Skal til legen i dag.. Spørre om full sykemelding?

[Anonym bruker]

Skal til legen om to timer og er veldig i tvil om jeg skal spørre om full sykemelding?

 

Var 34 uker i går, og ting har fungert greit nok selv om jeg har hatt mine skavanker/utfordringer i svangerskapet. Hadde et "svangerskap fra helvete" sist gang der jeg kastet opp hver dag i 8 mnd som gjorde at jeg ble veldig slapp og sliten, så mye vann i kroppen at jeg ikke fikk på sko, fikk svangerskapsforgiftning etc, etc. Som mange har sagt til meg nå at jeg hadde nok "vært mye dårliger nå" om jeg ikke visste hvor dårlig det faktisk går ann å være i et svangerskap. Tror nok det er noe sant i det. Er nå overlykkelig over å ikke kaster opp mange ganger hver dag etc.

 

Denne gangen begynte jeg med bekkenløsning ca uke 9 og er vel egentlig bekken og ryggsmerter som har plaget med mest. Har jobbet fult inntil for fire uker siden, da gikk jeg over til å jobbe to dager i uken. Har egentlig sykemelding slik at jeg skal jobbe to dager i uken til 30 april, terminen er 30 mai.

 

Føler liksom litt på å skulle bli helt sykemeldt, men dagene er tunge nå... Har måttet avlaste bekken med krykker siden midten av januar. Ryggsmertene blir verre og verre. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det men akkurat som det mangler noe i ryggen min som gjør at den klapper sammen på ene siden.Intense stikkinger fra rompa og oppover til bh stroppen ca. Prøver å unngå smertestillende tabletter, men dusjer gjerne fire ganger pr dag da det varme vannet lindrer ryggsmertene og ligger mye med varmeflaske. Har også veldig lavt blodtrykk som gjør at jeg er mye svimmel og nesten konstant hjertebank/ veldig høy puls. Nå er gubben på kurs i tre dager, og da fikk han svigermor til å komme hit slik at jeg skulle slippe å være alene med ungene siden han har sett hvor svimmel jeg er til tider. Reiser jeg meg fort opp detter jeg.

 

Har også noe proteiner i urinen og spor av blod i urinen om dagen. I påsken hadde jeg tre dager med småblødninger. Har veldig mye vonde kynnere og ungen sparker noe innmari, enkelte ganger slik at jeg kaster opp.

 

Nattesøvn vet jeg snart ikke hva er er, enten våkner jeg av smerter i bekken og rygg da jeg snur meg, kramper eller av at ungen sparker. Blir så sliten av å ikke få sammenhengede søvn.

 

Har også begynt å få noe hevelse i beina nå og masse åreknuter på ene beinet. Også fått utslett på ene puppen og holder på å klø meg ihjel.

 

Dagene på jobb kommer jeg liksom igjennom men er helt utslitt da jeg kommer hjem. Sovner på sofaen tvert og orker absolutt ingen ting resten av dagen. Har også to barn i barnehagealder fra før som også må følges opp.

 

Jobben har egentlig vært forståelsesfulle når jeg har pratet med dem, men i praksis sitter jeg med følesen av at jeg nå skal gjøre alt det jeg gjorde før men nå bare på to dager i uken. Har flere personer å forholde meg til og alle forventer at nettopp dems ting skal prioriteres. Blir så stresset av det også. Har en kontorjobb, så ikke noe fysisk tungt, men blir verre da jeg må sitte mye/lenge og ikke kan få lagt meg litt innimellom. Liker heller ikke å måtte kjøre bil til bestemte tidspunkt siden jeg er såpass svimmel. Har 4 mil hver vei til jobben og noe annet transportalternativ til/fra jobb finnes ikke.

 

Har jeg egentlig grunnlag for å få full sykemelding eller må jeg bare holde ut?

 

(Beklager at dette ble veldig langt)

[S_Dreams]

Jeg vil tro du har god grunn til sykemelding, for dette hørtes veldig slitsomt ut.

[Kaktus_86]

All ære til deg for at du har holdt ut så lenge. Jeg hadde sykemeldt meg 100% for lenge siden. Du skal jo fungere utenom jobb også, og dette er ikke måten å lade opp til fødsel på... Tror nok du vet svaret selv Spør legen om 100% sykemelding. Ingen er tjent med at du sliter deg ut. Lykke til! Og en stor klem

[BABY-JENTE]

Skal til legen om to timer og er veldig i tvil om jeg skal spørre om full sykemelding?

 

Var 34 uker i går, og ting har fungert greit nok selv om jeg har hatt mine skavanker/utfordringer i svangerskapet. Hadde et "svangerskap fra helvete" sist gang der jeg kastet opp hver dag i 8 mnd som gjorde at jeg ble veldig slapp og sliten, så mye vann i kroppen at jeg ikke fikk på sko, fikk svangerskapsforgiftning etc, etc. Som mange har sagt til meg nå at jeg hadde nok "vært mye dårliger nå" om jeg ikke visste hvor dårlig det faktisk går ann å være i et svangerskap. Tror nok det er noe sant i det. Er nå overlykkelig over å ikke kaster opp mange ganger hver dag etc.

 

Denne gangen begynte jeg med bekkenløsning ca uke 9 og er vel egentlig bekken og ryggsmerter som har plaget med mest. Har jobbet fult inntil for fire uker siden, da gikk jeg over til å jobbe to dager i uken. Har egentlig sykemelding slik at jeg skal jobbe to dager i uken til 30 april, terminen er 30 mai.

 

Føler liksom litt på å skulle bli helt sykemeldt, men dagene er tunge nå... Har måttet avlaste bekken med krykker siden midten av januar. Ryggsmertene blir verre og verre. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det men akkurat som det mangler noe i ryggen min som gjør at den klapper sammen på ene siden.Intense stikkinger fra rompa og oppover til bh stroppen ca. Prøver å unngå smertestillende tabletter, men dusjer gjerne fire ganger pr dag da det varme vannet lindrer ryggsmertene og ligger mye med varmeflaske. Har også veldig lavt blodtrykk som gjør at jeg er mye svimmel og nesten konstant hjertebank/ veldig høy puls. Nå er gubben på kurs i tre dager, og da fikk han svigermor til å komme hit slik at jeg skulle slippe å være alene med ungene siden han har sett hvor svimmel jeg er til tider. Reiser jeg meg fort opp detter jeg.

 

Har også noe proteiner i urinen og spor av blod i urinen om dagen. I påsken hadde jeg tre dager med småblødninger. Har veldig mye vonde kynnere og ungen sparker noe innmari, enkelte ganger slik at jeg kaster opp.

 

Nattesøvn vet jeg snart ikke hva er er, enten våkner jeg av smerter i bekken og rygg da jeg snur meg, kramper eller av at ungen sparker. Blir så sliten av å ikke få sammenhengede søvn.

 

Har også begynt å få noe hevelse i beina nå og masse åreknuter på ene beinet. Også fått utslett på ene puppen og holder på å klø meg ihjel.

 

Dagene på jobb kommer jeg liksom igjennom men er helt utslitt da jeg kommer hjem. Sovner på sofaen tvert og orker absolutt ingen ting resten av dagen. Har også to barn i barnehagealder fra før som også må følges opp.

 

Jobben har egentlig vært forståelsesfulle når jeg har pratet med dem, men i praksis sitter jeg med følesen av at jeg nå skal gjøre alt det jeg gjorde før men nå bare på to dager i uken. Har flere personer å forholde meg til og alle forventer at nettopp dems ting skal prioriteres. Blir så stresset av det også. Har en kontorjobb, så ikke noe fysisk tungt, men blir verre da jeg må sitte mye/lenge og ikke kan få lagt meg litt innimellom. Liker heller ikke å måtte kjøre bil til bestemte tidspunkt siden jeg er såpass svimmel. Har 4 mil hver vei til jobben og noe annet transportalternativ til/fra jobb finnes ikke.

 

Har jeg egentlig grunnlag for å få full sykemelding eller må jeg bare holde ut?

 

(Beklager at dette ble veldig langt)

 

God grunnlag spør du meg! Men jeg tror hver enkelt må selv vurdere hva de tåler/burde tåle. Jeg ble 100% sykemeldt i går, og jeg er veldig fornøyd med valget jeg og legen tok. Noen andre ville kanskje jobbet lenger, men jeg lyttet til min kropp, og ikke så mye hva alle andre ville gjort.

[ariel78]

Ja, be om full sykemelding. Ingen vits i å presse seg alt for hardt nå på slutten.

Jeg er ca like langt som deg og har vært 100 % sykemeldt en uke nå og det er utrolig deilig å kunne ta det litt roligere.