Sååå langt nede

[monky]

hehe du jeg tenkte bare på hva jeg hadde skrivd etterpå og fikk dårlig samvittighet, jeg tenkte ikke noe negativt om d du skrev! hehe ja vi rives med, er så glad for dette forumet jeg!

nattinatt alle søte damer, glad for dere!!!

[En to og tre]

Du har fått så enomt mange gode og vakre ord! Jeg blir helt imponert over hvor utrolig flinke dere er til å ordlegge dere og sette ord på følelser!

 

Vil bare sende deg en megastor klem i tøffe tider, håper du klarer å karre deg opp i fra bunnen snart:-)

Endret 8. april 2012 av En to og tre

[Lurifax og knøttene]

Ny dag, og masse fantastiske meldinger å lese. Jeg ler og gråter en skvett samtidig! Ingen av dere har kuppet tråden min på noen som helst måte, eller trukket slutninger som dere ikke burde. Alle skriver med klokhet og omsorg i tankene, det ser jeg. Og selv om det er helt forferdelig å vite at det er så mange som har det og har hatt det slik som jeg har det nå, så er støtten fra dere en av de viktigste grunnene til at jeg etterhvert kan klare å karre meg videre snart. Katastrofetankene har virkelig tatt bolig i hodet mitt, og jeg trenger en stor vårrengjøring for å få de vekk. Tusen takk for all støtte, jeg er så takknemlig at jeg ikke kan finne ordene til å få sagt det! Lykke til til alle dere andre også med vonde tanker og følelser, måtte vi alle få oppfylt drømmen veldig, veldig snart.

[Tante_Esel]

Adine skrev dette til meg når jeg så mørkt på det, jeg synes den er fin på mørke dager:

 

(Ps! Det er utrolig hva noen dager gjør med håp og mot. Gi det litt tid, så er du oppe igjen. Klem.)

 

27 jan. 2012

 

"hei puma Kan låne deg min teori... og den er slik... de fleste par blir gravid i løpet av et år... ikke sant? Hvis man regner forsøk som mnd... altså 1 forsøk er mnd 1 med prøving, så kan det jo fiiiint gå å bli gravid senere....

 

da har vi hele 12 forsøk da... før vi bør begynne å engste oss.....

 

jeg ble gravid etter 2 Ivf, 1 avbrutt frys, og på fryseforsøket... men mistet

 

i s.a så nå er det bare å hoppe i salen igjen.... Har jo bare hatt 4 mnd

 

med prøving... hehe... etter min teori ihvertfall"

 

 

~åH Puman min

dette hadde jeg nesten glem at jeg hadde skrevet til deg <3 hihi! Har en møkka dag i dag, så faktisk ble jeg litt oppløftet av hele denne tråden... å se at det man sier har nytte for andre også!

 

jeg melder meg foreløpig litt inn i "klubben" din Lurifax, bare at dette er vårt 3. forsøk offentlige... og jeg er rimelig sikker på at slaget er tapt...

 

men jeg skal søren meg kjempe med nebb pg klør, og det er jeg sikker på at du kommer til å gjøre også... for drømmen om å bli mamma er jo så stor... og håpet kan ingen ta i fra oss...

[Metti er håpefull]

Vi er avhengig av hverandre i denne situasjonen vi er i !! Tror ikke folk utenfor forstår hvilken sorgprosess det er å ikkje få det barnet en så sårt ønsker seg ....

 

Gla i dere alle jenter dere er min ryggrad

[Tante_Esel]

herlig sagt METTI! Vi skal få vårt mirakel! <3

[mamma.no]

Ja, adine har helt rett - dere skal og vil få deres eget lille mirakel

 

Dere er sikkert dritleie av å høre at dere ikke må gi dere, høre om "solskinnshistorier" m.m......men sannheten er at slik er det, akkurat slik; solskinnshistoriene kommer nettopp fordi det skjer - en lykkes til slutt

 

Jeg venter nå mitt tredje barn etter å ha bodd i ivf-verden siden 2005. Det blir 7 år det nå. Jeg fikk min første etter 5 ivf, min andre etter hele 9 ivf (jeg hadde da forsøk hver 3dje mnd i 2 år og følte at jeg ikke gjorde annet enn å stikke og stikke og stikke....) og så plutselig så blir jeg gravid med 3djemann etter bare 2 ivf :) Og her snakker vi ivf som i ferske forsøk bortsett fra 2 frys. Så totalt 16 forsøk derav 2 frys, resten fersk forsøk.

 

Om dere klarer, orker og har mulighet, så må dere bare ikke gi dere, for der vil klare det til slutt!! Ja, det er jeg frekk nok til å si med min erfaring

 

Ja, det mest slitsomme er at man ikke vet når....sitter spiren på 2ndre forsøk eller på 9ende??? Vel, det er det største minuset for det vet man dessverre ikke...

 

Men, dere må våre å tro på at drømmen går i oppfyllelse for det er akkurat det den gjør! Jeg heier på dere alle! Lykke til

[Tante_Esel]

så søt du er mamma.no

[Gjest Trulte med to små]

Kjære Lurifax!

 

Jeg vil gjerne få lov å vise deg min fulle støtte og empati i denne fæle tiden som er når man mislykkes med prøverørsbehandling.

Jeg vet hvor fælt det er og selv om jeg ikke har vært gjennom mange forsøk selv, har jeg slitt i over 7 år med å bli gravid. Og har opplevd en spontanabort for over 6 år siden.

Først i jan i år begynte vi på prøverørsbehandling og hadde da et mislykket forsøk, ble så spontant gravid, men mulig det var kjemisk graviditet og det gikk galt. Så fikk jeg satt inn 2 fryseegg den 27 mars nå og fikk noen rare, svakt positive tester, som så ble negative igjen og i går trodde jeg løpet var kjørt denne gangen også...

Som du beskriver er det så fælt og det blir mange tårer, skuffelser, sinne, håpløshet og alle andre følelser som er naturlige å kjenne på.

Jeg gråt for ingenting og følte meg så ensom i min sorg og smerte for å ikke kunn få lov å oppleve denne store gleden i livet, som det å få lov å bære frem et barn er!

Ble det aldri vår tur?

Jeg er 37 år nå og tiden går...skulle virkelig jeg og min kjære leve et helt liv alene?

Hva er meningen med det? Hva skulle jeg da fylle livet med, som kunne være meningsfullt og gi meg glede?

Alle disse tankene du sikkert kjenner så altfor godt...

Livet føles så mørkt, som om en redsel kryper inn i en, vil dette aldri gå over?

Det er så viktig å få grått, skreket ut sin sorg og frustrasjon ( som jeg har gjort i bilen alene på en øde landevei der ingen kunne høre meg ) og det å sette ord på alt man har inni seg, men dette vet jo du som er psykolog!

Jeg har hatt det som deg...du er ikke alene!

 

Jeg må forøvrig være ærlig å si at i dag var testen svakt positiv alikevel! Blendahvit i går og svakt positiv for noen dager siden ? så da er det mulig jeg er gravid og at det denne gangen kan gå godt.

Ikke lett å vite hva en skal tro når testene sier så mye rart, men jeg sa til min kjære i dag at i dag skal jeg glede meg over resultatet og om jeg blir skuffet i morgen, så vet jeg at da må jeg bare gjennom det...igjen.

 

Jeg fikk et fint skilt i går som min kjære hadde laget til meg der stod det:

 

"Går en sol ned for deg, så stå ikke og se mot vest. Se mot øst!"

 

Da hulkegråt jeg...men sant er det for solen vil alltid stå opp igjen og den kan man se om man ser mot øst!

 

ønsker deg alt godt og lykke til videre!

Kan jeg hjelpe med noe så si ifra!

 

Sender deg de beste tanker og en hjerteklem

[Lurifax og knøttene]

Kjære Lykke, tusen takk for nydelige og varmende ord.

 

I dag har jeg og mannen hatt tredje dag med fortvilelse og sorg. Vi har snakket om veien videre, og vi vet ikke helt hvordan det blir, men jeg tror kanskje vi skal gå for et forsøk til. årsaken til at vi ikke får det til på egenhånd er at mannen har tette sædledere. Jeg har en familiehistorie som gjør at jeg har et sterkt behov for å få biologiske barn.. Kort fortalt er jeg den eneste som kan føre familien vår videre. Og de siste årene har vært så tunge, og så preget av tap og fortvilelse at jeg ikke forstår hvordan jeg skal klare å samle krefter til ivf-karusellen. Det føles som å utsette seg for noe som jeg vet vil kunne knuse meg og oss fullstendig, både psykisk og økonomisk - og kjærlighetsmessig. Men hva er alternativet? å gå fra mannen som jeg elsker over alt på jord? Det er en umulig situasjon, og jeg føler meg så fanget og så ulykkelig at hjertet mitt er helt knust.

 

Det er mange vonde og såre skjebner her inne, og jeg mener at den som skriver livshistoriene våre har fått utdelt alt for skarpe penner. Akkurat nå synes jeg bare synd på meg selv og på oss, og kjenner at livet er så urettferdig at jeg har lyst til å hyle!

 

Men jeg vet at det kommer en ny dag i morgen, og jeg håper og ber om at det snart må være min tur til å oppleve litt flaks, og at jeg snart føler meg klar til å tro på det.

 

Pah, dette ble jo helt grusomt bekmørkt innlegg, atter en gang. Sukk. Nå som jeg egentlig skulle takke for all støtte! Jeg får vel bare si at jeg fortsatt sitter i kjelleren, men jeg vet at dere er der oppe og venter på meg til jeg kommer opp igjen. Må bare snekre en stige først!

 

<3

[Gjest Trulte med to små]

Kjære Lurifax!

 

Jeg kan bare fortsette å støtte deg i tanken så godt jeg kan, ord blir så tomme i en sånn situasjon...

Jeg hjelper deg gjerne med å snekre stigen til deg, men du må gå veien mens jeg ( og mange andre med ) står støttende ved siden din!

Det er godt du har mannen din og man må aldri glemme at mennene våre har det også vondt i en sånn situasjon, vi er bare flinkere til å vise hele følelsesregisteret vårt...kanskje?

Jeg sender gode tanker til dere!

 

<3