Når dere lærer barna å spille enkle brettspill...

[Anonym bruker]

F.eks ludo og lignende, lar dere da barna kaste og flytte "i hytt og pine" og spiller på deres måte, evt endrer regler til deres fordel, eller lærer dere dem spillet slik det er, og lar det bli en "naturlig" vinner?? Gjelder fire/femåringer..

[* SMÅ EINSTEINS]

Lærer barnet spillet slikt som det er.

[Anonym bruker]

Nei, barna må lære å spille etter reglene. Og jeg lar de heller ikke vinne. Har flere ganger knust poden i stigespill f eks. Det er jo kun tilfeldigheter, og ikke strategi/kunnskap. Så vi stiller likt selv om han er 5 og jeg er 32, hehe.

 

Synes de skal lære å ikke alltid vinne.

[Mandalas]

Vi spiller spillet som det er. eller hvertfall med like regler for alle. akkurat på jakten på den forsvunne diamant har vi droppet noen av alle de reglene om at man får ekstra penger samt tatt bort tyvene. vi lar ikke barna vinne.

[Anonym bruker]

Vi har spilt siden de var 2-3 år gamle, begynner med ting som stigespill og barneyatzy. Lager ikke egne regler men spiller som det er, lar heller ikke barna vinne.

[Gjest ronja røverdatter]

Vi begynte tidlig å spille spill og har alltid fulgt reglene, selv om vi kanskje i noen tilfeller har forenklet dem litt. F.eks når vi begynte med Yatzy, spilte vi alltid "Tvungen" slik at barnet slapp å vurdere hvor de forskjellige skulle settes.

 

Jeg kan i farten ikke komme på andre spill, men det kan godt hende at vi har spilt spill hvor vi har kuttet ut spesielt vanskelige regler. Nå har vi begynte å spille en del kunskapspill med 10-åringen, og da gir vi ham gjerne alternativer når spørsmålene blir for vanskelige og i begynnelsen tok vi bort W og C når vi spilte Scrabble. Men så ble han nysgjerrig på ord med W og C i, så nå har han lært seg noen.

 

Vi har aldri latt noen vinne, men i begynnelsen når vi spilte mer strategiske spill, lot vi gjerne være å trekke fram de skikkelig "voksen-trekkene" en stund slik at ungene skulle få en sjanse til å vinne de også. Men vi gjorde ikke feil-trekk eller juksa for at de skulle vinne.

 

Men dere som forandrer reglene på Den forsvunne diamant, hvorfor tar dere bort tyvene? Jeg skjønner det med ekstra betalinger for det kan være vanskelig for små barn å holde rede på, men tyvene er det jo helt tilfeldig hvor ligger?

 

Når det gjelder spill, så synes jeg at det er viktig å finne en balansegang slik at ungene synes det er gøy og at de kanskje kan lære noe av det og å følge reglene. Om de alltid taper, vil de jo miste interessen. Men å alltid vinne, det lærer de ingenting av annet enn å bli dårlige tapere, og da risikerer de jo at ingen andre vil spille med dem.

Endret 4. april 2012 av ronja røverdatter

[Gjest Filifjonka]

Enig med de andre her. Vi har aldri forandret reglene eller latt barna endre regler til sin fordel. Vi har heller aldri jukset for å tape, slik at barna skal vinne.

 

Jeg tenker som Ronja røverdatter: Hvis barna venner seg til at de alltid skal vinne og at de kan endre reglene slik de vil, da er det aldri noen andre som vil spille med dem.

 

Svært mange brettspill er jo basert på flaks, ikke ferdigheter, som f.eks. Ludo og Yatzy. I andre spill er mine barn totalt overlegne meg, f.eks. Memory. Jeg har en elendig hukommelse for hvor kortene ligger, mens ungene har stålkontroll.

[Mandalas]

Tyvene er tatt bort for å opprettholde spillegleden. Vi spiller mye brettspill ,og de tyvene var til så mye frustrasjon at de ikke var verdt å ha med. så sånne små endringer i regler kan vi gjøre. og på rummikub feks,har vi ikke reglene med tida og antall poeng før man får legge ut. men sånne endringer gjør vi nok bare når barna spiller spill som er hakket over dems aldersgruppe.