Bidragspliktig selv ved 50/50 fordeling?

[Gjest Heartbroken]

Er det virkelig sånn at hvis en forelder velger å jobbe redusert (og altså få mindre lønn enn en full stilling gir), så kan den andre parten bli pålagt å betale bidrag selv om de har 50/50 deling?

 

Om det er sånn er det jo nesten horribelt at noen kan velge å ikke jobbe fullt og samtidig ha et sugerør ned i lommen på eksen som i tillegg til å forsørge barna når hn har dem, må bidra når barnet er hos den andre forelderen!

 

Det er ikke alle NAV regler som rimer altså...

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Ja, det er visst sånn. Men samtidig så er det et punkt på bidragsskjemaet hvor man kan krysse av på om man syns den andre jobber etter full arbeidsevne. Mulig man kan krysse av på det i en slik situasjon?

[Anonym bruker]

I enkelte tilfeller kan NAV anse at du ikke gjør nok for å tjene penger. Da kan bidraget bli beregnet ut fra en annen inntekt enn du faktisk har. Det skjer ikke ofte, men deter en mulighet hvis en av partene tydlig forsøker å utnytte den andre.

[Anonym bruker]

Det er jo selvsagt sånn at den som tjener mest skal bidra mest.

 

Men det blir jo helt galt når noen spekulerer i det, og jobber mindre for å få mer i bidrag.

[Anonym bruker]

Si jeg tjener 200.000 kr i ca 70% stilling og han tjener 350.000 i 100% stilling. Må han evt betale bidrag da eller må det tjenes mindre?

[Gjest Heartbroken]

Det er jo selvsagt sånn at den som tjener mest skal bidra mest.

 

Men det blir jo helt galt når noen spekulerer i det, og jobber mindre for å få mer i bidrag.

Jeg syns faktisk ikke det er riktig at en part skal "lide" for at den andre har valgt utdannelse/arbeid som innbringer mindre inntekt når man har valgt å gå fra hverandre. Har man barna halvparten hver er det nok å sørge for at de har det de trenger da og bør slippe å bidra den uken andre parten har barna.

[Anonym bruker]

Oj det var jeg ikke klar over!

 

Tenker at det på en måte er rett at man bidrar etter evne, men det bør man jo klare å fikse på andre vis... altså f.eks. om det ble slutt mellom meg og barnefar, der han tjener det dobbelte av meg, så regner jeg med at det kanskje blir han som hadde tatt med barnet på ferie, han hadde kjøpt mer av klær og utstyr osv. Om man har bidragsplikt i slik barnefordeling, hvordan kontrollerer man da at vedkommende likevel sørger for halvparten av alle utgifter? Med mindre man splitter alle kostnader ved barnet der en legger ut og krever refusjon av den andre parten (tar vare på alle kvitteringer for klær og utstyr, kostnader til barnebursdager, ferieturer osv osv... men hva om den andre synes det var unødvendig bruk av penger på ting man ikke trenger?). Det kan sikkert fint fungere slik at mor krever ekstra bidrag fra far fordi hun tjener mindre eller jobber redusert, men likevel handler inn bare 40% av det barnet trenger av barnehageutstyr osv.

 

Dessuten tenker jeg at den som tjener mer har mye mer utgifter på f.eks. boliglån osv så regner med at utgifter også tas hensyn til?

 

Tenker at i en situasjon hvor man har halvparten av omsorgen for barnet hver, og barnet kanskje trenger dobbelt opp av ting og tang fordi barnet bor begge steder, og det likevel er umulig å klare å vite hvor mye hver part bruker av penger på barnet, vil det være helt bak mål å kreve bidrag i tillegg. Med mindre den ene parten tjener millionbeløp mens den andre lever på uførepensjon med minstesats (for å sette det på spissen).

[Anonym bruker]

Det er jo selvsagt sånn at den som tjener mest skal bidra mest.

 

Men det blir jo helt galt når noen spekulerer i det, og jobber mindre for å få mer i bidrag.

Jeg syns faktisk ikke det er riktig at en part skal "lide" for at den andre har valgt utdannelse/arbeid som innbringer mindre inntekt når man har valgt å gå fra hverandre. Har man barna halvparten hver er det nok å sørge for at de har det de trenger da og bør slippe å bidra den uken andre parten har barna.

 

Vel, den som "lider" ved at den som tjener mest ikke betaler mer bidrag, er jo barnet...

 

Hvis jeg og mannen blir skilt (Gud forby) og velger delt omsorg, så kommer jeg ikke til å ha et snev av dårlig samvittighet for at han skal bidra mer økonomisk, ettersom han tjener nesten dobbelt så mye som meg. Han tjener mer fordi jeg har gitt ham anledning til det ved å alene ha ansvar for barn og hjem veldig store deler av tiden så han har kunnet prioritert karrieren sin. Vi kunne ikke begge gjøre det samtidig.

[Anonym bruker]

Det heter seg om man tjener VESENTLIG bedre og da regnes det ut fra om den som søker jobber fulltid. Man kan altså ikke jobbe, feks., 50% og forvente at den andre part skal betale bidrag slik man selv slipper å jobbe.

Så enkelt er det ikke

 

Det som menes er at barna skal ha nogenlunde samme økonomi i begge hjem. Så om far er lærer og tjener 350 000,- og mor er advokat med 1 mill. i lønn så kan mor bli bidragspliktig til far slik at barna skal ha det mer likt i begge hjem, om far da ønsker å søke bidrag av mor.

[Anonym bruker]

Det er ofte den ene tjener mye mer selv om begge jobber 100% og ja da skal den som tjener mest betale bidrag selv om man har 50/50 deling av ungene.

 

Heldigvis er det lover for det meste og alle må følge de.

[Anonym bruker]

Så dette gjelder bare visst det jobbes like mye. Begge 100% f.eks?

[Anonym bruker]

Så dette gjelder bare visst det jobbes like mye. Begge 100% f.eks?

 

Det stemmer. Bortsett fra når den ene i forholdet er student, ufør, arbeidsledig etc. og denne status fortsetter etter at forholdet tar slutt. Men med en gang status endrer seg, som ved at man feks. får jobb, så skal det regnes ut på nytt og dersom da den andre ikke tjener vesentlig bedre så skal bidraget opphøre.