Min fødselshistorie

[prøver1991]

Min fødselshistorie

Det startet 4. April kl 17. Jeg kjente jeg hadde kynnere som på en måte presset litt nedover. Disse kom ca hvert 20 minutt,

men dem var ikke så veldig vonde, så jeg tenkte ikke så mye over det. Jeg var denne dagen 10 dager over termin og hadde

time på sykehuset dagen etterpå for å få fødselen satt igang.

 

5. April.

Jeg og mannen min tok taxi til sykehuset for å få satt igang føselen, men jeg visste ikke hva dem skulle begynne med,

hvor lang tid dette kom til å ta osv. 09:00 Da vi ankom sykehuset, fikk jeg noen bånd over magen som målte hjertelyden til babyen,

Og ett annet bånd som målte om jeg hadde rier, og jammen meg hadde jeg det. Så det var dette jeg hadde kjent dagen før.

Siden jeg allerede hadde rier, bestemte legene seg for at jeg skulle går litt på sykehuset å vente til kl ble 12,

for å se om riene ble sterkere, siden det er bedre at fødselen starter av seg selv. V

 

i hadde nemlig fått beskjed på

ultralyd 6 dager før at babyen var over 4 kg. så da var det bedre at fødselen startet av seg selv, hvis ikke kunne

fødselen vare mye lengre og det kunne skje komplikasjoner pga stor baby.

da klokken ble rundt 12-13 kom legen inn for å sjekke om jeg hadde sterkere rier og om jeg hadde fått åpning.

men legen kom frem til at det var bare 1-2 cm åpning og riene var fortsatt veldig svake. Så hun satte inn en

modningstablett for å sette fortgang i fødselen.

Denne pillen funket som bare det. Riene ble sterkere og sterkere. Da klokken ble ca halv 7, ble jeg spurt av jordmor,

om jeg ville ta ett bad, og dette sa jeg JA til med engang.

 

Og jammen meg var det deilig å få bade. I begynnelsen kjente jeg ikke lengre riene jeg hadde. Men det gjorde jeg

etter ca 1 time.Jordmor kom innom badet og sjekket fosterlyden til babyen regelmessig, og det ble bestemt at jeg

måtte komme opp fra badekaret fordi fosterlyden var veldig høy, rundt 170.

Nå var riene utrolig sterke, jeg klarte ikke ligge iro, jeg gråt og skalv. Dette var ikke det jeg hadde sett for meg.

Jeg var fra før av fast bestemt på at jeg skulle ikke ha noen form for smertelindring, men da jordmoren fant ut i

ca 8, halv ni tiden at jeg hadde 6 cm åpning. Tenke jeg at dette kunne ta flere timer, og klarte ikke å holde ut smertene.

og smurte etter epidural. Tror også jordmoren ville at jeg skulle ha epidural, pga babyen var så stor, at jeg ville kanskje

ikke klarte å presse han ut hvis jeg hadde så vont. Jeg måtte spare på kreftene.

Da klokken var rundt 9 tror jeg, tok legen/jordmoren vannet. Dette gjorde at riene kom hele tiden.

Så når kl ble rundt 9-10 tror jeg, da fikk jeg epidural. Og GUD så deilig. Jeg var så utrolig glad for at jeg fikk epidural.

Jeg sa flere ganger at nå var jeg i himmelen, og jeg kunne til og med ringe min mor på tlf, siden hun hadde ringt meg MANGE

ganger mens jeg hadde vondt, følte jeg at jeg måtte ringe og oppdatere henne.

Ikke så lenge etter jeg fikk epidural, kjente jeg at jeg følte jeg måtte presse. så jeg fikk mannen min til å ringe på til

jordmoren. Hun kom for å sjekke åpning, og jammen meg var det 10 cm. så jeg fikk beskjed om at jeg fikk lov til å begynne å

presse når jeg følte for det. og det var en utrolig lettelse, fordi det var så vanskelig å holde igjen.

etter ca 10-15 minutter med pressrier ble endelig lille Malik født. Hodet og resten av kroppen kom på ett stort press.

Dette er noe jeg er utrolig stolt av meg selv for, siden jeg var livredd for at skuldrene hans skulle sette seg fast.

Han ble født kl 22:38, veide 4455 gram, 54 cm lang og 38 cm rundt hodet.

en fødselsopplevelse som ikke kunne vært bedre Jordmmødrene og legene var utrolig flotte, kunne ikke vært bedre.

[Lille lysglimt 2]

Gratulerer så mye! Alltid fasinerende å lese om andres fødselsopplevelser- takk for at du delte det med oss :-)

[Vogndilla]

Gratulerer med den lille og høres ut som om du har hatt en flott fødsel