Dere som har lavt stoffskifte

[Anonym bruker]

Hvilke symptomer/plager har dere/hadde dere og har medisinering hjulpet dere?

Har akkurat fått greie på at jeg har dette og skjønner endelig hva årsaken til mye av mine problemer er.

[Anonym bruker]

Må legge til at legen har vært klar over at jeg har hatt lavt stoffskifte lenge uten å gi meg beskjed siden jeg har ligget i grensesonen. Dette plager meg veldig siden jeg er ganske sikker på at livet mitt kunne være ganske anneledes om jeg hadde vært klar over dette. Jeg har trodd store deler av livet mitt at jeg er mindre smart, lat, tiltaksløs og likegyldig. Har også gått med store smerter til tider men blitt tatt for å være hypokonder....

 

HI.

[zombie2be]

Heisann..

Kan si det sånn at dette er det verste spetakkelet jeg har opplevd, og jeg har vært med på en del med denne kroppen.. Fikk det etter fødsel,kom veldig snikende,og det gikk mange uker uten at jeg egentlig skjønte at det var noe galt(trodde bare jeg var normalt sliten), men så ble jeg verre og verre, tilslutt klarte jeg ikke annet enn å ligge under to dyner å fryyyse! men du spør om symptomer:

-kald, tørr i huden, vann i kroppen, fryktelig trett,aldri uthvilt etter ei god natts søvn, indre uro/angst, dårlig matlyst,men la på meg ca 3kg. huff,det er myye mer enn dette,men husker ikkealt.

har gått på medisiner siden jul,er nesten der verdiene skal være, og har det mye bedre-men tror og håper det vil bli bedre enn dette for jeg fungerer ikke som før i det hele tatt. mye smerter i muskler,trett/sliten osv.

vet du hva verdiene dine var?

håper det ordner seg. send på inboks om du vil vite mer!

[Globox]

Hei, jeg har lavt stoffskifte og opplevde også den "aha-følelsen" når jeg fikk beskjed om det og skjønte hva det innebar. Det er mange år siden jeg fikk diagnosen men gikk mest sannsynlig med det i 8-10 år før det. Jeg vil råde deg til å lese mye om sykdommen, sett deg inn i hva det innebærer og prøv å se på hvilke måter du er påvirket av symptomene. Ikke minst har jeg lært meg å akseptere sykdommen for meg selv, jeg har skjønt at dette er noe ingen andre ser men som jeg merker desto bedre på kroppen. Fordi det ikke synes på utsiden er det lett å tro at man er unormal og samtidig at man bagateliserer symptomene og hvordan man har det. Det er bare du som kjenner det og du må finne en måte å akseptere andres bagateliseringer på. Det kan være lurt å føre en slags dagbok over dagsformen, hva dine verdier er når du har tatt prøver (sett deg inn i hva verdiene faktisk betyr) og hvilken dose medisiner du tar. Balansen ift hvilken dose du trenger når du har det best er hårfin og individuell og derfor er en slik dagbok kjekk å ha. Så er det viktig å vite at dette med verdier og dose på medisiner er høyst omdiskutert. Legene doserer medisinene etter hva blodprøvene viser, ikke etter hvordan du føler deg. Om du får en gitt dose medisiner og fremdeles føler det dårlig er det et tegn på at du trenger mer medisiner, men dette er noe man først kan mene noe om selv etter hvert når man er trygg på sykdommen og vet hva man skal si til legen. Mitt beste tips igjen; les det du kan, det finnes også et forum på nettet for de med stoffskiftesykdommer, husker ikke i farten hva det heter men søk på google så finner du det sikkert, mange som har god peiling der i hvertfall. Lykke til :-)

[rosa og en blå]

Medisn hjelper JA.

Så lenge en har rett dose.

 

Slapp, sur, trøtt, forståppelse, lite sex-lyst.

GLEMSK, blek, svak (orker ikke å bære noe tyngre enn liksom 5 kilo)

Klarer knapt å åpne ei brus på svake dager.

Jeg har sovnet på kjøkkengulvet, etter å ha ryddet av middagen.

Grene fordi jeg ikke orker å legge i oppvasktabelett i maskina.

 

Har hatt verdi på 35. Normal: 0,35-3.8

Jeg har ofte vært syk og sykmeld. (i 1-2 mnd i gangen) 1-2 ganger i året de siste 5 årene.

 

Jeg fikk påvist sykdommen når jeg var 16 år.

Husker nesten ingenting av tenårene mine. Jeg var den dumme i klassen og hadde lave karakterer. (husker jo ingenting og klarte ikke å ta imot læring)

Jeg mener at jeg ble syk når jeg var 7-8 år. Fordi på den tiden lå jeg og sov til kl 11-12 på dagtid. Og ble sur når noen vekte meg. La meg tidlig sa mamma, i 19-20 tiden.

 

Stå på. Mange dumme leger der ute. De bagateller stoffskfite.

Når jeg er rett innenfor normalen, sier legen jeg er frisk. Men jeg har lært kroppen min å kjenne. Og sier at då må jeg ha kreft eller noe annet, for normal er jeg ikke.

 

Så jeg må ligge på 1.0. Ikke 3.0

 

Lykke til. Det vil ta noen år.

Og si du vil ta prøver jevnlig.

[Anonym bruker]

Har gått på levaxin i 10 år nå. Stoffskifte er fortia stabilisert, men kjenner uheldigvis fremdeles endel av symptomene (bl.annet tretthet, fryser når jeg burde vært varm og er varm når jeg burde være kald, veldig glemsk og liten konsentrasjon) Klarer heldigvis å gå ned i vekt, sakte men sikkert. Skal prøve og spørre legen om en type medisin man kan ta ve siden av levaxin som noen mener skal hjelpe.

[81-Mamma<3<3]

Jeg har vært så vidt under grensa noen ganger. Og jeg merker det når jeg er på grensa. Jeg blir veldig deprimert. Mister hele livslysten og ser mørkt på alt. Nå har mitt stoffskifte alltid stabilisert seg selv. Så jeg trenger ikke medisiner. Legen mente jeg ikke kunne kjenne om det var på grensa. Men jeg kan det! Kjenner forskjell på lavt stoffskifte og en dårlig dag! Utrolig dårlig av legen din å ikke si noe. Skjønner godt du er sint!!

[Anonym bruker]

http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-nering/skjoldkjertelsykdommer/lavt-stoffskifte-hypotyreose-1136.html

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg kjenner meg så godt igjen i mye av d dere skriver. Håper bare legen mener det er greit å starte med medisiner. Har forstått at de fleste allmennpraktiserende leger har dårlig kunnskap om hypotyreose.

 

Alt går forferdelig tregt om dagen, og med jobb og tre barn fungerer det veldig dårlig når kroppen ikke lystrer- Takk igjen.

 

HI

[2 gutter og 1 jente]

Hei! Jeg fikk selv diagnosen lavt stoffskifte nylig og begynte med levaxin for 5 uker siden. verdiene mine var da TSH: 39 og FT4 var 8. Jeg selv trodde jeg bare var sliten, men ble jo overlykkelig over å få vite at det fantes hjelp mot dette. For 10 år siden fikk jeg vite at jeg lå i grenseland i forhold til stoffskifte, men jeg har ikke tenkt mere over det. Jeg har bare alltid vært trøtt, sliten og egentlig ikke orket stort. Nå har jeg fått tre barn på 4 år, og jeg møtte rett og slett veggen 3 uker etter at siste kom til verden. da ble jeg syk med gallestein og fikk kraftig bukspyttkjertelbetennelse. jeg var virkelig dårlig og etter dette (det er nå 8 måneder siden) har jeg ikke klart å komme meg, så tiøl slutt dro jeg til legen med mine plager ( sår på tungen, helt utslitt, depresjon, muskelsmerter og vondt i hodet) 2 dager etter fikk jeg beskjed om at stoffkiftet var veldig lavt og her var det bare å få begynt behandlingen. Selv hadde jeg jo gått i flere år og trodd at jeg var hypokonder, så jeg begynte rett og slett å gråte av lettelse over at det faktisk var noe galt med meg. Nå har jeg begynt med 50mg levaxin som en begynnelse, og jeg kan ikke si at jeg merker så veldig mye forskjell enda, men siden alt er så diffust så blir det vanskelig å kjenne forskjellene syns jeg. Nå har jeg hatt noen dager hvor jeg har følt meg bedre, men jeg vet jo ikke om det er medisinene eller at jeg rett og slett bare føler meg bedre fordi at vi snart er ferdig med oppussingen Jeg har hatt mange vonde dager hvor jeg har vært så langt nede i kjelleren at jeg bare vil sitte i en krok og gråte, men så har jeg ungene mine, så jeg samler meg og kommer igjennom dagene på et vis, men jeg håper så inderli at vi nå kan få bedre dager med hjelp av levaxin, både for meg og resten av familien. Dette ble rotete gitt... får skylde på stoffskiftet

[Anonym bruker]

anonym 10

 

Godt å høre, Jeg er anomyn lenger opp, hadde verdi på 35 i sommer. (jeg har gått på medisin i 15 år) men kan bli syk fortsatt,

 

Du Må be om blodprlver hver 6-8 uke i vertfall 6 mnd fremmover for å finne dose.

Jeg tar 125

Har også vært opp i 200.

[2 gutter og 1 jente]

anonym 10

 

Godt å høre, Jeg er anomyn lenger opp, hadde verdi på 35 i sommer. (jeg har gått på medisin i 15 år) men kan bli syk fortsatt,

 

Du Må be om blodprlver hver 6-8 uke i vertfall 6 mnd fremmover for å finne dose.

Jeg tar 125

Har også vært opp i 200.

 

Takk for svar. Det er jo for meg egentlig bare en lettelse at det er noe håndfast galt med kroppen, og ikke bare at jeg er lat og sur liksom. Siden jeg fikk vite om stoffskiftet mitt har jeg lest mye og prøvd å forstå hva som skjer i kroppen. Jeg skal ta mine første blodprøver i neste uke, og jeg er spent på svaret. Legen sa jeg nok måtte øke flere ganger siden han mente at TSH var så høyt. Jeg prøver å forberede meg på at dette kan ta tid og at jeg bare må bli flink til å kjenne på kroppens signaler rett og slett. dette har jeg aldri vært god på, for jeg bare durer på til det blir total stopp. Hvordan det skal gå å få dette til med tre så små unger og fulltidsjobb vil gjenstå å se (foreldrepermisjonen er over i august og jeg gruer meg)

[Anonym bruker]

Det er ingen god sykdom. Er mange som har den oppfatning av at det er tykke late mennesker som spiser feil mat.

 

Jeg har nok hatt sykdommen siden jeg var ca 7 år. (fordi jeg lå og sov til 11-12)

Når jeg var 16 fikk jeg påvist lavt stoffskifte. Kroppen min har spist opp skjoldbrukskjertelen, Den er helt borte, vises ikke på ul-lyd.

Jeg er nå 31 år.

 

Når jeg var 16 år, Hadde jeg ikke vekst en cm fra jeg var 11 år.

Jeg var 148 cm, 45 kilo og str 33 i sko.

Nå er jeg 165, 70 kilo (gravid i 30 uke ) og 36 i sko.

Har aldri vært tykk. Men merker etter graviditetene at det er vanskelig å slanke seg.

 

Jeg sliter med lett depresjon, gråter lett. Svak i hender, og mister ting i bakken hele tiden.

Jeg klarer ikke å huske ting, må skrive ned alt. Ellers blir det glemt.

Merker fort når medisinen min er feil.

 

Nå som jeg er gravid, har ikke legenvillet tatt blodprøve, fordi de sier at alle gravide får variasjoner med stoffskifte. (nyutdannet lege)

Om det Nå viser seg at prøvene mine er dårlige, da får de jammen høre det. For jeg har følt meg dårlig i en mnd, og blitt mye verre i påska.

 

Sympt nå er: Virrette, glemsk, smerter i ben, ser lysglimt (stjerner) Små svimmel, Orker ikke smile, og mener alle rundt meg bråker.

[Globox]

Må bare skyte inn en kommentar til Anonym 23:28 her; Legen din SKAL ta blodprøver og følge veldig nøye med på stoffskiftet ditt når du er gravid! Nær sagt alle gravide med lavt stoffskifte har behov for høyere dose medisin i svangerskapet, rundt 50% mer er helt vanlig. Jeg har vært stabil på 125 mcg i mange år men har måttet øke til 150 i begge svangeskapene. Dette er helt normalt og noe legen din skal vite, så her må du bare ringe å kreve en prøve snarest!

 

Jeg skrev det tidligere og skriver det igjen; om legen sier at "verdiene dine er fine" og mener man er "frisk" på den dosen man da står på, så hjelper det fint lite hvis man fremdeles føler seg like dårlig..Stoffskiftet er individuelt og verdiene sier ingen ting om hvor frisk eller dårlig man er! Men..dette er en kjent sak som alt for mange har kjempet for å få legene til å skjøne, men i legeverden er verdiene alt som betyr noe..

 

Til dere som har nyoppdaget lavt stoffskifte og som ligger i grenseland uten medisiner; jeg vil anbefale dere å finne en privat lege (f.eks Balderklinikken i Oslo) som har peiling på stoffskifte. Det viser seg gang på gang at "vanlige" leger ikke har snøring..

[~**nuttis**~]

forum for stoffskiftesykdommer

 

http://www.sonjas-stoffskifteforum.info/

[2 gutter og 1 jente]

spennende forum. har mye å lese ser jeg.

[Anonym bruker]

Globox

Jeg er anonym du skriver til.

 

Jeg VET. Derfor skal legekontoret få gjennomgå om verdiene mine viser at jeg er dårlig.

Min fastlege er sykmeld så går til nye hele tiden. (siste to år)

Og nå i des/jan flirte legen og sa:

"Tror du at du kan forlange at vi skal ta blodprøver av deg? Se her prøvene dine i oktober var fine, og så fort syk blir du ikke. AT du er gravid har ingenting å si, ALLE gravide får stoffskifte sitt redusert, men blir bedre etterpå"

"Og det koster penger å ta blodprøve, vet du ikke det?"

 

Jeg tok jakken min og gjekk ut.

 

Sa ifra til jordmor 2 uker senere, hun ble sjokket.

Pga Stoffskiftet mitt har jeg Risikosvangerskap, og får 2-3 ekstra ul-lyder for å se om barnet har det bra.

 

Jeg har ei historie bak ang stoffskiftet som ikke er helt som andre.

Og dette sjønner ikke legene.

I juni var jeg Så syk, klarte knapt å kle på meg selv.

Og Det henger i kroppen min enda. Så ENESTE jeg ville var jo å se at stoffksiftet mitt hele tiden var i ordne mens baby er i magen. SKAL også KREVE å ta blodprøver hver 6-8 uke etter fødsel også. Hadde store depresjoner etter sist fødsel.

(også grunnet traumatsik fødel, sykt barn og jeg som ikke tok vare på meg selv)

 

Jeg savner veldig å prate med andre som har lavt stoffskifte, og som ofte er syk pga det. Ikke bare på papiret men som ikke merker det til daglig.

[Globox]

Globox

Jeg er anonym du skriver til.

 

Jeg VET. Derfor skal legekontoret få gjennomgå om verdiene mine viser at jeg er dårlig.

Min fastlege er sykmeld så går til nye hele tiden. (siste to år)

Og nå i des/jan flirte legen og sa:

"Tror du at du kan forlange at vi skal ta blodprøver av deg? Se her prøvene dine i oktober var fine, og så fort syk blir du ikke. AT du er gravid har ingenting å si, ALLE gravide får stoffskifte sitt redusert, men blir bedre etterpå"

"Og det koster penger å ta blodprøve, vet du ikke det?"

 

Jeg tok jakken min og gjekk ut.

 

Sa ifra til jordmor 2 uker senere, hun ble sjokket.

Pga Stoffskiftet mitt har jeg Risikosvangerskap, og får 2-3 ekstra ul-lyder for å se om barnet har det bra.

 

Jeg har ei historie bak ang stoffskiftet som ikke er helt som andre.

Og dette sjønner ikke legene.

I juni var jeg Så syk, klarte knapt å kle på meg selv.

Og Det henger i kroppen min enda. Så ENESTE jeg ville var jo å se at stoffksiftet mitt hele tiden var i ordne mens baby er i magen. SKAL også KREVE å ta blodprøver hver 6-8 uke etter fødsel også. Hadde store depresjoner etter sist fødsel.

(også grunnet traumatsik fødel, sykt barn og jeg som ikke tok vare på meg selv)

 

Jeg savner veldig å prate med andre som har lavt stoffskifte, og som ofte er syk pga det. Ikke bare på papiret men som ikke merker det til daglig.

 

Hei igjen :-)

 

Godt å se jeg kan hjelpe med noen råd :-)

 

Har et forslag til hva du bør gjør først; bytt lege og send samtidig inn klage på legen/ legekontoret du nå har gått til (tror det er fylkeslegen)! Du er ikke alene om å ha en lege som er så uvitende og desto viktigere er det å klage. Men i første omgang bytter du lege for din egen og babyens sikkerhet!

 

Jeg kan garantere at du kommer til å ha blodprøver som er alt for lave, det er noe alle med hypothyreose får i svangerskapet og ALLE må øke medisinen. Det eneste som er riktig av det legen din sier er at det normaliserer seg etter svangerskapet, men i svangerskapet må medisinen økes! De svarene du har fått fra legen tyder bare på at de ikke vet hva de snakker om, derfor; bytt lege og kom deg gjerne til en spesialist eller privat lege snarest så du får riktig oppfølging i svangerskapet

 

Det er litt risikosport men jeg har selv forsøkt å øke medisinen min selv ift symptomene jeg kjenner, men nå kjenner jeg kroppen min veldig godt og har fulgt med i mange år på formen med og uten nok medisiner, men jeg vet at med riktig dose har jeg lite symptomer (selv om de stort sett alltid er tilstede uansett) og med for lite medisiner får jeg mye symptomer (særlig det å sove døgnet rundt) og da har jeg økt bittelitt på dosen selv og så bestilt time hos legen for å kontrollere. Stort sett har det vært riktig å øke når jeg har gjort det selv. Gjorde det nå i svangerskapet da jeg ikke fikk time hos legen før i uke 12, tok da 25 mcg ekstra 4 dager i uka og det stemte.Men som sagt; dette er risikosport hvis man ikke kjenner formen og symptomene godt selv.

 

Uansett er første bud til deg å bytte lege!

[jh98]

Hei  

Jeg vet dette høres litt rart ut , og at jeg som 15 åring , ikke har noe her å gjøre egentlig. Men siden det er som regel bare voksene som svarer på denne siden , i og med at det er en foreldre side , så kanskje dere vil høre det fra min vinkel.  

 

Det hele startet i oktober 2012 , jeg var en helt normal 14 åring , akkurat startet i 9.klasse. Det begynte med at jeg var sliten , trøtt , sto gjærne opp klokken 07:45 (skolen begynner 08:30) , var på skolen til klokken 14:00 , dro hjem , gjorde lekser, spiste middag, sov fra 17:00 , til 19:00 ca. Sto opp litt over syv , for å se hotel cæsar , og spise kvelds. Kanskje se farmen , eller noe i den duren , før jeg gjærne sovna igjen i 22:00 tiden. 12 timer og 45 minutter , for en frisk 15 åring. Andre helgen av oktober , dro jeg på drillekurs , med noen andre. Denne helgen var tung , og lang. Mandag og tirsdag var jeg på skolen , egentlig tvinget meg selv , fordi jeg ønsket veldig gjærne og være på mat&helse tirsdagen.  Onsdagen var jeg hjemme, jeg hadde ikke feber,men var trøtt , sliten , og orket ikke tanken på skole. Jeg var borte Onsdag , torsdag og fredag . Mamma og pappa begynte å spørre om vanlige spørsmål som "er det noe som plager deg , på skolen?" . Men jeg svarte ærlig , "Nei , overhode ikke. Jeg trives på skolen , jeg bare orker ikke". Mandagen etter var jeg på skolen , og jeg er ikke en av dem som gleder meg til lege besøk , men det var så ille ,at jeg hadde en sånn Days until app , der jeg så hvor mange dager det er igjen til jeg skal til legen. 

 

Den 30.Oktober eller noe sånn , dro jeg til legen , jeg fortalte problemene mine , og legen satte opp flere punkter , som de skulle teste meg for. Fikk beskjed om at det kunne være Kysseyken , det kunne være diabetes , det kunne være stoffskiftet , og mat aleriger. 

 

Mandag/tirsdag neste uke , fikk jeg beskjeden , jeg var livredd. Legen min, hadde ringt mamma , og jeg hadde fått beskjed om at stoffskiftet mitt var lavt, men i og med at jeg bare var 14 , så kunne det være mange ting som hadde noe å si. Den dagen må være noe av det jævligste jeg har vært med på. Det var tirsdag , for jeg hadde konfirmasjons undervisning , det var mørkt , jeg bor i nord , og det var i begynnelsen av November , så det er mørkt ganske tidlig. Jeg satte i stolen i stua , pappa sov , og jeg snakket med mamma. Jeg knakk helt i hop , jeg gråt og gråt. Jeg , en 14 år gammel jente , akkurat fyllt 14 , faktisk... er syk , og det ikke før 1 dag , 1 uke , 1 måned , eller 1 år.. nei resten av livet. Jeg tok øretelefonene på , og gikk mot barnehagen der mamma jobber. Jeg hadde 10000 spørsmål jeg lurte på. Mamma hadde siste vakt i barnehagen , og er ikke hjemme da før klokken 16:40. Jeg gikk dit, kanskje 1.5 km fra huset vårt. Og endte opp i barnehagen , bare for å være med mamma. 

 

Neste legetime jeg hadde var 6 uker etter , fordi hun ville teste det på nytt. 8 dager før Jul. 16.september sto jeg der igjen , utenfor legekontoret. Jeg kom inn , og fikk vite litt flere resultater på prøvene. "Du har hatt Kyssesyken , og lungebettenelse , i den perioden , sist du var her". Jeg sto der som ett annet spørsmåls tegn. Kyssesyka? Det hadde jeg både lest og hørt om. Jeg lot det bare ligge , og begynte å tenke. Jeg og mamma dro hjem , og jeg var helt utav meg. Jeg har hatt kyssesyken , det er ganske alvorlig ,man burde vite slike ting. Jeg aner ikke om jeg har smittet noen . En av tingene med kysse syka er jo det at milten vokser, jeg har hatt gym , jeg har vært med på det meste , som jeg ikke skulle ha gjort. Det med lungebetenelsen , var en lungebetenelse som ikke kjennes, bare som er i lungene. 

 

Og helt fra begynnelsen av november til , 19. Juni , gikk jeg som 14 åring uten medisin. Jeg går på 50mg , nå men tror jeg må øke dosen , i og med at jeg enda er sliten. 

 

-JH98

[Anonym bruker]

Oi! Det var tre ting på en gang. Jeg fikk knutestruma som 18-åring og lavt stoffskiftediagnose først i en alder av 33. Men jeg burde nok hatt den mye før.

 

Du er heldig som har fått behandling tidlig. Ellers er det bra at det har gått bra når du hadde kyssesyken og lungebetennelse. Jeg undrer meg litt over om dette kan henge sammen siden immunforsvaret ditt nok har hatt mye å gjøre og lavt stoffskifte er en autoimmun sykdom.

 

Jeg vil gi deg et råd om å kjenne på hvor frisk du er ellers, glede deg over hva du får til og ikke tenke kun på det du eventuelt ikke orker og må velge bort. Har du en god lege du stoler på er det flott. Uansett må du også ta ansvar for egen helse.

 

Lykke til videre! Det går nok veldig bra!

 

Anonymous poster hash: 607f5...be5

[jh98]

Tusen takk Jeg er veldig fornøyd med min oppfølging , fra legen. Ja, det med imunforsvar , stemmer godt. Den 23.Desember i fjord hadde jeg spysyken , 26.desember lå jeg med influensa , var over rundt nyttårs aften, og vi begynte på skolen igjen den 3.januar , tar jeg ikke mye feil, og den 4-5-6 januar , lå jeg syk igjen.