Noen oppmuntrende ord til "fortvilet og lei"?

[LadyInRed]

Hei alle sammen,

 

Må få ut frustrasjonen min... og håper at noen har noen oppmuntrende historier å komme med her til meg. Noen som har vært igjennom det samme og som kan minne meg på at jeg må stå på og ikke gi opp....

 

Vi har prøvd nå i 1 år og 3 måneder. Ikke lenge ift så mange andre, men jeg er likevel så fryktelig lei av skuffelsene.

 

Ingenting galt med hans soldater. Det er meg det er noe galt med, men det eneste legen kan finne er at egga mine sannsynligvis ikke modnes godt nok pga for lite hormon i kroppen min.

 

Jeg har følgelig gått på 2 runder med Pergotime nå, uten hell. Jeg begynte opprinnelig på Puregon, men måtte slutte pga at legen skulle ha ferie (idiot av en lege som ikke informerte godt nok, og vi måtte kaste hormoner verdt over 2000 kroner i søpla *sukk*)...

 

Min søster har 3 deilige barn. Hun ble gravid på første eller andre forsøk hver gang. Og helt frem til i dag har jeg trodd at min mor også var like fruktbar...

Nå viser det seg imidlertid... Mamma ringte meg i dag og fortalte hva pappa minnet henne om... at de med første mann hadde prøvd i 3 år før de lyktes. Og de slet ganske mye med oss 2 andre også...

 

Jeg burde egentlig blitt glad for dette... å få vite at jeg sikkert sliter av samme årsak som mamma, og at det jo løste seg for henne - så da vil det nok løse seg for meg også....

 

Men, min mor var da 21 år da hun begynte å prøve og hun ble gravid første gang da 3 år etter... Jeg, jeg er øyeblikk 30 år. Og alle sier at det skal være vanskeligere å bli gravid jo eldre man blir....

 

Jeg er lei av å tenke på dette 24 timer i døgnet. Jeg er lei av å bli drit trist 1 gang hver 30te dag. Jeg er lei av å være sint på de som blir overraskende gravid uten at de prøver, og jeg er enda mer lei av å være sint på de som blir gravid uten å ville ha barnet og som ønsker seg abort. Hvorfor skal de bli gravid og ikke jeg? ARG!!!!

 

Satte første Puregon sprøyte i ettermiddag. 11 dager til nå, og så skal jeg insemineres... All min energi brukes på å prøve å ikke tenke på at dette må være redningen... Jeg prøver å ikke ha for store forventninger... Men jeg vet jo at jeg kommer til å bli så forbanna fortvila dersom det ikke funker nå....

 

Hilsen

fortvilet og lei...

[Tante_Esel]

hei kjære deg!

Det du opplever i denne prøvetiden er helt vanlig... jeg ble gal allerede etter 2pp hehe... og nå har vi prøvd i 3 og et halvt år... historien er blitt lang...

Vi driver med ivf og har holdt på med forsøk i over et år nå! Men heldigvis er dagene forskjellige og sorgen etter barnet er ikke alltid like stor.

 

jeg har også en søster som har blitt gravid 2 ganger (raskt) i løpet av faktisk bare 2 og 1/2 år (i tiden som vi har vært prøvere)

 

Men vi må prøve å fokusere på det positive da, og det er jo at mannen sine svømmere er tipptopp

 

er ikke rart du ikke føler lettelse av å høre om moren din som også har slitt... hun har jo allerede fått barna sine!

 

Prøv å nyte tiden som ruger, men vær også realistisk... jeg var helt tullete optimist ved vårt første IVF... og det gikk dritt.. jeg gikk rett i søla... er lov å være optimist, men man trenger nok en dose realist oppe i det og...

 

men sammen kommer vi gjennom vettu!

 

stor "skjønner deg godt"-klem!

[LadyInRed]

åh. tusen takk for svar! virkelig stort at du viser medfølelse til meg som klager etter under halve tiden som du/dere har holdt på! setter stor pris på det.

 

så rart at det skal være så forskjellig innen familien. men ja, vi må vel fokusere på det at svømmerne i allefall er normale. det er faktisk et veldig bra poeng! det kunne vært værre liksom... sette pris på og være glad over det positive som finnes. jeg skal gjøre det fremover. forsøke i allefall

 

ønsker deg masse lykke til med ivf'en(e) fremover. håper på entall her selvfølgelig; at du lykkes allerede nå denne syklusen!! ser du skal teste i morgen. ALL fingers crossed!!! og alle andre kroppsdeler som kan krysses

 

takk igjen!

og stooor klem tilbake

[Januarmirakelet]

Heisann:)

Din situasjon er veldig lik min. Over 30, forsøkt i 3 år, ingenting iveien med mannens soldater, flere pergokurer, dietter og utredning for ivf:(

I fjor vår bestemte vi oss for å ta en pause og bare nyte livet og hverandre:)

Ligger nå i senga ved siden av verdens søteste lille mirakel som fyller 11 uker i dag <3 Helt hjemmelaga:D Ingen ting er umulig og livet er ikke alltid urettferdig;) Og nå har småen kastet opp over hele seg...ligger å gliser den lille luringen...er allereden en kløpper til å manipuler mammaen sin....sukk<3

Sender deg en god klem og ønsker deg masse lykke til videre!!!

 

[LadyInRed]

Åh, for en oppmuntrende historie! takk!! kan tenke meg det var suuuperlykke nÅr det gikk opp for deg at dere faktisk hadde klart det helt pÅ egenhÅnd. og til og med midt i pausen jeg sitter her og smiler rart Å være glad pÅ andres vegne nÅr jeg ikke vet hvem du er en gang.. kjenner at en tÅre er pÅ vei ogsÅ... jeg skylder pÅ hormonsprøytene

 

takker sÅ mye for klemmen og lykken som du sendte! ser du ønsker det lettere med nestemann - det hÅper jeg det blir ogsÅ for dere! lykke til dere ogsÅ med lille mirakelet og fremtiden

[LadyInRed]

(ps. jeg vet ikke hvorfor det er blitt store Å-er i innlegget jeg skrev som svar til deg Januarmirakelet.. det var altsÅ ikke meningen, hehe)