jeg sliter...

[Anonym bruker]

er periodevis veldig deprimert, det er tungt, for jeg klarer ikke å fungere normalt...jeg gråter store deler av en hel dag, sliter veldig..

tørr ikke ta opp dette med noen, verken lege, jordmor. familie, venner....

har ei datter fra før, jeg blir så raskt sint på henne å angrer sånn etterpå...

 

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.... føler meg så forferdelig alene.. gråter til jeg brekker meg.. kan ikke være bra for meg, dattra mi eller barnet i magen...

[Klikk]

Dette hørtes ikke godt ut! Sånt blir jo gjerne ikke bedre ved å skyve det under teppet.. Kanskje du skulle ta mot til deg og prøve å snakke med noen som du stoler på. Jeg vet det ikke er lett, men ting kan bli bedre! Lykke, lykke til! Håper du klarer å få gjort noe med dette

[Lea-Pea]

Men kjære deg, dette hørtes ikke noe bra ut. Dette med depresjon og kanskje spes svangerskaps og fødselsdeprisjon er litt tabu. Man føler seg som en dårlig mor og en dårlig kvinne fordi man ikke klarer å håndtere hverdagen. Men vet du hva? Det er du ikke! Vi går alle igjennom faser i våre liv, hvor vi trenger litt hjelp og støtte. Det er tungt og leit å snakke om det, for da blir det liksom så virkelig alt sammen. Men hvis du har et godt forhold til din lege eller jordmor, så bør du snakke med dem om dette. Som du selv sier så er det nok ikke helt bra for babyen din. Jeg tenker på at blodtrykket ditt stiger også når man er uttafor. Du må tenke på din datter også, som sikkert ikke forstår noe som helst. Jeg har selv vært veldig deprimert og slitt mye med angst. Jeg har kjent at angsten har kommet litt tilbake i svangerskapet, jeg snakker med jordmor om det og da slipper angsten en stund. Husk at du også trenger noen som kan ta vare på deg nå. Hvis du har samboer/kjærste/mann etc så snakke med denne personene også, slik at han kan bistå deg litt mer med dattern deres feks. Ihvertfall at han forstår hva som skjer med deg. Jeg håper at du kan klare å snakke med noen om det. Du blir ihvertfall ikke bedre av å holde det inni deg. ønsker deg masse lykke til videre!

[Lisse_01]

Uff. Høres utrolig kjipt ut.

Jeg tror at ting vil bedres hvis du får snakket med noen om det.

Selv om det vil være vanskelig, så vil du få

Mye støtte

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen

 

barnefaren til begge barna har stukket sin vei...

 

men jeg bør vel kanskje kontakte jordmor...

er 18 uker på vei nå, har ikke vært på svangerskapskontroll enda fordi jeg er så redd for at han tar opp nettopp dette...

 

-hi

[Klikk]

Fornuftig å komme seg på kontroll da ja har slitt litt selv også til tider. Jeg syntes det var vanskelig og flaut å snakke om så jeg måtte rett g slett skrive ned det jeg tenkte å si på en lapp å gi til legen.. Fikk ikke ut et ord! Du er ikke alene i denne situasjonen! Du skal se dette kommer til å gå veldig fint når du bare har turt å ta første skrittet

[Anonym bruker]

Fornuftig å komme seg på kontroll da ja har slitt litt selv også til tider. Jeg syntes det var vanskelig og flaut å snakke om så jeg måtte rett g slett skrive ned det jeg tenkte å si på en lapp å gi til legen.. Fikk ikke ut et ord! Du er ikke alene i denne situasjonen! Du skal se dette kommer til å gå veldig fint når du bare har turt å ta første skrittet

 

tusen takk for tipset, kanskje det er noe slikt jeg må gjøre

 

synd å høre at flere har hatt det som meg, unner ingen det

 

-hi

[Klikk]

Nei, det er ikke godt når det står på! Personlig har jeg hatt god nytte av samtaleterapi. Merker at det blir litt mer jobbing med meg selv når jeg står foran store forandringer i livet, som for eksempel en familieforøkelse. Men jeg har aldri angret på at jeg tok tak i problemene. Opplevde bare utrolig god støtte fra både lege og psykolog!

 

Dette klarer du!!! premien er en betraktelig enklere hverdag, med litt mer mental jobbing av og til! Stå på, ikke gi opp! Du har ingenting å tape her