selektvt KS..eller kampen om å FÅ det...

[Sørlandschick03+09+12<3]

Jeg hadde min første fødsel som 17åring, som endte i klipping og tang...nå er dette 9 år siden...

 

Jeg husket INGENTING fra fødselen etterpå, og det jordmor sa gav ingen mening - så samtalen med henne ble kort...

For da var alt bra...

 

For 3 år siden fikk jeg nummer to, og grudde meg ikke noe særlig til denne fødselen for jeg husket jo ingenting fra første...

I legenes og jordmor sine øyne gikk denne fødselen fint (selvom jeg trodde jeg skulle dø der jeg lå, har ALDRI hatt så vondt noen gang!)

kom inn med 3 cm åpning å sterke rier...

etter en time var det 5 cm....

så sier det vips å jeg ligger strak ut med konstante rier og etter 30min er det full åpning...

skulle egentli ha epidural denne gangen også (hadde det første gangen) men rakk det ikke, så fikk tilbud om lystgass å sa egentli nei - men de gav seg ikke så jeg prøvde gjennom tre rier (hvor lystgassen virket MELLOM riene) før jeg la den bort...

når jordmor sjekker åpningen å konkluderer med full åpning og sier "nå kommer han" så rakk jeg kun å hikste "nei!" før vannet gikk...

så kom noen intense rier til å 20 min etter full åpning og vannavgang var sønnen vår født....

 

Under pressriene så måtte jordmor si til meg at jeg måtte lukke munnen å konsentrere meg om å presse, fordi jeg bare hylgråt å hikstet....

koblet helt ut....

men ut kom han seg jo...

med score på 9-10-10...

måtte sy noen sting innvendig og utvendig...

 

så i og for seg så gikk fødselen fint...

medisinsk...

psykisk derimot følte jeg det ikke gikk så veldi fint...

 

nå har jeg altså nr tre på vei, med termin 18mai...

og jeg er VETTSKREMT!!

har sagt dette til både jordmor og fastlegen min...

jordmor bare fnyste det bort føler jeg, og sa det ville gå bra - hadde jo tross alt gjort det to ganger før...

 

fastlegen min derimot har støttet meg hele veien (etter han skjønte jeg MENTE at jeg er virkelig redd!) og har hele tiden sagt at OM sykehuset ikke hører på meg, så skal han ringe dem selv...

 

har nå gjennom nesten 2mnd med kontroller på sykehuset hver 2 uke (grunnet lavt stoffskifte og vekstavvik på minus-siden hos den lille mageboeren) tatt dette opp med utallige leger på disse kontrollene - og alle har brukt: du får det ikke så lenge du har to vaginale fødsler bak deg....

 

DET HJELPER IKKE å HA TO VAGINALE BAK SEG - JEG ER REDD!

 

så for snart 2 uker siden ble jeg innlagt en morgen med rier (hadde hatt det hjemme noen timer før vi dro - hvor jeg hadde måtte puste meg gjennom 2 angstanfall og gråt som en unge på badet før jeg gikk å våknet samboer)

lå så i senga mens tårene trilla før jeg sto opp å fikk somla meg ut i bilen når barnevakten kom...

i bilen på vei til sykehuset konsentrerte jeg meg mest om å ikke få nytt angstanfall med påfølgende hyperventillering...

vel fremme på sykehuset forsvant riene-_-

jeg ble SJELEGLAD... selvom det hadde vært deilig å få det overstått, men jeg var så redd...

 

ble sendt hjem igjen, med mellom 2 og 3 cm åpning...

 

var på kontroll på fredag 13, og fikk endelig en overlege som skulle undersøke den lille, og fikk pratet med ham...

han sa at sjansen var stor for at jeg ikke fikk grunnet to vaginale fra før - men han satt meg ENDELIG opp på samtale neste fredag med ham som bestemmer KS der oppe...

jeg ble enormt letta over at endelig så gjorde noen vertfall NOE....

selvom jeg enda ikke er i mål - på den ene eller andre måten...

 

jeg forklarte at jeg VET om risikoene osv rundt et KS og at jeg VIRKELIG ønsker dette fordi jeg har så angst....

 

Så når jeg skal til fastlegen til uken så skal jeg få ham til å ringe denne legen å forklare at jeg HAR angst, å har hatt panikkangst siden jeg var 16 - slik at de forhåpentlig tar meg på alvor...

 

 

Det jeg egentli lurer på er - hvordan fikk dere som har fått "velge" det gjennom?

 

Så har jeg noen spørsmål til dere som har tatt planlagt ks:

 

- hvordan klarte dere dere hjemme etter endt barselopphold?

- var samboeren deres hjemme, evnt hvor lenge?

- var dere hjemme med eldre barn samtidig med babyen?

- hva skjer om fødselen starter før datoen for ks?

 

Planen her er at samboer ikke skal være hjemme, grunnet at vi trenger de overtidstimene han får på jobb...så av rent økonomiske grunner så GåR det ikke selv om han får perm med lønn...

får ikke overtid på perm....

 

Har en gutt på 3 fra før som jeg er hjemme med...

 

ønsker VIRKELIG ks....jeg har så SINNSYKT angst for dette her, drømmer å drømmer...

 

er LIVREDD for å starte en fødsel nå før jeg har snakka med han legen på sykehuset....

[Anonym bruker]

Desverre så tror jeg at du har nesten 0 sjans å få innvilget KS etter 2 "normale" vaginale fødsler. Jeg skjønner at fødselene ikke var noe særlig for deg, men fra et medisinsk ståsted så var de det. Snakk med en jordmor/lege på fødselsangst teamet og skrev fødebrev hvor du passer på å få epidural tidlig og god oppfølging under fødselen. Jeg kan aldri tenke meg at du får innvilget KS på dette grunnlaget desverre.

[Sørlandschick03+09+12<3]

du gjentar vel egentlig bare det jeg selv har skrevet i mitt eget innlegg:)

 

og dersom jeg ikke får det, så synes jeg det er ENORMT feil at noen får det på bakgrunn av fødselsangst....

gjerne når de aldri har født tidligere heller...

 

jeg føler nesten at når man HAR født tidligere, og sitter igjen med superangst så bør det telle noe...

 

gjenstår jo bare å se om jeg får det eller ei...

 

ut må ungen uansett....

 

poenget med epidural, er jo at dem ikke setter det FøR de vet at man ER i fødsel...å med tanke på at jeg føder fort så vil den ikke rekke å virke ordentlig fikk jeg beskjed om på sykehuset sist...

 

så bare det å anbefale meg å be om det er tåpelig fra dem sin side...hvorfor i himmelens navn skal jeg forberede meg på å få det når de enten ikke rekker å sette den engang eller den ikke rekker å virke før jeg er ferdig...

 

har tenkt på pudendalblokkade men jeg er livredd nåler...å etter det jeg har lest så hadde jeg vel pent å pyntelig svimt av....

 

jeg vet også at fra et MEDISINSK ståsted så gikk de tross alt bra...selvom førstemann var blå å ikke pusta selv....

 

men DET medisinske ståstedet hjelper meg fin fint lite - når angsten overstyrer alt å kroppen velger å blokke ut....

[AO3]

Det heter elektivt ks, ikke selektivt ks. Vesentlig forskjell.

 

Det er i alle fall bra at du har fått satt opp time til samtale! Jeg kan ikke si noe om dine sjanser for å få innvilget ks, det kommer vel også an på hvilket sykehus du tilhører. Men det bør ikke være et ukjent fenomen for sykehuset at flergangsfødende har angst, faktisk er det oftest dem som har angst for fødsel. Ikke førstegangs. Og det bør heller ikke være ukjent for dem at det går an å få angst også etter en på papiret "normal" fødsel. Hvordan de tar det videre, vet jeg ikke.

 

Det sies at redsel for smerter er faktisk det enkleste i fødselsangst-sammenheng, for smerter kan man faktisk gjøre noe med. I din situasjon KAN det hende at du får tilbud om smertelindring som ikke gis vanligvis. For eksempel tidlig epidural (ja, den kan settes før 4cm!). Fødespinal kan også være en mulighet hvis det går fryktelig fort. Eller igangsettelse på sykehuset, slik at epidural kan settes på et tidspunkt hvor man VET at du er tidlig i fødselen, slik at du ikke risikerer å komme inn til sykehuset med 8cm åpning.

 

Når det gjelder smerter vil jeg bare påpeke at det er langt fra smertefritt etter et ks, heller. Du slipper ikke unna smertene sånn sett. Jeg ser av innlegget ditt at du nok har tenkt på dette, det er ikke for å være besserwisser eller noe at jeg sier det, men for at smertene etterpå ikke skal komme som noe stort sjokk. Det varierer hvor vondt man har, men du må regne med å være pleiepasient i en dag eller to, i alle fall, og heller regne deg som heldig hvis du er piggere enn gjennomsnittet og slipper det.

 

Jeg hadde mannen min hjemme ganske lenge etter begge ks, men det vanlige er jo de to ukene man har rett på etter fødsel, og det er det. De fleste klarer seg på det. Etter to uker hadde ikke jeg spesielt vondt i magen lenger, men du har fremdeles restriksjoner på hvor tungt du kan løfte. Et barn på tre år er så stort at du stort sett ikke vil ha behov for å løfte det noe særlig (går jeg ut fra), det er en fordel. Min var bare to, og da er det verre, men fremdeles ikke umulig. Regn med at du vil bruke lengre tid på å komme deg etter ks enn etter vaginal fødsel!!

 

Hvis fødselsen starter før ks-dato, tar de akutt snitt. Enten der og da hvis det haster, eller de venter til neste morgen hvis f.eks. bare vannet har gått uten noen rier å snakke om.

 

Hvordan jeg klarte meg etter barselopphold:

- med førstemann: Skikkelig, skikkelig dårlig. Jeg hadde fått spinalhodepine og var skikkelig dårlig. Det tok vel et par uker før jeg torte å bære babyen opp og ned trappa alene. Vi fikk en crappy start, for å si det mildt.

- med andremann: Da gikk det langt bedre (planlagt snitt uten komplikasjoner). MEN vi hadde store ammeproblemer. De tror jeg delvis kom av at han nok burde ha vært i magen min lengre enn 38+0. Han var nok ikke helt klar til å komme ut, dessverre. Men fysisk og psykisk var jeg i langt bedre form etter et akutt ks tatt veldig sent i fødselen med komplikasjoner etterpå, selv om ammingen slet utrolig mye på meg.

 

Jeg var ikke hjemme med eldre søsken, han gikk i barnehagen. Ville aldri klart det uten barnehagen, for å være helt ærlig, da hadde jeg jo aldri fått sovet noe! har aldri hatt sovebabyer jeg, og da må jeg sove når babyen faktisk sover... Det går ikke med storebror i huset... Men det har jo ikke noe med ks å gjøre.

 

*klem*! Håper du finner noen du kan snakke med. Husk at de prøver å få deg til å føde vaginalt fordi de vet at kroppen din kan, og at det er det beste for kroppen din og det beste for barnet ditt! Om det er det beste for psyken din er kanskje en annen historie, det vet jeg ikke. Du får høre hva de sier på sykehuset. Tenk gjennom at det kan finnes andre smertelindringsalternativer enn de vanligvis tilbyr.

[mamma til s@lma]

Kjære deg !

Jeg synes man skal være veldig forsiktig å si at du har null sjanse for å få KS etter 2 vaginale fødsler . Det varierer mellom sykehus , innenfor samme sykehus mellom forskjellige leger også , og vips så plutselig treffer du noen som kanskje har vært der selv eller med sin kjære . Det vet man aldri . Jeg har selv bak meg traumatisk fødsel med 3 dager eier, ingen fremgang og til slutt tangforløsning som var siste sjanse før akutt KS, men er heldig og lider ikke av fødselsangst . Kanskje har det litt å gjøre med at jeg jobber selv i helsevesenet og vet hvor tilfeldig ting kan være , selv om man kan jobbe med ting og forberede seg så godt det er mulig . Men min egen yrkeserfaring sier meg også at hvis står du på ditt , krever å bli tatt på alvor , krangler med de som bestemmer om du ikke kommer frem på vennlig måte , så får du det til . Det er dessverre sånn det ofte fungerer, har selv sett mange pasienter som har fått det til akkurat slik som dem ønsket , nettopp fordi de stod på sitt og nærmest kranglet seg til å få viljen sin . Ikke vær redd for å si høyt og tydelig hva du mener , du vet best hvordan kroppen din fungerer og hvordan du har det nå , ingen andre . Har du født på samme sykehus begge gangene ? Uansett , skaff deg kopi av journalen din , det har du rett og krav på , sett deg ned med noen som du stoler på og gå gjennom ting , kanskje nå etter noen år klarer du å huske ting som var så traumatiske før at hjernen din har gjemt det ubevisst . Det kan hende du blir roet ned litt eller klarer å finne noen argumenter som kan hjelpe deg gjennom kampen . Søk litt på netter , les om hvordan retningslinjer er , litt om statistikk i forhold til å tvinge fødende med fødselsangst til vaginal fødsel , slik at du har noe å komme med under samtalen . Husk selv og fortell til dem du skal snakke med at ingen kan gi deg noen garanti for at fødsel skal oppleves trygg for deg og at ingen kan garantere at det ikke kommer komplikasjoner for det er en av de hovedregelen i medisin at man får aldri garanti for at ting går som forventet ( selv om som oftest gjør det det , vil ikke skremme noen her ) . At du har panikkangst og fikk anfall en gang før , det kan jo resultere i at du mister kontrollen helt og ikke klarer å samarbeide med jordmor eller lege under fødsel og det blir til slutt farlig for både deg og barnet . Ikke at jeg mener det kan faktisk skje , det vet du selv best , men du kan komme med noen "worse case " scenario og skremme dem litt . Stå på , gi deg ikke , har du litt tid igjen så kan det jo være at du vinner til slutt . Hvor er det du skal føde forresten ? Jeg vet at både Rikshospitalet og Ullevål har som regel å ikke tvinge noen til å føde vaginale hvis dem absolutt ikke vil det , mens på Haukeland fikk ingen KS pga fødselsangst ( for 4år siden alså , kan hende de har endret regler ). Lykke til , det kommer til å gå bra , står du på ditt så er alt mulig .

[Anonym bruker]

De fleste sykehus tvinger aldri noen til å føde vaginalt dersom de ikke vil. Jeg har fått invilget ks pga store fødselsskader sist. Har brukt mange måneder på å lese mye info om ks, og har ikke du fødselsangst så vet ikke jeg...Mange får innvilget ks pga fødselsangst, men sjønner at en lege ikke automatisk gir deg ks med en gang. Det er mange som har behov for å snakke med lege og jordmor på sykehuset for å i det hele tatt "bli ferdig" med sin forrige fødsel. Derfor er det mange som søker om ks som ombestemmer seg etter en ks-samtale. Nå snakker jeg ikke om deg Vil bare poengtere at noen leger/jordmødre ofte er litt tilbakeholden når det gjelder ks og fødselsangst. Viss du virkelig ønsker ks, så tror jeg ikke det er noe problem.

 

Mitt tips er i allefall å kunne det meste om ks før samtalen og det viktigste er å ha med deg noen som kan støtte og hjelpe deg under samtalen.

 

Jeg har bare møtt sure jordmødre på mitt sykehus, men på ks samtalen møtte jeg en hyggelig lege så jeg ble overrasket.

 

Lykke til

[Sørlandschick03+09+12<3]

oops:P var ganske så sikker på at han legen skrev selektivt.. men jeg så vel bare en S der:P

 

uansett - dere skjønner tydeligvis hva jeg mener

 

har satt meg inn i hva et ks er osv...min mor tok det med alle oss tre søsken...

og har flere venninner som har tatt det...

selvsagt er smerter osv veldig individuelt - så hvordan en fødsel eller ks blir for noen kan man jo ikke si noe om uansett=)

 

skal føde i arendal - som jeg har forstått er vaaaaaanskelige på dette med ks...

men jeg har ikke tenkt å gi meg når jeg først ENDELIG har fått en samtale med den som bestemmer det...

etter at flere leger/gyn der oppe bare har sagt nei...

når det ikke er de som bestemmer det engang! :@

 

å få et panikkangstanfall er vondt...veeeeldig vondt...

 

er livredd jeg skal bli så redd under fødselen at det skjer...

for jeg har ikke frem til nå (verken jeg eller psykologer) funnet ut hva som utløser de anfallene...

går på aap nå pga det og stoffskifte-problemer med tilhørende dritt....

 

håper og tror legen vil støtte meg - han skulle vertfall ringe han som bestemmer det selv...for han trodde ikke et brev ville føre frem, da er det jo bare et papir i bunken som han sa....

 

får se hva som skjer....

 

ungen må uansett ut:P