Er jeg egoistisk? vær så snill å se hit.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt lyst til å amme. Jeg har straks ammet i 3 mnd og nå føler jeg meg ferdig. Vet det er veldig mange meninger om dette. Jeg har slitt med for lite melk og begynte for en liten stund siden å gi litt tillegg og da ble han et nytt barn. Alltid mett og fornøyd. Det jeg ikke liker med amming er at jeg føler jeg blir så sliten av det, jeg må konstant jobbe for å ha nok melk. Amme te, drikke masse, legge til hver andre time osv. Jeg vet amming er noe man må jobbe for men føler jeg ikke vil mere. Har tåler morsmelkerstatningen bra. Jeg liker ikke amme offentlig, må alltid sitte på et toalett når jeg skal ut av huset, og hos svigers og familie går jeg inn på et rom alene. Jeg vil ha tilbake kroppen min for meg selv, og har alltid hatt problemer med at andre kan ha kontroll av kroppen min og være avhengi av meg. Det er få som kan forstå det og jeg håper ingen dømmer meg. Men nå etter 3 mnd amming føler jeg meg ferdig og en stor byrde ville blitt tatt av skuldrene mine om han kan bli flaskebarn og jeg slutte å amme. Jeg får litt dårlig samvittighet fordi jeg vil at barnet mitt skal ha det beste, og jeg vet at folk ser ned på mme.. Svigermor mser konstant og prøvde å gjøre alt for å overbevise og at jeg skulle slutte å gi mme i tillegg til mm. For meg er mme det absolutt beste alternativ og jeg føler ikke for å amme lengere.. Jeg missliker det rett og slett:( Hva synte dere om saken?

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si at du er egoistisk. Det å amme og det å være babymamma er en svært liten del av det å være mamma og man kan ikke si at en mamma er egoistisk kun basert på et lite valg i en kommende rekke av mange valg hun som mamma må gjøre.

 

Gjør det dom er best, som du mener er best og vær den mamma du ønsker å være. Ingen kan dømme deg for det

 

God påske!

[Koala *g07*]

Vær stolt over at du har ammet i 3 mnder. Føler du deg ferdig så ja da er du ferdig. Blir barn av de som får mme også

 

Jeg har hatt begge deler, og denne gangen ammer jeg. Minste er 4 mnder, og vi nærmer oss sommer. Jeg tenker på å avslutte ammingen og gå mer og mer over på mme og fast føde. Jeg har og som deg følt at det er lite, og minste har startet å bli mer og mer misfornøyd. Vel jeg føler meg ikke egoist av den grunn. Men godt å få litt av seg selv tilbake igjen

[Lilje Sille ♀♀♂]

Her ma fornuften bestemme! Gjor det som du selv vil i denne saken og ga med rak rygg! Du bestemmer over egen kropp og om du vil amme eller ikke er helt og holdent opp til deg.

 

Det er da ingen som ser ned pa mme? Hvis noen skulle komme med kommentarer sa kan du komme inn her pa forumet og klage

 

Amming er det mange som blander seg opp i, sikkert med gode hensikter, men det kan foles stotende for moren hvis det oppleves som mas.

 

Lykke til, og gjor det du foler for!

[Anonym bruker]

Det stod så fin i det ene bam bladet: Husk at å være en god mor er ikke det samme somm åvære en ammende mor, å være en god mor har mange flere kvaliteter enn bare det å produsere melk, å gi barnet kjærlighet og varme er uavhengig av dine ammemuligheter

 

Vil også si at jeg er der du er. Jeg har ei frøken på 3 mnd og har fullammet i 3 mnd, men nå orker jeg ret og slett ikke mer. en del av samme grunner som deg, men hadde ikke problem med å amme offentlig før intil nylig hvor ho ble fort stresset av mye lyd rundt seg og da ble mor også stresset å da blir det vanskelig. nå får ho mm til siste måltid, om natten og frokost. men resten av dagen blir det flaske.

[Lessy]

Å, her kjenner jeg meg igjen. Jeg har alltid sett på det som en selvfølge at jeg skal amme mitt barn, men nå når tiden kom, så har det bare vært problemer fra dag 1. Sårhet som ikke går over, feil sugeteknikk som gjør at måltidene tar en evighet. Etter 10 uker nærmer jeg meg bristepunktet, men klarer likevel ikke ta avgjørelsen om å gi opp...

Jeg prøver å si til meg selv at jeg har selv aldri sett ned på dem som gir mme, så hvorfor skal noen da se ned på meg? Jeg syns ikke du er egoistisk, og mest sannsynlig vil du oppleve en lettelse når du tar den endelige avgjørelsen, og om folk kommenterer det, så skal du bare svare at amming fungerte ikke for dere, men nå fungerer alt helt topp! Lykke til!

[lillenims]

Å, her kjenner jeg meg igjen. Jeg har alltid sett pÅ det som en selvfølge at jeg skal amme mitt barn, men nÅ nÅr tiden kom, sÅ har det bare vært problemer fra dag 1. SÅrhet som ikke gÅr over, feil sugeteknikk som gjør at mÅltidene tar en evighet. Etter 10 uker nærmer jeg meg bristepunktet, men klarer likevel ikke ta avgjørelsen om Å gi opp... Jeg prøver Å si til meg selv at jeg har selv aldri sett ned pÅ dem som gir mme, sÅ hvorfor skal noen da se ned pÅ meg? Jeg syns ikke du er egoistisk, og mest sannsynlig vil du oppleve en lettelse nÅr du tar den endelige avgjørelsen, og om folk kommenterer det, sÅ skal du bare svare at amming fungerte ikke for dere, men nÅ fungerer alt helt topp! Lykke til!

 

Jeg er ammehjelper / ammehjelpen.no

Dersom du ønsker Å diskutere problemene dine med meg (eller med en annen ammehjelper) sÅ anbefaler jeg at du tar kontakt, enten med meg direkte pÅ ammehjelper.lillenims at gmail com, eller med Ammehjelpen generelt via "fÅ ammehjelp" pÅ http://www.ammehjelpen.no

Jeg vet ikke hvilken hjelp du har fÅtt før, om du har fÅtt noen hjelp i det hele tatt, og jeg skal ogsÅ være ærlig og si at jeg ikke vet om jeg KAN hjelpe deg - men om du vil skal jeg iallfall gjøre et forsøk (Tilbudet gjelder selvsagt alle andre som leser dette ogsÅ, det er bare Å sende en epost!)

 

Jeg kan ogsÅ forsikre deg om at mamming er bedre enn amming, og om du ønsker Å slutte Å amme nÅ sÅ kan du gjøre det med god samvittighet. Du har prøvd, du har gitt barnet ditt morsmelk i 10 uker, og det er lov Å kaste inn hÅndkleet (eller ammeinnlegget) med god samvittighet!

 

Ellers: Ammehjelpere som er med i organisasjonen Ammehjelpen (ammehjelpen.no) vil aldri forsøke Å tvinge eller presse noen til Å amme eller Å fortsette Å amme. Av og til oppfordrer vi til Å prøve litt til, fordi vi erfaringsmessig vet at en del typer problemer faktisk ofte gÅr over etter litt tid, men vi skal alltid respektere et nei! Og sÅ er det ogsÅ sÅnn at dess nærmere vi er mor, dess lettere er det Å forstÅ hele situasjonen hennes - rÅdgivning via nettforum er langt mindre nært enn hjemmebesøk eller telefonsamtaler, og epost er et sted midt mellom, jeg tenker da spesielt pÅ det Å kunne observere ammesituasjonen, og pÅ Å kunne stille direkte og personlige oppfølgingsspørsmÅl.