Gravid med nr 2. Tanker om å ha to barn.

[Arie]

Hei!

Er endelig på vei med nr to. Jeg er 6 uker i morgen. Ikke langt, men kjenner jeg tenker på hvordan det blir å ha to. Jeg har tenkt over dette før jeg ble gravid også. Men når det først er der så tenker jeg litt ekstra på det.

 

Slik som nå er jeg super trøtt og vil bare sove. Hvordan blir det når jeg blir stor og tung og ikke orker å gjøre noe med nr 1. Hva med stakkar datteren min som bare har en sur og trøtt mor? Hva med når vi har to og den ene vekker den andre og så må jeg jobbe og mannen min jobbe og herregud. Hvordan skal dette gå da?

 

Ok, jeg kjenner godt hormonnivået stige for tiden. Men er det noen som har de samme tankene?

 

Jeg er redd for å ikke strekke til og må ha masse hjelp. Noe jeg ikke er noe glad i. Jeg vil klare meg selv.

 

Hvordan har dere det?

[anonym91]

venter selv nr 2. tenker og mye på det og strekke til, og følge opp begge to. men på den andre siden, hvor mangen har ikkje klart der før ? og med mer enn 2 går nokk bra pappaen får stille litt ekstra opp for nr 1 når mamma ligger som en hval på sofan og når minsten er ute og mamma sitter med babyn i puppen hele dagen

[Overraskelsen]

Hei! Jeg er i uke 25 med andremann, og skjønner hva du snakker om. Vi har valgt å la det gå tre år mellom våre barn, nettopp for å rekke å komme litt "ovenpå" med førstemann før vi får søsken i hus. Ikke det at han er en krevende unge - tvert i mot, men nå har han sovet natta gjennom en stund, kan snakke og gjøre seg forstått, og vi føler at vi kjenner han godt - og at vi kjenner hverandre og er ganske trygge som foreldre.

 

Nå har jo ikke jeg rukket å bli stor å tung i dette svangerskapet ennå, men merket tvert imot at jeg fikk igjen en god del energi rundt uke 14. Blir nok mer sliten etterhvert...

 

Kanhende blir lillebror mer krevende en storebror. Jeg forsøker å stålsette meg for 1-1,5 års varierende søvnkvalitet slik tilfellet var med den eldste... Det kan nok hende at mangel på søvn og egentid gir meg kort lunte og urimelig oppførsel til tider. Håper bare jeg klarer å formidle til storebror at jeg er like glad i han, selv om jeg er sliten, og det er blitt en til å vie oppmerksomheten til.

 

Det var bare noen mer eller mindre strukturerte tanker Lykke til videre!

[Wollafruen]

Hei. Jeg tror tanken om at man stålsetter seg litt for de neste 1-2 årene (dårlig søvnkvalitet og generelt det at det jo er litt slitsomt med småbarn) stemmer ganske godt med virkeligheten. Vi venter nå nr 3 og kjente litt på det at "oi..nå blir det ikke noe søvn på noen år!" igjen - vi er jo ferdige med den perioden nå som de to vi har er såpass store som de er. Men det er så innmari gøy å få følge barna mens de vokser opp, se hvem de blir og alt det rare, fine og merkelige de gjør og sier når de blir større. Så da tåler vi en ny sånn periode - det er så spennende å få barn! Og for oss var overgangen størst fra 0 til 1 barn. Da vi fikk nr 2 "smatt" hun bare inn i den hverdagen vi da hadde - null problem. Det går så fint så! Lykke til

Endret 3. april 2012 av Wollafruen

[Arie]

Tusen takk for svar alle sammen!

 

Ja, jeg tenker litt slik jeg også. At overgangen fra 0-1 er større enn 1-2. Men merker vi er litt bortskjemte med søvn. Lille snupp sover tolv timer på natta og våkner sjeldent. Så kjenner jeg gruer meg litt. MAn samtidig gleder jeg meg mye til å gå i nattens stille timer å snuse inn deilig baby lukt.

 

Det er godt å vite at mange har det lik som meg. Selv om det er nøye planlagt og ønsket får jeg litt; What have we done - feeling.

 

Som en av dere sa; folk klarer jo dette hele tiden.

 

Lykke til alle sammen!

[b77h]

Mange gode svar du har fått. Vi venter også nr 2, som ikke var planlagt - men blir over 2,5år i mellom, så egentlig er det perfekt. Men vi gruer oss til de første 6 ukene...og dette med søvnen. Vi har endelig nå begynt å få "normale" netter, så tanken på å miste de igjen er ikke så god...

Samtidig er det jo fantastisk å være så heldig å få flere + jeg tenker mye vil jeg gjøre annerledes, basert på de erfaringene jeg nå har. Forrige gang fikk jeg jo ikke gjort noe eller spist selv de første 6 ukene - måtte bære hele tiden. Denne gangen skal bæresele og slynge i bruk helt fra starten! Og om natten vil jeg eks ikke stå opp for å amme (som jeg gjorde sist, for å holde meg selv våken) - jeg vil heller ha babyen i sengen og amme der. Er ikke så nervøs for det å sovne over baby nå. Og jeg tror også at nå er man jo inni de baby/barn-rutinene uansett, så det ikke blir så stor overgang. Gruer meg egentlig mest til fødsel...denne gangen vet jeg hva jeg går til ;-)

[Arie]

Mange gode svar du har fått. Vi venter også nr 2, som ikke var planlagt - men blir over 2,5år i mellom, så egentlig er det perfekt. Men vi gruer oss til de første 6 ukene...og dette med søvnen. Vi har endelig nå begynt å få "normale" netter, så tanken på å miste de igjen er ikke så god...

Samtidig er det jo fantastisk å være så heldig å få flere + jeg tenker mye vil jeg gjøre annerledes, basert på de erfaringene jeg nå har. Forrige gang fikk jeg jo ikke gjort noe eller spist selv de første 6 ukene - måtte bære hele tiden. Denne gangen skal bæresele og slynge i bruk helt fra starten! Og om natten vil jeg eks ikke stå opp for å amme (som jeg gjorde sist, for å holde meg selv våken) - jeg vil heller ha babyen i sengen og amme der. Er ikke så nervøs for det å sovne over baby nå. Og jeg tror også at nå er man jo inni de baby/barn-rutinene uansett, så det ikke blir så stor overgang. Gruer meg egentlig mest til fødsel...denne gangen vet jeg hva jeg går til ;-)

 

Ja, det har jeg også tenkt på. Herregud. Jeg må FøDE! Jeg hadde styrtfødsel sist og 2. gangen skal det gå fortere? Da blir nok mannen min jordfar!

 

Skulle tro det er lettere å forberede seg til fødsel 2. gang. MEn nei, nå veit jeg jo hva det er! Stole på kroppen min, snakket jeg mye om sist, husker jeg. Bah.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Du er ikke alene med disse tankene Jeg er kun 7 uker på vei og har ikke hatt det størte overskuddet til gutten vår. Heldigvis har han en SUPER pappa som virkelig er der og det hjelper masse for oss alle tror jeg. Etter fødselen får vi ta det som det kommer...

[Novemberjenta*]

Hei er også 7 uker påvei med nr 2. Har en fra før på 1.5 år, og en mann som er sjømann som er bort 1 mnd av gangen. Er spent på hvordan dette blir, men tror og håper det går greit. Sliter mye med hodepine nå på kveldstid så er litt slitsomt til tider når mannen er borte. Vi gleder oss i allefall til han kommer hjem etter påske :)