Er bare så innmari lei...

[bolla12]

.....

Føler jeg ikke har hatt en eneste dag uten plager fra jeg ble gravid. Og for å gjøre en ting klinkende klart, så var dette barnet svææært etterlengtet. 6år som prøvere og runder med prøverør klaffet det endelig. MEN...når man kaster opp fra uke 7, bekkenløsning og oppkast overlapper hverandre og deretter kommer diabetesen krypende. Setter insulin på harde livet, passer kostholdet, men ingenting hjelper. Klarer ikke være mye i aktivitet, da jeg blir liggende på sofaen resten av dagen etter en rusletur på 20 min. Til nå har vekta øka med 25 kg...ja, det er mye vann. Men er ikke gøy når jeg nesten ikke klarer å tørke meg når jeg sitter på do, trenger hjelp til å kle av meg, og klarer omtrent ikke gå i trapper lenger pga at jeg får så vonde knær.

Humøret svinger herfra til himmelen. Akkurat nå er det tårene som presser på. Lurer på hvordan det skal gå med barnet når jeg ikke en gang kan passe på den inni magen. Den er jo langt over normalen på kurvene. Føler jeg ikke gjør noe riktig. Og gruer meg for hver kontroll på sykehuset.

Beklager, måtte bare få det ut. Samboeren gir meg ingen respons, bare ser på meg og snur seg igjen dersom jeg klager. Men jeg orker snart ikke mer.

Er sikkert noen som blir irritert av å lese det her, men pytt pytt. Er ikke så mye som skal til innpå her før man får passet sitt påskrevet har jeg sett.

[Frenzia]

Når det kommer til slike opplevelser og følelser så vil jeg tro du heller får medfølelse. Så fra meg: En stooooor trøsteklem!

 

Men du; gjør noe med samboeren din. Han kan ikke la deg lide alene gjennom dette. Ta han med til jordmor eller noe, forklar han at dette er ekstremsport du driver med, og at dersom du ramler sammen av presset pga manglende støtte, så vil han kanskje bli stående igjen alene med barnet fordi du er innlagt et sted (for å sette det litt på spissen).

 

Dette er den største og tøffeste bragden kroppen din skal gjennom i livet ditt, hver dag er en påkjenning lik en tur opp Mount Everest, og du trenger både fysisk og psykisk assistanse!

 

Lykke til videre på ferden, måtte din nåværende situasjon snart gå over i ren lykke!

[Anonym bruker]

hei

 

selvfølgelig klarer du å ta deg av barnet når det blir født, kroppen kommer jo snikende tilbake i sin normale form, det er for noen inkl meg selv, tungt å gå gravid og med alle de plagene du har skjønner jeg deg godt...

 

hvor langt er du på vei?

 

vil ønske deg lykke til videre.. du skal se ting blir bedre.....

[bolla12]

Takk takk...veit ting blir bra til slutt. Men er bare når man våkner til en slik dag der alt ser svart ut, så er det litt vanskelig å finne det positive

 

Tror bare samboeren er lei av å høre på meg. Og han føler vel det hjelper for han å ikke snakke om noe som helst.

 

Jeg er 32 uker, og har ingen ide om hvor lenge jeg har igjen. Har bare fått beskjed om at jeg skal settes igang før termin pga stort barn.

 

Føler bare jeg henger langt der oppe og venter på å falle ned...ingen peiling på hva som skal skje...eller når.

[BABY-JENTE]

Hei kjære deg

Hvorfor skal noen bli sur av å lese dette?

Du har iallefall all min sympati, du har endel mer utfordringer enn det mange andre gravide har - å ha svangerskapsdiabetes må jo være utrolig krevende. Enig med Frenzia om at smaboeren din må skjerpe seg. Dere må være et team, hvis han ikke skjønner det, så blir alt mye verre for dere begge - du blir mer sliten og føler skyld, og han blir mer sliten av at du har det ille.

Snart er det heldigvis over - og dere får det etterlengtede barnet deres, som helt sikkert vil være verdt strevet og gi dere mye glede og kjærlighet! Klem

[BABY-JENTE]

Ps, lett å si, men: Tenk positivt! Send positive tanker til babyen i magen, så den vet at den blir elsket til tross for at kroppen din sliter nå Har du hørt om loven om tiltrekning? Den kan du bruke

[krølle...]

Huff - det hørtes ikke ut som en god situasjon! Skjønner godt at du er frustrert! Jeg har også hatt uendelig mye krøll i dette svangerskapet, og vært innlagt over fem mnd pga hyperemesis og stoffskiftetrøbbel. Får fortsatt all næring iv og begynner å bli seriøst lei av sykehus. Har litt motsatt problem av seg da, med kilo som ikke vil komme på og bittelite barn. Vet at jeg slipper å gå lenger enn til uke 37, men det er fortsatt fire uker til, og jeg kjenner at jeg tilter snart! Ønsker deg lykke til videre og håper du snart får møte lillegullet ditt, så du kan glemme de siste månedenes plager

[Mamma i vinden]

Tro meg, du er ikke alene om å ha et svangerskap fra helvete! Sender deg mine beste tanker og klemmer! Det som har hjulpet meg litt fra å ikke gå i kjelleren, er å tenke minst mulig på plagene. Gjør det du må, men ikke dvel ved det. Og prøv å gjør noe meningsfullt, noe som viser litt igjen: Lag et fotoalbum, strikk, bak noe til fryseren, hekle, sy, hva du nå enn måtte orke og få til. Gi deg selv noen oppgaver/mål hver dag/uke. Plutselig går ukene.

Det hjelper også å presse litt på sykehuset, slik at du får en dato. Da har du målet klart for deg.

Lykke til! Dette klarer du og resten av oss som ikke opplever drømmesvangerskap.

[bolla12]

Takk for oppmuntrende ord

Veit jeg bør glede meg over denne tiden...men det er faktisk ikke gøy å gå gravid. Som noen skrev inne på en tråd her.... Jeg går gravid for jeg vil ha en baby, ikke fordi det er så innmari gøy å gå gravid.

Men det blir bare så innmari bra til slutt

Og nå nærmer det seg virkelig...brått er dagen der da vi holder lille nurket i armene. Og håper virkelig den dagen er nærmere enn vi tror. Begynner å bli skikkelig dårlig. Før var jeg dårlig på kveldene med bekken og hevelser, og ganske bra når jeg våknet dagen etter. Men nå blir jeg bare værre og værre for hver dag som går. Kontroll på sykehuset i morgen, så håper jeg får noen gode nyheter

[BABY-JENTE]

Samboeren min minner meg stadig på at det kan være siste gangen jeg er gravid, så til tross for plager, lite energi osv, og det gjør at jeg for det meste tenker positivt, enn så lenge :-)

Jeg er i uke 30 :-)

Elsker sparkene! De kommer jeg til å savne når ungen er født... Og jeg gleder meg til å dra på gravidyoga senere i dag :-)

[lille-my-april]

I uke 30 var jeg ikke plaget av å være gravid i det hele tatt. Bortsett fra bekkenløsning.

Jeg hadde masse energi, og alt var helt topp. De siste 2-3 ukene der i mot har jeg vært drittlei. Jeg har termin i dag..

Tror nok det er vanlig å bli skikkelig lei i slutten ja..

[BABY-JENTE]

I uke 30 var jeg ikke plaget av å være gravid i det hele tatt. Bortsett fra bekkenløsning.

Jeg hadde masse energi, og alt var helt topp. De siste 2-3 ukene der i mot har jeg vært drittlei. Jeg har termin i dag..

Tror nok det er vanlig å bli skikkelig lei i slutten ja..

 

Jeg er plaget allerde i uke 30. Har blant annet null energi, ryggproblemer, bekkenvondt og blir sliten bare av å levere jentungen i barnehagen. :-/

[Tigerpote]

Huff, det hørtes veldig slitsomt ut. Lykke til videre! Det går over når ungen er ute heldigvis!