Førstegangsfødende 2012

[tias&mamma&baby]

Er 22 år, og inne i mitt første svangerskap. Er 4 uker og 6 dager på vei, og har vist en uke at jeg er gravid.

 

Mannen er selvfølgelig på sjø, å kommer ikke hjem før om 5 uker, så sitter hjemme alene med alle tanker og følelser ..

 

Noen andre som er veldig redde for SA? Tenker på dette hver dag, og sjekker etter blod hveer gang jeg er på toalettet ! Livredd for at jeg skal gjør noe gale, slik at spiren forsvinner ! Prøver å ikke tenke på det, å jeg lever noe lunde sunt. Går turer hver dag, spiser ca. regelmessig og ok mat. Litt godteri hver dag, men det er snakke om noen biter med sjokolade eller en kopp kakao

 

Er det normalt å ha slike tanker så tidlig?

 

*Dagens utblåsning*

[utålmodig-11]

Helt normalt - heldigvis går det som regel bra :-)

Jeg er 6+4 med nr. 2 og venter i spenning på første ul om ei uke - får tidlig ul pga ivf.

Lykke til!

[Ariel_86]

Veldig normalt tror jeg. Jeg er 9+0 å har sett etter blod hver gang jeg har vært på do. Har vært kjemperedd, men begynner å roe litt mer ned. Skal på tidlig ul neste uke, og hvis alt er som det skal da kommer jeg nok til å senke skuldrene litt mer:)

Masse lykke til, det går som oftest bra:)

[Fersking:)]

Jeg er 16 + 5, og var veldig nervøs første trimester. Hadde tilogmed noen småblødninger, veldig lite men nok til freake meg ut men det var ingenting, helt normalt med litt skjøre slimhinner når man er gravid. Det hjalp meg veldig å følge med på statestikken over hvor mye risikoen for SA går ned for hver uke som går også var vi på tidlig ul i uke 8 for å bare se om hjertet slo, og det gjorde det. Og da er risikoen enda mindre for at noe skal gå galt. Tror man bare må ta hver dag som den kommer, prøve å roe ned og tenke at oftest går det helt fint

 

Med andre ord, helt normalt med slike tanker ja! Lykke til videre

*klem

[PrincessConzuela]

Jeg er 4+2 og har vist det i noen dager nå. Er nok litt bekymret for å miste, men prøver å ikke tenke så mye på det. Skal på UL i uke 7 (p.g.a. PCO og lavt stoffskifte) og jeg håper vi får se ett bankende hjerte DA kan vi trygt fortelle iallefall de blivende besteforeldrene, tanten og onklene

[charnelle]

Kjenner meg igjen! Hele første trimester var svært preget av denne bekymringen. Klarte ikke å glede meg over graviditeten og var overbevist om at det på et eller annet tidspunkt skulle gå galt. Jeg er nå 14+2 og har lagt denne angsten bak meg. Anbefaler deg sterkt å kjøpe dopplere om noen uker slik at du kan høre hjertelyden hjemme. Det beroliget meg fra uke 11.

[Vinterblomst]

jeg er nå 11+6 og kjenner meg igjen. jeg var ikke bekymret for blødninger, men tenkte mye på at det faktisk kan gå galt da det har skjedd en gang før. men jeg jobbet med tankene og har en utrolig positiv kjæreste som bakket meg. selv om det var uggent og ekkelt å være dårlig satte jeg pris på hver en brekning og oppkast som er tydelige tegn på at hormonnivåene er stigende :-)). lykke til!

[Lisse_01]

Kjenner meg igjen. Men det som hjalp var å holde seg unna dette

Forumet i 1 trimester, og tenke positivt.

Det er ALT for mye negativitet her. Man blir jo helt paranoid

[charnelle]

Kjenner meg igjen. Men det som hjalp var å holde seg unna dette

Forumet i 1 trimester, og tenke positivt.

Det er ALT for mye negativitet her. Man blir jo helt paranoid

 

Er så enig! Når man leser forumet her virket det som ALLE har hatt en MA eller SA. Jeg klarte desverre ikke å holde meg unna dette forumet, men hadde en mann som har vært overpositiv hele veien. Så 1 trimester var en skikkelig berg og dalbane....

[Lisse_01]

Er helt fantastisk inne på 2 trimester. Da snakker man mer om planlegging osv. Her er alle negative og man tror alle mister.

Som regel går det jo bra

[hennipenni]

Er 15+0 idag. Tenkte selvfølgelig over det i 1 trimester at ting kan jo skje. Men jeg lot det ikke gå innpå meg.

Lest all verden her inne om sa og ma, men ble ikke skremt.

Jeg har iallefall hele tiden vert innstilt på at dette går bra, tenkt positivt, og som nevnt tidligere så hjalp det også å følge med på statistikken over sa uke for uke at den ble mindre og mindre. Fikk se en frisk og rask liten krabat på tidlig UL 12+3, som var et fantastisk syn

 

Men husk på at de aller fleste svangerskap blir gjennomført og går helt bra

[Nymeria]

Jeg tenker også slik - jeg er livredd for å miste og får det til og med for meg til tider at jeg kanskje "innbilte" meg at testen var positiv. Jeg er 4+3. Jeg har en SA bak meg, men den skjedde veldig tidlig så jeg har allerede kommet lenger i dette svangerskapet. Jeg trøster meg med at risikoen for å miste synker stadig jo flere dager inn i svangerskapet jeg kommer (om jeg har oppfattet det rett)

 

Som de over her sier: det går jo bra med de fleste!

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt litt sånt jeg også... Men har jo ikke hatt noen blødninger og føler meg veldig gravid... På torsdag skal jeg på tidlig UL så da får jeg vell sett hvordan det står til der inne:) Grugleder meg... Er 22 år jeg også Tenker det er en fordel at vi er så unge som førstegangsfødende:)

[Kotten]

Instemmer i at det er mye negativt og ganske leit å lese her inne... husk at for de aller fleste går det bra! Hjelpte iaf meg masse å tenke at om det skjer SA / MA så er det ofte fordi at fostret ikke var levnadsdyktig likevel...

Når det er sagt så er det ikke mye du kan gjøre galt foruten å stressa for mye med dette og gå med konstant negative tanker (røyk og alkohol unntatt selvfølgelig). Fortsett bare å spise forholdsvis sunt og bevege deg=)

[hennipenni]

Jeg er forresten også 22 år, blir 23 i juni. Har faktisk lest at det absolutt ideelle tidspunktet å bli gravid på er når man er 22 år. Da er det absolutt størst sjangs for at alt går bra i graviditeten En liten tanke å ta med deg videre

[tias&mamma&baby]

Takk for gode ord, godt å lese at andre tenker på det samme som meg !

 

Er litt mer rolig nå, er 5+1 å er kvalm som pokker ! Av og til tenker jeg at jeg kanskje er lengre på vei, for jeg har så mange symptomer, men de kommer kanskje så tidlig med noen?

[Nymeria]

Jeg er 4+4 og ble ekstremt kvalm i dag da mannen tok spisskummin i suppa....og da kollegaen min spiste pasta til lunsj... jeg tenker at litt symptomer jo må bety at ting utvikler seg