunnere forhold. For det er fryktelig vondt å ha det slik. Han har ei besteveninne jeg lar han være sammen med og som jeg liker veldig godt. Men at han prater med andre jenter på fest, det gjør at jeg blir lei meg.

 

Og her et problemet: Jeg er ikke bare redd han skal være utro.. jeg er redd for det, men ikke så mye at jeg tror han er det om han drar på byen. Og ikke missforstå eller døm meg nå, men den andre delen er at jeg føler meg så lite bra og liker ikke at han tenker at andre damer er pene. Om han stikker på byen å ser andre damer danse i sexy lårkorte kjoler så SELVSAGT vil han tenke at de er sexy, for det er jo normalt, men jeg klarer ikke tanken på det. å sitte alene hjemme en kveld og lure på hva han gjør på byen og alle damene som er fine, mens jeg passer unger og føler meg feit og stygg. Jeg har ingen venner og familie fordi vi flyttet til andre siden av landet til hans familie for et halvt år siden og har vært høygravid og i permisjon siden det.

Sett utenfra, så ser jeg at det ikke er sunt for meg å ha det slik eller et forhold. Og jeg ser at det kanskje ikke er grunn til det. men jeg kan ikke noe for hva jeg føler og klarer ikke la være å legge det bort. å gå hjemme om dagene og ikke ha et sosialt nettverk lengere tærer også på meg. Jeg har alltid vært sosial, utandvendt og gladjente. Jeg festet mye før, og fikk oppmerksomhet fra gutter. Jeg har begynt så smått å skaffe lit nettverk her nede og gleder meg til å komme i jobb om 9 mnd for å gå hjemme er ikke godt for selvtilliten.

Nå har jeg lagt på meg og føler meg grusom og syntes kroppen min er stygg og puppene mine henger og jeg innser at uansett om jg slanker meg så kommer de til å henge slik. Jeg er jo ganske ung, så det er utrolig leit å vite at jeg alltid kommer til å se så fæl ut. ser på andre på min alder og misunner de slik å ikke føle det sjalusien, det vonde selvbildet og å se slik ut. Pådro meg voldsomt med strekkmerker i svg.skapet.

Hjemme er det som regel greit, men når jeg kommer ut på fest, i butikken eller noe annet med samboer der det er andre pene damer, da merker jeg det. Hallo, jeg innser selv at det høres sykt ut at om man er på butikken og det er to ledige kasser, så velger jeg den kassen med den minst pene dama for å unngå at kjæresten min skal se på pene damer...

 

Vil ikke begynne hos psykolog, for tror ikke problemer blir kvitt av den grunn.. Men mindre han kan tilby meg en ny pen kropp...

 

Så for å avslutte..

Noen som har noen råd eller tanker å komme med? trøstende ord eller erfaringer? Trenger hjelp til å endre tankemønstret. For jeg vet jeg vil få det bedre i forholdet og med meg selv om jeg ikke slipper å ha sjalu tanker som bryter meg og selvbildet mitt ned. jeg ønsker å sende samboer på byen og være den gode, snille kjæresten han fortjener. Jeg er lei av å ha det vodt. Jeg ber om å ikke bli dømt, misstolket, men bare ta det for det det er.

[Anonym bruker]

Samboeren min har et veldig pent utseende og er kjekk. Det hjelper heller ikke å lure på hvorfor ialledager han er sammen med meg når han kunne fått så mye bedre. Når sant skal sies så er jeg ikke stygg eller sær. Jeg har et pent annsikt. men rett og slett en stygg kropp så langt det går!...Men det stopper ikke tankene om at jeg blir kvalm av at han tenker andre tanker om andre damer, selv om jeg ikke kan forvente at han ikke tenker at en pen dame er pen, for vi mennesker legger jo merke til hvordan andre ser ut. Blæh... hvordan få det bedre med meg selv og klare å bli trygg på å sende samboer på byen uten å være et patetisk vrak?

[LillaGorilla♥♥]

Du er rett og slett nødt til å jobbe med deg selv. Du må få bedre selvtillit, og bli trygg på at du selv er god nok som du er.

 

Hvordan det går til er det vel bare du som kan svare på, men du kan feks starte med å ta bedre vare på deg selv, gjøre enkle ting som får deg til å føle deg bedre. Du må også skape deg ditt eget liv, altså fine en måte å være noe annet enn mamma og kone på. Kom deg litt ut av huset og tillat deg å bare være DEG.

 

Og så må du ta et valg om å stole på mannen, og rett og slett bare "tvinge deg" til å la ham dra ut. Du må trekke pusten og prøve å få disse følelsene til å gå over.

 

Kanskje du kunne hatt godt av å sbakke med noen profesjonelle som kan hjelpe deg med å sortere tankene dine? Psykolog, tankefeltterapi, whatever.

 

Sykelig sjalusi som ikke bunner i virkelighet kan være drepen for et forhold, så dette bør du få hjelp med slik at disse følelsene ikke tar knekken på en ellers fin familie..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

For det første er jeg sikker på at du ser heelt fin ut Helt normalt med lavere selvtillit ift kropp når det ikke er mange mnd siden man har født. Så på bilder av meg selv her om dagen når jenta min var 6 mnd.. Og da hadde jeg enda mye mage gitt, så ut som jeg var gravid i 4 mnd. Idag er jeg helt passe fornøyd med kroppen, men så er det flere år siden jeg fødte da!

Uansett, samboeren din har valgt å få baby med deg, ergo han er glad i DEG, ikke i andre damer. At mannfolk ser på damer, veel.. det kommer man ikke utenom ( Etter min erfaring).. Men så har jo vi damer øyer og da, når en kjekk mann går forbi?!

 

At du føler deg litt "isolert" med lite nettverk/familie, det tror jeg heller ikke er bra. Bli kjent med noen, join en barselgruppe etc? :-) Er veldig godt å kunne ha noen venninner å snakke med. Kanskje du får deg trille venninner og? Trening gjør underverker for kropp og sinn :-)

 

Når det gjelder sjalusi, er litt sjalusi bare sunt. Det at man blir småsur når samboeren ser på andre damer.. Sykelig sjalusi er ikke bra, og kan ødelegge forhold. Det har jeg som har bodd med en sykelig sjalu fyr opplevd. Jeg kunne ikke engang snakke med en annen mann uten at han kjefta meg huden full, nettopp fordi han har så lav selvtillit.. Men din kjæreste har jo brutt tilliten din tidlig i forholdet, så på en måte skjønner jeg at den sjalu følelsen din fortsatt henger over deg, selv om det er lenge siden. Man kan tilgi, men ikke glemme.. Jeg synes du skal snakke med kjæresten din og fortelle han alt du føler! Er ikke lett å ha sånne følelser inni seg og ha den konstante usikkerheten hengende over seg. ønsker deg lykke til uansett!

[Anonym bruker]

uff :/ sjønner det godt. har en samboer som eg elske over alt og han elsker meg, tror ikke han så mye så sender ett blikk på andre damer og er ikke mannen er ser for meg at eg utro på noen måte. men nå når eg er gravid og ikkje kan dra på fest og han vil ut og feste kjenner eg det at eg ikke er noe glad i tanken på at han skal se på andre damer og kansje noen flørter med han osv. tror aldi det kunne sjedd noe men tankene er der.. men nå når eg føler meg bedre i graviditeten minde utslitt og får på meg litt mer en ei diger joggebokse og hans genser så føler eg meg mer selvsikker.(har født før så strekkmerkene har eg fra før men har lært meg og leve med) har vert enormt oppblås og trøtt så dagene har kunn hvert på sofan.

no tar eg på meg klær eg føler meg litt mer damete i og kansje litt sminke, føler meg mye bedre og føler tankene forsvinner, har bynnt og svømme litt og selv om eg ikkje blir slankere så føler eg meg bedre etter litt trim.

kansje du kan prøve og trene litt og komme i bedre from siden du og mener det er selvtilliten det går mest på ?

og kjøpe en god bh puppene sitter fint i og ta på noen fine klær. trenger ikkje vere ny mote eller noe, men du får kansje noen fine komlipmeten som hjelper ?

fin på noen ting sammen som kjærister så kansje er litt romantisk så får han deg nok til og føle deg som den eneste dama i verden

(ps ingen så føler seg nydelige ette fødsel så tiligt, så ikkje tenk for mye på det

lykke til

[kjærlighetpåpinne85]

Nå åpner jeg med helt og sier mine innerste tanker og hemmeligheter så vær så snill å ikke døm meg.

 

 

For Noen år siden hadde jeg en kjæreste jeg var sammen med i et år, og jeg ble litt ødelagt etter min besteveninne og han hadde en affære bak ryggen min.

 

Jeg er nå i et forhold, der samboeren kysset noen andre og en rekke løgner 1 mnd etter vi ble sammen. Nå er det vel og merke 2 år siden, og nå bor vi ilag og har felles barn. Vi har det veldig godt sammen. Han er helt fantastisk som pappa, og utrolig snill kjæreste. Har veldig lite å klage på og syntes han er en flott person å leve med. Han gjør ingenting galt, ser ikke på andre damer eller noe som provoserer fram sjalusi hos meg. Han tar annsvar, har aldri sagt noe stygt til meg, flink i hjemmet.. Det som plager meg er sjalusien som holder på å gå over til det sykelige.. Ble sånn etter vi fikk barn. Det plager mest meg. Før kjøpte jeg gledlig FHM, Vi menn, snakket om andre pene damer og livet var mye lettere. Nå blir jeg dårlig av å gå på butikken hvis vi går fordi ekstremt pene og slanke damer. Jeg vil ikke se på programmer som paradise hotel med samboer fordi det er så mye sex og andre pene mennesker. Jeg hater å se med naken i speilet, og jeg har mareritt om at han er utro med andre slanke, pene damer osv. Dette går på mitt eget selvbilde. Jeg er passe pen, men har litt ekstra kilo etter svgskap og føler jeg har hengepupper, hengemage, strekkmerker overalt, lys,blek, sprengt hud.. Vi har dårlig råd, så føler jeg ikke får fulgt med på trender og føle meg bra. Har utvendig god selvtillit, og ingen kan se på meg at jeg føles det slik og det er kun meg det går utover, men på innsiden så eier jeg ikke selvbilde når det gjelder eget utseende. Tidligere i livet mitt så har jeg mye familie som har skuffet meg og det har vært kaotisk og ingen trygg barndom til å bygge tillitsforhold i ettertid. Jeg stoler ikke på mannen jeg deler livet mitt med, og det er fryktelig vondt. Det er en av de tyngste mørke hemmelighetene jeg har, fordi det tærer på meg. Etter vi fikk barn er vi ikke like mye ute blandt folk. Vi er oppegående, sosiale mennesker begge to, men naturligvis har det blitt litt mindre. Mannen min er som oftest hjemme med oss og nå er baby 3 mnd og han har ytret ønske om å ta seg et tur på byen. Jeg syntes det er HELT fair, og unner han det. Han fortjener det, og for min del skal han gjern stikke ut en gang i måneden og til venner ofte. Men jeg får meg ikke til å si at han bare skal dra og kose seg, for det vrenger seg i magen. Tanken på at han ser på andre sexy damer danse, prater om sex meg kompiser, er utro, prater med andre jenter i det heletatt...Det knuser inni meg.. Når det skal være sagt, så er det slik at når man forklarer noe, så fremstilles det mere dramatisk som det er fordi man legger så mye vekt på det. Jeg er ikke gal, og jeg lar ikke mitt sjalusiproblem gå utover samboeren min. Jeg har aldri nektet han noe og sier sjelden at jeg er sjalu. Syntes det er flaut å snakke om og kommer heller ikke til å gjøre det, fordi selvbildet mitt ikke tåler det. Men det er noe som bare forverrer seg og jeg vil bli kvitt det, slik at jeg kan oppfordre samboeren min til å gå ut å kose seg, at jeg får det bedre, og at vi får et sunnere forhold. For det er fryktelig vondt å ha det slik. Han har ei besteveninne jeg lar han være sammen med og som jeg liker veldig godt. Men at han prater med andre jenter på fest, det gjør at jeg blir lei meg.

 

Og her et problemet: Jeg er ikke bare redd han skal være utro.. jeg er redd for det, men ikke så mye at jeg tror han er det om han drar på byen. Og ikke missforstå eller døm meg nå, men den andre delen er at jeg føler meg så lite bra og liker ikke at han tenker at andre damer er pene. Om han stikker på byen å ser andre damer danse i sexy lårkorte kjoler så SELVSAGT vil han tenke at de er sexy, for det er jo normalt, men jeg klarer ikke tanken på det. å sitte alene hjemme en kveld og lure på hva han gjør på byen og alle damene som er fine, mens jeg passer unger og føler meg feit og stygg. Jeg har ingen venner og familie fordi vi flyttet til andre siden av landet til hans familie for et halvt år siden og har vært høygravid og i permisjon siden det.

Sett utenfra, så ser jeg at det ikke er sunt for meg å ha det slik eller et forhold. Og jeg ser at det kanskje ikke er grunn til det. men jeg kan ikke noe for hva jeg føler og klarer ikke la være å legge det bort. å gå hjemme om dagene og ikke ha et sosialt nettverk lengere tærer også på meg. Jeg har alltid vært sosial, utandvendt og gladjente. Jeg festet mye før, og fikk oppmerksomhet fra gutter. Jeg har begynt så smått å skaffe lit nettverk her nede og gleder meg til å komme i jobb om 9 mnd for å gå hjemme er ikke godt for selvtilliten.

Nå har jeg lagt på meg og føler meg grusom og syntes kroppen min er stygg og puppene mine henger og jeg innser at uansett om jg slanker meg så kommer de til å henge slik. Jeg er jo ganske ung, så det er utrolig leit å vite at jeg alltid kommer til å se så fæl ut. ser på andre på min alder og misunner de slik å ikke føle det sjalusien, det vonde selvbildet og å se slik ut. Pådro meg voldsomt med strekkmerker i svg.skapet.

Hjemme er det som regel greit, men når jeg kommer ut på fest, i butikken eller noe annet med samboer der det er andre pene damer, da merker jeg det. Hallo, jeg innser selv at det høres sykt ut at om man er på butikken og det er to ledige kasser, så velger jeg den kassen med den minst pene dama for å unngå at kjæresten min skal se på pene damer...

 

Vil ikke begynne hos psykolog, for tror ikke problemer blir kvitt av den grunn.. Men mindre han kan tilby meg en ny pen kropp...

 

Så for å avslutte..

Noen som har noen råd eller tanker å komme med? trøstende ord eller erfaringer? Trenger hjelp til å endre tankemønstret. For jeg vet jeg vil få det bedre i forholdet og med meg selv om jeg ikke slipper å ha sjalu tanker som bryter meg og selvbildet mitt ned. jeg ønsker å sende samboer på byen og være den gode, snille kjæresten han fortjener. Jeg er lei av å ha det vodt. Jeg ber om å ikke bli dømt, misstolket, men bare ta det for det det er.

 

kjære deg, dette er akkurat sånn jeg har følt og noen ganger og dessverre også noen ganger enda føler, men jeg vil anbefale deg som de andre: begynn med å ta vare på deg selv så føler du deg kanskje bedre? hva med en jogge tur? ansiktsmaske eller lag noe godt til deg og mannen din. gjør noe han og du vil sette pris på, så kan det kanskje styrke samhørigheten og etter tid fjerne den lille djevelen på skulderen som hvisker deg ord slik at du kan bli sjalu. lykke til!!!! husk at av alle de sexy kvinnene der ute så valgte han DEG!

[Anonym bruker]

Du trenger litt kognetiv terapi. Eneste behandling som kan endre tankemønster.

Kjøp boken "Sjef i eget liv" og prøv selv først.

Får du det ikke til må du søke hjelp så du ikke har det så trasig.

[Anonym bruker]

Ansikstmaske? Seriøst? Hehe..

[Anonym bruker]

Syklig sjalusi må kureres som annen fobi. Når den ikke har rot i virkeligheten.

Fornuft hjelper ikke. Akkurat som statistikk ikke hjelper mot flyskrekk og den kjedsommelige kommentaren om at det er farligere å kjøre bil.

[Gjest yrild]

Jeg må bare si at jeg vet null og nada om utroskap eller sjalusi, men jeg vet at dette er ditt problem og ikke egentlig din samboers.

Du sier du ikke vil gå til psykolog, men jeg tror terapi kan hjelpe deg en masse. Terapi er ikke bare å snakke med noen hvis du går til en god terapeut, du får hjelp til å løse opp i slike forsvarsmekanismer (som sjalusien din jo er).

 

Sjekk ut gestalt terapeuter i nærheten.

 

Jeg har mer enn 10 kg for mye etter fødsel (4 mnd siden) og føler meg også totalt usexy, men jeg stoler på min mann at selv om det er flust av vakre kvinner der ute (for det er det jo) er det meg han vil være med, jeg er jo ikke bare en kropp heller?

[Anonym bruker]

Les så mye du kan om sjalusi på nett.

Det kreves nok like mye hardt arbeid å bli kvitt det som 100 kg overvekt for et matvrak. Men det kan lykkes.

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Du får gjøre som Lisbrth Salander. Ta en konsekvensanalyse. Enten leve med en mann og gi han en viss tillit og frihet ELLER leve uten en mann. Hva virker best? Hva er mest smertefullt på sikt. Om sjalusi får næring og vokse seg ut av alle fornuftens grenser så skjer det til slutt det man frykter mest. Man blir forlatt. Men ikke pga lår og utringninger. Men pga man kvelte forholdet med sjalusien. Jeg leste en gang at sjalusi er ikke angsten for å miste. Men angsten for å dele. Synes det var veldig beskrivende. Du vet nok at han ikke forlater deg bare han er ute en fredag med jobben. Og når det gjelder vakre kvinner så er takk o Gud menn skrudd sammen helt annerledes enn oss kvinner. De har ikke i nærheten av samme visuelle hukommelse som oss. Du kan huske rompa han så 3 sekund lenge. Han har husker den i nøyaktig 3 sekundet. Menn har ikke evnen til å mane frem igjen bilder i hode vi har. Derfor mange må ha porno. For de klarer ikke fantasere av seg selv. Vi damer derimot, ooo.. Det er vel neppe laget pornofilmer som slår våre egne inni hodet. Så vær trygg på at når han kommer hjem i morgen så memoarene for gårdsdagens utringninger og lekre bein helt blanke. Menn sammenligner ikke. Menn er enkle! Vi damer sammenligner. Og er slettes ikke enkle!! Lykke til. Stor klem.