Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg testa positivt på clearblue digital for over to uker siden, og beregnet meg ca til å være i slutten av uke 5, begynnelsen av uke 6.

Jeg hadde time til gynekologen (ble henvist før jeg visste at jeg var gravid), så jeg fant ut at jeg kunne like greit be om ul da.

På ultralyd fant han ingenting, livmorslimhinnen var tykk. Vi kunne skimte et liiite svart hull (blant mange andre svarte hull), som kunne være starten på noe som han sa. Men, i følge mine beregninger, burde vi da sett plommesekken? fostersekken?

Jeg vet nøyaktig når vi hadde samleie, da jeg var bortreist tiden før og etter.

Jeg skal inn på ny ul, men i underkant av to uker til. Men, jeg kjenner jeg spekulerer mye på dette. Har jeg hatt en ma, og kroppen min bare kjører på med symptomer eller er det en graviditet utafor livmor?

Noen som har lignende erfaringer? Del de gjerne!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143923922-s%C3%A5-ingenting-p%C3%A5-ultralyd/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg testa positivt på clearblue digital for over to uker siden, og beregnet meg ca til å være i slutten av uke 5, begynnelsen av uke 6.

Jeg hadde time til gynekologen (ble henvist før jeg visste at jeg var gravid), så jeg fant ut at jeg kunne like greit be om ul da.

På ultralyd fant han ingenting, livmorslimhinnen var tykk. Vi kunne skimte et liiite svart hull (blant mange andre svarte hull), som kunne være starten på noe som han sa. Men, i følge mine beregninger, burde vi da sett plommesekken? fostersekken?

Jeg vet nøyaktig når vi hadde samleie, da jeg var bortreist tiden før og etter.

Jeg skal inn på ny ul, men i underkant av to uker til. Men, jeg kjenner jeg spekulerer mye på dette. Har jeg hatt en ma, og kroppen min bare kjører på med symptomer eller er det en graviditet utafor livmor?

Noen som har lignende erfaringer? Del de gjerne!

 

Mulig jeg har svaret du ikke vil ha... Jeg var på ul i uke 6, da så hun fostersekken. En uke senere så hun også plommesekken. I uke 11 var det ingen liv.. Dette var min Ma i april i fjor.. Ble gravid i september igjen. Påvist store avvik på skatten i magen, og måtte ta seinabort 25. Januar:( håper alt er bra m deg, og at du ser et bankende hjerte neste ul!

Jeg er bare veldig takknemlig for svar, takk!

Jeg har tidligere mista i spontanabort, og dersom dette viser seg å være en ma kjennes den så mye mer nådeløs ut iforhold til sa.

å føle meg så gravid fra morgen til kveld, kjenne på murringene og stikningene i livmora, fryse kontant, føle meg veldig trøtt og fått lavere blodtrykk. Alt dette og mer til for ingenting?!

 

Jeg fikk skikkelig vondt av deg, og spesielt seinaborten din. Når man har komt så langt i svangerskapet må det kjennes brutalt ut, i forhold til meg og mine fem-seks uker :(

Igjen, tusen takk for svar!

Ma er grusomt, man blir så lurt av egen kropp... Det jeg er igjennom nå er bare smertefullt og vondt:( men husk å at det er enda tidlig for din del, og det er mest sannsynlig i orden m deg. Da jeg var gravid nå sist var jeg på ul i uke 7, og da var lilleskatten 9 mm og vi så et bankende hjerte. Gynekologen syns jeg hadde kommet tidlig, for det er ikke sikkert at man ser noe som helst så tidlig... Husk det! Lykke til:) må få høre hvordan det går!

Jeg har hatt prøverør begge gangene jeg ble gravid , og ikke sett noe før uke 6 .5+4 var det ikke noe der, men 6+0 var det en liten sort prikk! Uke 7+1 var det en babis på 3 mm :)så det blir plutselig synlig i løpet av noen dager , be om en ny ul om feks 1 uke så er det sjangs å se noe mer:)

Annonse

Takk for svar! Og gratulerer så masse med graviditeten! :D

Jeg skal på ny ultralyd 10. april. Så da blir det to uker siden forrige ultralyd, og da bør man iallefall se noe om, embryoet har utviklet seg normalt. Jeg blir en smule sprø av å skulle vente en uke til, men jeg får bare ta en dag om gangen :)

Takk for lykkeønskningene! :)

 

Da er jeg tilbake, og det endte desverre med en MA. Da er min andre abort et faktum.

I dag fant vi et større sort hull, så fosterhulen vokser. Men absolutt ingenting inni. Og jeg skulle egentlig vært i slutten av uke 7/begynnelsen av uke 8.

Det kjennes så utrolig urettferdig ut akkurat nå, men jeg har heldigvis en herlig datter på 2,5 år som har snudd humøret mitt tilbake noen ganger allerede i dag :)

Jeg skal se om det kommer ut av seg selv innen 2-3 uker, dersom det ikke skjer noe skal jeg kontakte gynekologen igjen som skal skrive ut piller til meg. Heldigvis var jeg til verdens mest behagelige gynekolog som var helt fantastisk begge gangene jeg har mistet.

Lykke til til dere andre! :)

Så trist da! Men det er vel så brutalt at det var noe som var galt med den lille spiren. Og det er jo greit nok når naturen ihvertfall prøver å ordne opp selv. Håper det kommer ut av seg selv, så du slipper piller/utskrapning.. Lykke til! jeg er her om du trenger å prate! Klæm

Annonse

Oi, føler med deg! Opplevde omtrent det samme som deg for 4/2 uker siden. Jeg var 11 uker på vei dag det ble oppdaget noe som var veldig lite(plommesekken?) og to uker etterpå var det bare et stort sort hull der med rar form. Jeg fikk heldigvis piller noen dager etterpå, for jeg hadde gått så lenge uten at kroppen hadde skjønt at noe var galt.

 

Du må være sterk om du klarer å gå "gravid" i 2-3 uker og vente på en spontan abort! Masse lykkeønskninger om at det ender "bra". Og at du(vi) kommer sterkt tilbake. GOOOOD KLEM!

Uff, tyr82! Det er igrunn helt forferdelig å skulle omstille seg igjen. På en måte har jeg tenkt på at om jeg tar de pillene nå, vil det gå kjappere og jeg kan komme i gang i vanlig syklus snarere igjen. Men, samtidig så har jeg hørt så mye om disse pillene. At de gir syke smerter og at man generelt føler seg utrolig uvel mens det står på?

 

I går når jeg skulle legge meg, kler av meg, og tar av meg bhen var puppene superømme. Hvorfor kan ikke kroppen bare reagere og forstå at det ikke er noe som vokser i meg?

 

Jeg håper bare at det snart er over, og at neste gang ikke ender opp på samme måte. 2/3 svangerskap endte dårlig, Nå vil jeg ha bedre odds framover!

Jeg krysser fingrene for oss alle sammen. Det føles i grunn godt at vi er fler som har opplevd det samme, det er så mye lettere å forstå når man har vært gjennom det selv.

 

Tusen takk for støttende ord Selma og tyr! :)

Den dagen jeg fikk pillene valgte jeg å gjøre det på sykehuset og ikke hjemme.. Man får smertestillende, og da det begynte å gjøre skikkelig vondt spurte jeg etter mer og fikk det. Noe skikkelig sterke saker, så jeg dubba av litt. Det tok ca 8 timer med meg fra første piller i skjeden til det var ute, det var visstnok litt lenge, men ikke unormalt. Man leser om mange skrekkhistorier rundt pillene, men for min del var det aller mest en kjedelig dag. Jeg reagerte ikke på de, altså ingen bieffekter som jeg merket. Jeg likte å være sykehuset, for i tilfelle det skulle skje noe visste jeg at det var kompetanse rett rundt hjørnet. Jeg valgte å ha med meg mamma (da bf var forhindret pga jobb), og hun fikk være med hele tiden. Og de som jobbet å sykehuset var utrolig behagelige (om man kan kalle det det). Jeg tror uansett ikke det er noe mindre smertefullt spontanabortere. Det aller kjipeste for meg var ikke selve pillene og det som skjedde den dagen, men alt det psykiske rundt, at man ventet på en avgjørelse og det føltes litt som en avslutning å faktisk bli kvitt det. Og som du skriver det å omstille seg, for man har jo gledet seg så mye. Jeg har 1/1 dårlige svaangerskap, så satser på at den oddsen endres ved neste ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...