Anonym bruker Skrevet 16. april 2012 #1 Skrevet 16. april 2012 Noen andre som har mange år mellom barna og opplever at eldste er veldig sjalu? Her har vi 6 år mellom barna og sjalusien over minstemann er så stor at det går veldig utover det sosiale hos storesøster... Hun har alltid vært en flink jente som har mestret det meste og nå opplever vi at flere ting som aldri har vært noe problem er veldig vanskelig for henne... Hun har rett og slett gått tilbake i utvikling og vi er temmelig frustrerte her... Aner ikke hva vi skal gjøre.. Finner på masse med henne alene, gir mye positiv oppmerksomhet uten at det ser ut til å hjelpe...
TurboPrinsessen:-) Skrevet 16. april 2012 #2 Skrevet 16. april 2012 Uff så kjedelig. Snakket dere mye med henne på forhånd at hun skulle bli storesøster? Spør fordi vi kommer opp i samme aldersforskjell. Snuppa vår er veldig omsorgsfull og fornuftig. Tenkte hvis vi snakket mye om hvordan det ville bli i starten, at det ville hjelpe. Tenker da på å snakke om f.eks at babyen trenger mamma mye i begynnelsen ifht amming osv. Men det hjelper kanskje ikke? Alle barn er jo forskjellig, ikke alle blir sjalu heller.. vanskelig.. Har dere latt henne få hjelpe til? Kan jo hende det hjelper, at hun får være med og ikke bli satt til side når det kommer til babyen. Nå vet jo ikke jeg om dere har gjort det, men ofte er det ikke så mye som skal til...
Anonym bruker Skrevet 16. april 2012 #3 Skrevet 16. april 2012 Først og fremst ville jeg prøvd å hjelpe henne å sette ord på sjalusien, anerkjenne den slik at hun vet at det er ok å FøLE sjalusi. Vi har samme aldersforskjell som dere, og hun uttrykker at "babyen får all oppmerksomheten". Jeg tror nok ikke det er helt det hun mener, for vi er flinke å gi henne oppmerksomhet også, men det er jo ulike måter å gi oppmerksomhet på til en baby og en 6-åring...babyen trenger jo ikke gjøre noe for å få oppmerksomhet, og den er jo utelukkende positiv hele tiden. Men hun blir glad av å gjøre ting med babyen, å ikke bli holdt utenfor.
abella Skrevet 16. april 2012 #4 Skrevet 16. april 2012 (endret) Jeg ville ikke kalt det sjalusi. Det er en stor omveltning i livet hennes, med et litt annet perpektiv enn deres. Det trenger hun hjelp til å takle og hun trenger å få annerkjennelse fra dere og vite at dere skjønner hva hun føler. Kanskje innholdet i linkene under kan hjelpe deg med å finne litt ut av det. http://www.babyverde...-Soskensjalusi/ http://www.dagbladet.no/2009/11/02/magasinet/jesper_juul/samliv/relasjoner/8837490/ Endret 16. april 2012 av abella
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå