Dere som har hatt flere enn ett keisersnitt,vil dere fortelle?

[Mirasol]

Hvordan opplevdes keisersnittet andre/tredje gangen, hva var annerledes evt bedre eller verre?

[AO3]

Mitt første snitt var akutt, så det var åpenbart bedre at det var planlagt, slik at jeg hadde tid til å forberede meg mentalt. Jeg var likevel kjemperedd (hadde dårlige minner fra forrige snitt...). Første gang var jeg omtrent bevisstløs, det var jeg ikke andre gang, så jeg fikk f.eks. med meg at barnet skrev andre gang, noe jeg ikke gjorde første gang. Det var egentlig det viktigste...

 

Jeg syntes det var like vondt i såret andre gang, altså etterpå, og jeg fikk også mindre smertelindring. Men andre gang fikk jeg ikke komplikasjoner etter snittet (fikk spinalhodepine første gang), det var en STOR forskjell.

 

For meg var altså forskjellen stor, men det kommer nok mye an på forholdene, også. Ved et evt akutt snitt nummer to *kan* det bli drama om det haster, og det samtidig er mye arrvev og sammenvoksninger, for eksempel.

[SusyQ]

Jeg hadde planlagt snitt begge ganger. For meg gikk det veldig lett og greit både med nr 1 og nr 2, men hadde kraftige etterrier første gang og enda kraftigere andre gang. HAT. Dte har visst ingenting med KSet å gjøre da. Den største forskjellen var nettopp at med nr to hadde jeg et annet barn å passe på, så MYE mindre mulighet til å hente meg inn, hvile, ligge på sofaen da jeg kom hjem fra sykehuset og automatisk mer tunge (3-åring) løft. Angrer på jeg dro så raskt hjem fra sykehuset og at jeg ikke hadde fått mamma eller noen andre til å bo hos oss første dagene.

Har ikke avskrekket meg fra å drømme om nr 3 da :-)

[Mira*]

Hei. Skal ha mitt tredje keisersnitt på tirsdag 24.04. Det første var akutt og svært alvorlig for meg og barnet. Jeg bli ikke bedøvd noen ting, da det ikke var tid siden det stod om livet for barnet. Fikk narkose etter at barnet var kommet ut. Vi hadde en svært dramatisk og vanskelig tid etterpå hvor barnet var dårlig og jeg hadde ikke mulighet til i tenke på meg selv. Jeg hadde veldige smerter. I dag er jeg likevel utrolig takknemlig for at alt faktisk gikk bra. Gutten min er 4 år og frisk som bare det!

Med nr to hadde jeg planlagt keisersnitt, med spinalbedøvelse. Fikk barnet inntil brystet mens de sydde meg. En fantastisk opplevele! Likevel var tiden etterpå som den pleier å være for de fleste med keisersnitt. Vonde etterrier og et stort sår som skal heles. Jeg har fått en stor tumor i keisersnittarret etter nr to. Det er en bindevevsknute og kalles et desmoid. Tror ikke mange er klar over at men kan få slikt etter ks. Det er ufarlig, men murrer og verker hele tiden. Hvis det skal fjernes, må også store deler av bukmuskulaturen fjernes, noe ekspertene ikke anbefaler meg. Jeg på derfor leve med de smertene resten av livet.

Når jeg nå skal ha mitt tredje ks, gruer jeg meg mest til hvordan de skal skjære for å ikke komme borti tumoren. Vet at det blir mye smerter i såret etterpå, særlig med tanke på at jeg også har en toåring og en fireåring å ta meg av. Gleder meg uansett til å treffe den lille jenta:-)

Jeg har opplevd ganske mye med å ta keisersnitt. Jeg må si at jeg er svært glad og takknemlig for å bo i Norge i dag, hvor man har kunnskap nok til å redde mor og barn i slike situasjoner. Hadde jeg levd for hundre år siden, ville jeg vært en av de mange som døde i barsel. Det er flott at vi har denne muligheten.

 

Men det jeg ikke klarer å forstå, er at noen ser på ks som en mulighet selv om man faktisk kan føde normalt. Jeg ville gjort alt for å slippe ks og alle de plagene med det om jeg kunne. Jeg vet at mange har fødselsangst, men jeg lurer på hva det er med ks som gjør at de ser på det som en mulighet.

 

Lykke til uansett til alle sammen!

[lillekonvall]

To hastesnitt - og akkurat som Mira utrolig glad for å bo i Norge. Men hadde jeg hatt mulighet til å føde vaginalt hadde jeg glatt valgt det. Mye mer smerte på snitt to, men da hadde jeg flere komplikasjoner og stort blodtap og en ett- og halvtåring hjemme. Første snitt gav nummenhet på halve magen ethalvt år i etterkant Og det er ikke kjekt å hoste eller ha kraftige etterrier med stort sår på magen... Men du lurte på oss som hadde hatt flere - da kan jeg si at de var forskjellige og det var vondere og tok lenger tid i etterkant på snitt to.

[Mirasol]

Takk for at dere vil dele erfaringene deres

Jeg hadde planlagt keisersnitt med førstemann grunnet komplikasjoner i svangerskapet, og jeg aner ikke hva som blir utfallet denne gangen. Håper selvsagt at jeg kan føde vaginalt, og at jeg slipper de samme komplikasjonene som sist. Denne gangen har jeg jo også en liten aktiv 3 åring hjemme så jeg kan kjenne meg igjen i den frustrasjonen å ikke kunne hvile like mye som første gangen.

[Lillesolsikke]

Heisann.

 

Jeg har hatt to haste k.s.

Andre gang viste jeg jo sånn sett hva som skulle skje (Både på godt å vondt) Vet jo sånn sett ingen annen måte å få ut barn på

Selve snittet andre gang ble mye mere komplisert. Det var mye sammenvoksninger og de to legene som skulle utføre inngrepet (ene legen var i "lære") klarte det ikke og bakvakt måtte tilkalles. Og jeg måtte litt i 12 timer opp intensiven etterpå.

Men sånn sett var tiden etter mye bedre (Ja like smertefull om ikke mere) med denne gange så brukte jeg pleierene på sykehuset for alt de var verd. Istede for å slite meg ut slik jeg gjorde første gang. Jeg skulle kun konsentrere meg om å kose meg lillegutt og komme meg til hektene. (Og jeg mener jeg ringte på de hele tiden, type for å sette opp senga og så for å legge den end igjen.. Slike ting tar krefter når man er nyopperert) Jeg fikk lada opp og tok ting med ro når jeg kom hjem, men super mye bedre i form enn første gang. Kroppen hadde jo da vært igjennom det en gang før og kanskje den også hadde lært litt. Kom også hjem til en på 2 år.. Og det også gikk supert =)

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Kan legge til en solskinnshistorie. :-)

 

Jeg hadde først et hastekeisersnitt, da var jeg som så mange av oss er når den situasjonen oppstår, utslitt i forkant. Jeg kom meg likevel relativt fort, fikk reise hjem etter 3 dager. Mye nattevåk gjorde at jeg var ganske kjørt de første månedene etterpå, men jeg kan med hånden på hjertet si at det hadde ikke noe med keisersnittet å gjøre. Ingen smerter der.

 

Keisersnitt nr 2 var planlagt, ble anbefalt det pga snittet de tok v keisersnitt 1, og at jeg føder store babyer. Planlagt snitt gikk som en drøm. Det var litt kleint å sitte der rett før de begynte, på en benk i et rom fullt av sterilt utstyr og leger med munnbind - og med kateter i fanget, før jeg fikk legge meg ned og de begynte snittet. Men som sagt - jeg hadde ikke noen alternativ måte å få ut babyen på. Og 8 små minutter senere, var gullunge nr 2 ute. Med ham på brystet, ble verden et godt sted igjen. :-)

 

For meg var runde to mye lettere, på tross av at jeg hadde en 3-åring ventende hjemme, som syntes det var veldig leit at jeg ikke kunne løfte ham på 6 uker. Men jeg var likevel så mye mer forberedt, var ikke utslitt allerede før fødsel, hadde tatt miniform for å hindre luftsmerter (selv om jeg ikke hadde noen ved første runde, men man vet jo aldri). For meg var det ingen forksjell på etterrier, de var ikke veldig ille, og jeg fikk plenty smertestillende. Sjekket ut av sykehuset etter 2 døgn, og denne babyen sov godt nattestid. Jeg kom derfor fort i god form og etter 10 uker løp jeg gateløp på 10 km.

 

Har ikke hatt noen problemer med noen av snittene, og magen har gått fint tilbake og blitt rimelig flat igjen. Akkurat det tok noe lenger tid andre runde, men det synes jo ikke med klær på, og jeg har ikke trent magen denne gangen, bare løpt og gått turer. Og at det tar lenger tid etter andre mann, har jo heller ikke noe med keisersnitt å gjøre.

 

Så for min del er jeg bare veldig takknemlig for at jeg bor i et land der jeg fikk sjansen til å føde to barn via keisersnitt gratis. Søstrene mine har født sine barn vaginalt, og de har brukt lenger tid enn meg på å komme seg etterpå, pluss hatt problemer med inkontinens og sting der nede med betennelse. Alt sånt slapp heldige meg.

 

Så det kan godt gå veldig bra.

[Bzzz!Jente-12]

"Jeg vet at mange har fødselsangst, men jeg lurer på hva det er med ks som gjør at de ser på det som en mulighet."

 

Kanskje dette gir ein mulighet å forstå:

 

http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/283424

 

http://www.forskning.no/artikler/2011/april/286909

 

http://www.sykepleien.no/ikbViewer/Content/831515/overgrep_i_barndommen___en_utrfordring_for_jo_8450.pdf

[April Love]

Hvordan opplevdes keisersnittet andre/tredje gangen, hva var annerledes evt bedre eller verre?

 

Vel, første keisersnitt var akutt, da både jeg og babyen hold på og dø, pga reaksjon på smertelindring, fikk infeksjon etterpå, men kom meg rellativt raskt, takket være flinke mennesker på Aker sykehus!

 

Mitt andre keisersnitt ble og akutt, da barnet slett ikkve ville ut, også den gangen infeksjon, pga at de klippet meg for og prøve og unngå keisersnitt!

 

Mitt tredje keisersnitt var flott, våken og alt gikk fint, fikk antibiotika etterpå, siden jeg hadde hatt infeksjon de to første gangene!

 

Så til mitt fjerde keisersnitt, gikk utmerket, skulle da stereliseres om livmoren var så tynslitt at jeg ikke kunne få flere! Var vel like overassket som legen som oppererte meg, han sa det så ut som mitt første keisersnitt, og regnet med jeg kunne få både ett og to barn til etter dette...

 

mitt femte keisersnitt av på A-Hus, kom meg raskere enn de andre gangene, og reiste hjem på tredje dagen, men må dog si meg lite fornøyd, de sjekket ikke barnet, og hun ble hasteopperert 8 uker senere på riksen, pga hjertefeil, og var ganske alvorlig, noe de burde oppdaget der!

 

Smertefullt var det alle gangene, om enn værre de to første, da jeg hadde infeksjon...

 

Vente nå barn nr seks, og det blir dertilhørende keisersnitt nr seks til neste år, om alt går bra!!

 

ønsker dere alle lykke til, når smerene er borte, blir de fort glemt, man har da fått noe godt utav det uansett !

Klem

[har jente og gutt og ny spire]

så fantastisk å høyre at du har tatt 5 ks og skal ta ditt 6 ) sjekket dei livmora før du blei gravid me 4 mann eller er det ikkje så stor risiko å ta 4 snitt? kas sjukhus har du tatt ks på? eg har 3 ks og ønsker meg så innderleg fleir barn ))

[April Love]

De anbefalte ikke mer enn tre da, men ved mitt 4 keisersnitt, tok jeg forbehold om sterellisering, kunne jeg ikke få flere, ja, så hadde jeg kutta strengene, men legen mente jeg fint kunne ta 1-2 keisersnitt til! 1 keisersnitt var på aker sykehus, men de har ikke fødselsavdeling lengre, nr 2-3 var på nordland sentral sykehus, nr 4 i Stavanger, og nr 5 på A-hus. Nr 6 regner jeg med og ta i Drammen, da siste hadde hjertefeil, og jeg vil at ungen skal bli fulgt nøye opp denne gangen, så det ikke ender slik om sist! Ta ks på et sykehus du føler deg trygg på, jeg kommer ALDRI til og ta ks på A-hus igjen, legen min der var noe av det frekkeste jeg har vært borti (Dr.Kvinnen) Hør og med legen som tok siste keisersnitt hva han mener! Det kan faktisk være livsfarlig, om livmoren er så tynslitt, at den kan sprekke ved graviditet! Selv min lege på A-hus måtte inrømme at hun hadde sett værre etter 2 keisersnitt! Folk er forskjellige, og leger forskjellig, så ta deg en prat med siste ks lege, be om timeavtale, slik at han får tid til og gå gjennom journalen din, sansynligvis er han og den som er best egnet til og ta ditt neste ks! ønsker deg lykke til! klem

[har jente og gutt og ny spire]

Tusen takk for svar ja d skal eg gjere

[4Hjerter]

Hei!

 

Jeg har tatt 3 keisersnitt og skal ha mitt 4 til våren;-)

 

Det første var et katastrofesnitt. Jeg besvimte under fødsel(pga stort blodtap, hadde totalruptur og 3 misslykkede forsøk med sugekopp...) ble lagt i narkose og våknet neste dag på intensiven. Barnet hadde vært for stort.Lå i kuvøse og framtiden til det var uvisst.. Jeg var alvorlig syk i en mnd med innfeksjoner -både oppe og nede. Under opperasjon hadde jeg mistet tre liter blod..

 

Så til det du lurte på:-)

Neste keisersnitt var egentlig helt perfekt, Ingen smerter, men...

 

Plutselig kom sorgen over at jeg IKKE KUNNE føde!!

For meg var det ett stort nederlag. Var villig til å gjøre ALLT for å få ungen ut- men så klarte ikke kroppen min det!! jeg kastet opp og gråt i fem timer etter snittet... føltes ubeskrivelig sårt!

 

Det tok ca 6 mnd å bearbeide følelsen, og antakelig hadde jeg en fødselsdepresjon..

 

3 år seinere med nr 3. var allt perfekt, vi hadde en fantastisk lege og sykepleiere. Ingen plager etterpå og magen min er vel sånn ca som den var før jeg fikk barn.... slank uten muskler;-)

 

 

Skriver under på at ks ikke er noen enkel løsning!!

 

Men jeg ville også vært en del av statestikken over de som døde i barsel... så jeg er takknemlig for at jeg bor i Norge hvor vi får hjelp og har flinke leger;-)