trenger litt solskinnshistorier etter å ha mistet 2 ganger

[Klara123]

Først var det SA i uke 7 i september, og da var det MA i uke 11 i januar der fosteret sluttet å utvikle seg allarede i uke 7. Begge gangene klarte jeg å overbevise meg selv at det måtte jo være aller best fordi forsteret tydeligvis ikke var levedyktig. Men nå ønsker mannen min at vi prøver på nytt, og jeg begynner å kjenne hvor redd jeg faktisk er for å miste igjen. Vi har en nydelig jente på 3 år, og jeg vil gjerne at hun får søsken, men er så nervøs og redd for å gå gjennom hele denne prosessen igjen. Og med mine 38 år, er jeg ikke ungdom lenger, så sjansen for å miste tredje gang er ganske stor. Lurer på om det er noen her som vil dele sin erfaring med meg ... trøste meg litt ... at det kan gå bra etter å ha mistet to ganger. Jeg vet ikke om det er noen som feiler meg eller det var bare tilfedigvis at de abortene sjedde. Gynekologen på sykehuset sa at siden jeg fikk datter for tre år siden og hadde en helt greit svangerskap, er det ingen grunn til å tro på at det er noe galt, så det er ingen behandling å få heller.

[Erle79]

Jeg kjenner at jeg vegrer meg litt for å svare deg, for jeg har gjennomgått tre påfølgende ufrivillige aborter, så jeg er gjerne ikke helt den som du vil ha tilbakemelding fra..? Men jeg svarer deg likevel, for etter de tre mislykkede svangerskapene mine fulgte en vellykket graviditet, som endte med fødsel av verdens vakreste lille fullbårne jente!

 

Jeg erfarte at det var veldig tungt og nervepirrende å være gravid på ny etter alle nedturene, men det har jo heldigvis ikke noe å si på utfallet. Jeg skjønner at du er nervøs for å bli gravid på ny, men den som intet våger intet vinner... Etter å ha opplevd det selv - jeg lover deg, det er virkelig verdt alt slitet og all nervøsiteten når man endelig kommer i mål.

 

Jeg driver forresten et nettsted som omhandler habituell abort (tilstand hvor man har opplevd minst tre ufrivillige aborter på rad). På dette nettstedet finnes en egen side med solskinnshistorier, du kan jo ta en titt (selv om du "bare" har opplevd to aborter): http://www.habituellabort.com/habituell-abort-solskinnshistorier/

 

Det er riktig som du skriver i innlegget ditt, man får vanligvis ingen utredning eller behandling etter to ufrivillige aborter, rett og slett fordi sannsynligheten for at det neste svangerskapet ender godt er veldig stor. Jeg har skrevet en artikkel på nettstedet som omhandler statistisk sannsynlighet for å få barn etter en eller flere ufrivillige aborter: http://www.habituellabort.com/kommer-jeg-noensinne-til-a-faa-barn/

 

For å oppsummere; veien frem til ønskebarnet kan være lang, men for de aller fleste får prøvingen et lykkelig utfall. Det går bra til slutt, så stå på, plutselig er det du som sitter der med stor mage!

 

Lykke til med prøvingen fremover!

[treg]

Hei

Etter to MAer (uke 10 og uke 7), er jeg i dag i 14.uke med et nurk som lever og vokser i magen min. Og jeg tror dette nurket kommer til å holde seg i live inni der i ca 26 uker til selv om man aldri får noen garanti.

Første MA var i aug 2011, den andre i des 11, og det har vært noen harde måneder siden det. Januar var tung, men så kom februar og jeg ble jammen gravid igjen. Jeg har fylt 39 år, har ingen barn fra før og begynte så absolutt å få sånne tanker som du kanskje har nå, men klamret meg til håper og statistikk og sa til meg selv at "bare dere prøver mange nok ganger, så lykkes dere til slutt". Og så gikk jeg til en gynekolog som bare var verdens beste for meg. Han tok seg så god tid og pratet med oss om det som var kjipt og trøstet og oppmuntret oss - han bidro sterkt til at vi orket å prøve igjen en tredje gang.

 

Gode tanker sendes til deg, villmarksdame!

[anna t]

Jeg hadde to tidlige spontanaborter i hhv juli og november i 2011. Har også en treåring fra før av, og ønsker veldig et barn til. Var aldri i tvil om at vi skulle fortsette å prøve, men grudde meg veldig. Hadde liksom en sterk følelse av at noe var galt og at jeg ville miste den 3. gangen også. De første ukene var jeg også veldig avventende, men etter en privat ul rundt 8 uker der alt så bra ut, begynte jeg å slappe mer av. Nå er jeg litt over 14 uker på vei, og alt tyder på at det vil gå bra denne gangen

 

Lykke til til deg villmarksdame, håper det går bra med deg neste gang. Det er fælt mens det står på, men jeg er ikke i tvil om at når man sitter der med lille nurket sitt, så vil alt ha vært verdt det

[Klara123]

Takk for støtte og gode ord. Å oppleve abort er virkelig en stor pÅkjenning, og da betyr det mye Å fÅ oppmuntring av dere som har gÅtt gjennom det samme.

Vi er i gang med 1pp etter MA i januar, sÅ vi fÅr se hvor lang tid det kommer til Å ta. Hver gang til nÅ ble jeg fort gravid, og hÅper inderlig at det kommer til Å skje fort nÅ igjen.

[Lola2016]

Din historie er som min! Mistet i sept 2011 og så januar 2012.

Har en datter på snart 3 år og nå er jeg gravid på nytt.

 

Jeg er veldig nervøs men har fått medisiner i tillegg. Hormoner (Crinone) Abyl E / Fragmin.

Hver gang jeg "kommer på" at jeg er gravid for jeg et sug i magen og jeg klarer nesten ikke å forholde meg til det.

Kommer heller ikke til å si det til noen enda!

 

Hvordan går det prøving?

 

Lykke til! Vi er nesten like gamle og er i akkurat samme situasjon:)

[Klara123]

Hei Kosekatt!

 

Vi har bestemt oss å prøve igjen med en gang vi kommer hjem fra ferie, hehe.

 

Etter å ha snakket med legen, har jeg fått beskjed om å begynne med progesterontilskudd med en gang jeg blir gravid. Håper det skal hjelpe.

 

Hvordan går det med deg og den lille i magen?

[Indigo 08-10-13]

Hei. Etter to aborter i år, uke 9 og uke 5, så er jeg endelig over tolv uker og så idag en sprellende liten baby på ultralyd:) Nå går det veien!!

[manifro♡]

Blir glad av å lese dette, kanskje det fortsatt er håp for meg også

 

Mitt historie:

"Jeg hadde min andre SA denne uken (siste var i mars, var da 11 uker og var på sykehus. Har prøvd siden den gang og va nå i uke 6) Hadde småblødd i ca 10 dager, og hadde ellers de samme symtomene som sist så var egentlig klar over hva som kom til å skje. Begge gangene hadde jeg lenge en slags urinveisinfeksjonslignende følelse av og til hele tiden, og når jeg gikk på do gjorde det litt vondt. Det er igjen helt borte nå, Noen som vet hva dette kommer av? Jeg har kommet helt greit over min andre SA også, men nå vet jeg egentlig ikke om jeg gidder mer..... Jeg er 26 år, godt gift, i jobb og vi har to flotte barn på 7 og 4 år sammen.

 

Finnes det noen råd? Tips... Vet jo egentlig at det gjør vel ikke det men... Jeg ønsker ikke å bli despereat, vi tar det jo bare som det kommer,.. Men skal jeg fortsette, eller skal jeg heller slå meg til ro med at vi fikk 2 fine jenter? Dette er vanskelig... Denne gangen har jeg ikke orket å gå til lege heller... at mannen min jobber turnus og er borte 6 mnd av året gjør ikke ting enklere heller

 

Nå ble jeg litt beroliget og håper at det vil lykkes til slutt for oss også

[anna t]

Hei igjen

 

Vet ikke hvordan det er med deg nå villmarksdame, men jeg tenker at solskinnshistorier er det alltid noen som har bruk for.

Så ville bare oppdatere med å si at nå sitter jeg her med verdens fineste lille gutt, etter de to tidlige spontanabortene i 2011. Jeg bekymret meg mye de første månedene av svangerskapet, og syns at hele greia var vondt og vanskelig. Men nå er jeg så glad som jeg aldri har vært, og ikke et øyeblikk i tvil om at det har vært verdt alt sammen.

 

Håper det går bra med deg og de andre

[Viiii]

Jeg hadde 2 SA før førstemann kom i 2008. Det varte og det rakk, før jeg ble gravid igjen....hadde da 2 SA og 1 MA før spiren satt på nytt. I september 2011 kom nummer 2 og nå er jeg 17+0 med nummer 3. Denne gangen har det ikke vært noen skjær i sjøen. Om ei uke skal vi på ultralyd og håper at alt fortsatt er like bra.

 

Jeg har alltid mistet før uke 9.

 

Er nettopp fylt 41, så jeg er jo ingen ungdom lengre :-)

 

Håper at alt er vel med deg!!