Hvordan var fødsel nr to?

[Anonym bruker]

Jeg er nysgjerrig på hvordan dere opplevde fødsel nr to kontra fødsel nr én. Er i uke 30/31 nå og merker at fokuset flytter seg mer og mer over til fødsel.

 

Synes min første fødsel var veldig tøff. Jeg var nok veldig naiv og trodde at dette skulle jeg klare uten smertestillende. Planen var å føde på Føderiket i Oslo. Det endte med at jeg fikk prøve nesten alt av hva sykehuset hadde å tilby. Gutten kom nesten to uker etter terminen. Vannet gikk søndag morgen kl 09:30 og ble født mandag kl 15:20. Da hadde jeg fått to runder med intravenøs antibiotika, epidural, riestimulerende drypp, klipp og kiwi (liten sugekopp). Gutten var 4005 g og 52 cm lang + 38 cm rundt hodet. I tillegg hadde han knyttneven oppunder haka + navlestrengen rundt hodet (løst og uten betydning), noe som gjorde at han skled inn igjen for hver gang jeg presset.

 

Jeg hadde pressrier i 1 time før jeg fikk begynne å presse. Dette fordi gutten ikke hadde kommet langt nok ned i bekkenet og rotert seg riktig på plass. Når han først var på plass, presset jeg i 1 time og 15 minutter før de klippet meg og dro meg ut.

 

Nå sitter jeg og er veldig spent på hvordan neste fødsel kommer til å bli. Håper at denne knyttneven i halsgropen gjorde fødselen ekstra slitsom for oss, og at neste fødsel går litt fortere + at jeg kanskje kan klare meg helt uten epidural og drypp.

 

For det er jo lov å håpe ...

[Vogndilla]

Jøjje meg for en fødsels opplevelse du har hatt, rart vi gjør dette igjen med sånne opplevelser i bagasjen, hehe;)

 

Jeg hadde en ganske tøff opplevelse selv med min første. Ble satt igang (de tok vannet mitt, fikk veer et 15min.) på termin pga nyregrus som jeg da hadde gått med i tre døgn!!! Var utslitt når fødselen startet, fikk antibiotika, epidural og masse riestimulerende. Gutten som var 52 lang veide 4250g og var 36cm rundt hodet kom med hjelp av sugekopp 12 timer etter at de tok vannet mitt, og etter 2,5time med pressveer som ikke var sterke nok pga den hersens epiduralen og en ganske utslitt mor. Var utslitt i to uker etterpå og synes egentlig hele greia var ordentlig vemmelig....

 

Noen år etter melder lille snuppa sin annkomst, hadde jo da selvfølgelig fortrengt den j......... opplevelsen med første og gikk på med friskt mot. Ble satt igang (de tok vannet mitt) en uke på overtid fordi de mistenkte stort barn. Fikk gode veer med engang og lystgassen var min beste venn. Holdt meg stående og gående hele åpningstiden etter tips fra jordmor, hadde så pressveer i 2 timer før lillesnuppa med sine 4740gr, 53cm og 39cm rundt hodet kom til verden med vakum 6 timer etter at de tok vannet mitt. Var i god form med engang etter fødsel og synes egentlig det var en ålreit opplevelse, sett bortifra det at jenta var litt for stor og at skulderen hennes satt litt fast, mistet endel blod og fikk meg en real blåveis mellom bena:(

 

Så har hatt to ganske ulike opplevelser, som har vært preget av at jeg har født store barn. hadde sikkert vært enklere om de var litt mindre.

 

Men nå sitter jeg her da og venter nr tre, hun ligger ann til å bli stor hun også, så nå har jeg krevd igangsetting i uke 38, håper at det går i orden og at jeg kan få oppleve en fødsel uten vakum og andre innblandelser. Vet at denne gangen skal ingen få meg ned på rygg, jeg skal stå og gå to the bitter end, tror det er den beste metoden for å få født store barn raskt og enkelt -bruke tyngdekraften og holde seg unna den dumme epiduralen som ødelegger veene.

 

Lykke til med din fødsel nr2, den blir sikkert litt enklere

Endret 29. mars 2012 av EnBlå&ToRosa

[Leirha]

Da jeg ventet første gutten, var ikke fødsel noe jeg tenkte så mye over, faktisk. Jeg har et veldig distansert forhold til slike ting ( les, tannlege, fødsel, diverse smertefulle undersøkelser osv), jeg tenker ikke på det før jeg er der. Slik var det med fødsel den gang også.

Jeg visste ikke hva jeg gikk til, ergo ikke vits å tenke på det, fro jeg lunne ikke gjøre noe med det uansett, eneste jeg tenkte var at jeg ikke ønsket smertestillende..I utgangspunktet.

Det var innstillingen min den gang.

 

Flaks for meg at fødselen ble rimelig enkel, begynte med vannavgang, hadde kun moderate riere, og pressriene varte i 10 min. Ingen smertestillende, kun badekar. Fra vannet gikk til han var ute gikk det 5 timer. Aktiv fødsel i 2 timer.

 

Fødsel nummer to startet 11 dager over termindato. Hadde noenlunde samme innstilling som første gang, ikke redd for smerten, ikke vits å tenke på det før jeg er midt oppi det. Men det som plaget meg, og som gjorde det vanskelig, var at jeg har store problemer med å sove om noe skal skje..Og når du er 11 dager over termin, så venter du at noe skal skje hvert øyeblikk, så det ble lite søvn..Jeg var rimelig utslitt.

 

Fødsel nummer to hadde vel en "skult fase" som jeg ikke merket mye til, det var litt maserier som aldri ble noe, vil ikke kalle det særlig smertefult, men det var mer rier enn kynnere. De var ujevne og urelmessige fra 12-13 på dagen til 19tiden, bare tull egentlig. Men skjønte at noe holdt på å skje.

et ble rolig fram til kl 2130, da fikk jeg den første rien, det var vont, tror den begynte direkte på moderat styrke, for smerten økte ikke særlig utover, bare frekvensen, altså hyppigheten. kl2327 fikk jeg første pressri, og kl2330 var han ute. 1 times aktiv fødsel.

 

På en måte var jo fødslene rimelig like, men dog helt forskjellige.