Er det mulig å holde munn?

[Philomele]

 

Ja, Jeg beklager en lite diplomatisk emnetittel...,

 

Det jeg refererer til er helsepersonell som føler seg kallet til å uttrykke sine personlige meninger om donorgraviditeter

og -forsøk.

 

Jeg har hatt ganske vanskelige graviditetsforsøk med mange besøk til flere leger og blir så fortvilet av dette.

 

Nylig møtte jeg på en lege som var glad for at "sånne som meg ble holdt utenfor offentlige budsjetter" og mente at jeg deltok i et eksperiment.

 

Bedre er det ikke når de blander sine egne privatliv inn i behandlingen.

En lege, som jeg hadde et langvarig, fortrolig forhold til og oppsøkte i forbindelse med en spontanabort, ringte midt i julen (som er den vanskeligste tiden for meg, med unger og familiekos på alle kanter) for å avlyse timen.

Årsak: Han hadde nettopp blitt far.

 

Han tilbød meg senere en ny time, men jeg forklarte at det ville bli for vanskelig for meg.

 

 

Det jeg ikke forstår er at det skal være så vanskelig å holde ting litt for seg selv......

 

 

Men jeg håper sånne som oss brøyter vei, og at det blir lettere for de som kommer etter oss.

For hva kan en gjøre foruten å veilede og forklare hvordan det føles...?

 

Stor klem til alle her inne

[Anonym bruker]

Jeg opplevde en episode med en sykepleier på sykehuset som sa rett ut at hun nektet meg å møte gynologen for ul. Hun tok det opp i venterommet i folks påhør og spurte rett ut hva jeg gjorde i Danmark. Jeg og fastlegen klagde inn saken og jeg fikk en beklagelsesbrev fra klinikksjefen som sa at det ble en intern sak med vedkommende. Da jeg skulle føde fortalte jeg jordmora om denne episoden og sa at jeg nekter å se denne dama nærheten av oss. Ei jordmorstudent fortalte at hun sjekka og fant ut hvem det var og sa at det var ingen fare for at hun dukka opp på føden eller barsel ;-)

 

Ellers så har jeg fantatisk fastlege og gynolog som har heiet på meg hele veien :-)

 

Når det gjelder legen som måtte avlyse timen, må jeg si at jeg forstår ham. Det er hans rettighet som ansatt å få pappapermisjon. Det jeg ikke forstår er at du ikke fikk time hos en av kollegene hans på samme legekontor. Det har legesekretæren/legen min alltid gjort ved fravær.

[tingeling71]

Du får spørre sånne folk om de synes det hadde vært bedre å gå på byn å finne en tilfeldig partner?

 

Vi jentene som driver med dette på egenhånd er en ressurssterk gjeng, det vet jeg etter å ha hengt her på forumet noen år. Og vi klarer morsrollen veldig godt når vi kommer dithen. Våre barn er sterkt ønsket - det teller masse, mer enn alt annet. Så vær sterk i troen på deg selv, du gjør ikke noe mer galt enn det kvinner i alle år har gjort når bioklokken har tikket høylytt vel og lenge Ikke la sånt gå inn på deg.

[Philomele]

Kjære anonym og Tingeling

 

Du har rett, Tingeling, når du skriver at vi her inne er ressursterke og at barna vi får har fordelen av å være så inderlig ønsket.

Rent forskningsmessig har vi dessuten resultatene på vår side: Studier viser jo at donorbarn født av enslige, voksne damer (som mange av oss er her inne er) klarer seg langt bedre enn gjennomsnittsbarnet.

 

Så fra et rent barnevernsfaglig perspektiv burde man jo ha kastet unger etter oss!

 

Og du har helt rett: Det er dobbeltmoral som ligger til grunn for de negative kommentarene.

Jeg legger merke til at dette for en del profesjonelle hjelpere er et ladet tema. Tilnærmingen blir veldig følelsesstyrt, og da må de liksom bare opplyse meg om hva de mener om saken.

 

Som du sier nytter det ikke å ta seg nær av sånt. Men det er bare det at kommentarene faller når man er mest sårbar.

 

For deg, anonym, er jeg først og fremst glad for at du har lykkes og nå har et barn du kan kose deg med.

Trist å høre at du også hadde negative opplevelser, men godt at du fikk en beklagelse.

Jeg tror forresten at jeg må ha uttrykt meg litt uklart i innlegget mitt: Jeg hadde selvfølgelig ingenting i mot at legen tok pappapermisjon. Det jeg mente var at det kan gjøre vondt å høre om andres vellykkede svangerskap når man selv nettopp har mistet, og at man kanskje kan unngå å fortelle om det akkurat da, særlig når man er behandlende lege, mener jeg.

 

Men anonym: Jeg håper du ikke synes det er upassende å spørre om dette.... Men hvordan fikk du som enslig tilgang til ul på sykehus? Skulle gjerne vært i dine sko, men har bare tatt for gitt at jeg som enslig må ta alt privat.

 

Stor klem til dere begge, og fortsatt god påske.

[utålmodig-11]

Ang. ul

Synes du skal spørre legen din, det er vel ikke noen god grunn til at en enslig gravid skal måtte ta alt privat? Regner med det er medisinske årsaker til at man tar tidlig/flere ul ved ivf, og da burde ikke sivilstatus spille noen rolle!

Man får vel ikke ul i "hytt og pine" fordi om man er i et parforhold heller, de må også gå privat dersom de ønsker flere ul enn legen mener er nødvendig.

 

Legen min skulle i alle fall høre om jeg kunne få tidlig ul her lokalt, i det offentlige.

Jeg regner nesten med at det går greit, fikk lov å komme for å måle folikkelstørrelse en gang tidligere. Men vannscanning fikk jeg derimot ikke tatt. Forklaringen var at jeg allerede var under behandling da jeg ba om å få måle egg, men vannscanningen var utredning, og da måtte jeg inn i den ordinære køen... Skjønte ikke helt forskjellen, for det ene tar ikke noe vesentlig lengre tid enn det andre. Så det er vel til syvende og sist opp til personen som vurderer henvisningen.

[Anonym bruker]

Hei anonym her

 

Jeg viste ikke at du hadde mistet, nå forstår jeg din reaksjon. Skjønner hva du mener, jeg har mistet tre ganger selv.

 

Det var min fastlege som henviste meg for UL, på epikrisen stod det at jeg brukte klinikken i danmark. Det stod ingenting om at jeg var alene. Hun som nektet meg var styrt av sin egne meninger og følelser. Hun trakk nok sin egen konklusjon siden jeg møtte opp alene på sykehuset.

 

La det være sagt: vi har ikke rett til ass. befruktning i Norge. Men, helsehjelp at de ikke lov til å nekte oss. Jeg fikk utredning etter å ha mistet tre ganger og da spilte det ikke noe rolle om jeg var alene eller ei. Fastlegen min skrev aldri på epikrisene at jeg var alene og jeg nevnte det ikke heller. Synes ikke det var relevant, fokuset var å finne evt årsaken til disse sponabortene.

 

Ellers brukte jeg vanligvis en fast gynokolog som jeg betalte egenandel hos.

 

Tusen takk. Jeg lyktes tilslutt etter tre års prøving. Det var ikke lett, men belønningen kom tilslutt :-) Jeg føler meg utrolig heldig!

 

Håper du også lyktes tilslutt en dag :-) Stå på!!!