tiden etter ks?

[Anonym bruker]

hvordan er formen etter ks? smerter? kan en løfte babyen? må far være hjemme lengre enn de 14 første dagene?

fortell

stor forskjell på vaginal/ks i tiden etter?

 

hilsen ei med fødselsangst

[Anonym bruker]

Jeg har både født vaginalt og tatt KS, og jeg var helt klart i mye dårligere form etter KS. Jeg lå i senga i 24 timer før jeg i det hele tatt kunne reise meg fra sengen og det var VELDIG vondt når jeg først kom meg opp, og veldig vondt å gå. Og da var det bare en liten tur på do og tilbake til senga for å ligge der resten av dagen pga smertene. Det var forferdelig bare å snu seg i senga, sette seg, samt gå og stå. Jeg kunne ikke bære babyen før etter 2 dager, pga smertene. Jeg måtte ha hjelp de første 2 dagene til ALT, å stelle babyen (kunne ikke bytte bleia selv) og måtte tilkalle sykepleierne for å legge babyen i senga mi for å amme, så måtte de hente babyen etter amming for å legge den i kurven. Sykehussenga er så smal at du ikke kan snu deg med en baby i senga når man har et KS sår, fordi da trenger du masse plass. Jeg fikk rett og slett sjokk over hvor vondt det var etter KS. Jeg hørte altfor mye på folk som sa at "de ikke hadde vondt" etter KS. Akkurat som noen folk sier at "det gikk så greit å føde". Alt må taes med en klype salt. Så selv om en vaginal fødsel ikke er (etter min mening) så veldig å skryte av, så kunne jeg i hvertfall stelle babyen min selv etterpå og smertene etterpå var minimale ift KS. Selve reiene er selvsagt veldig vonde, men da anbefaler jeg epidural tidlig og at man er veldig tydelig på at man ønsker smertelindring under fødselen. Jeg kunne faktisk ta vare på meg selv og babyen etter vaginal fødsel og var ikke avhengig av å tilkalle hjelp, og lå ikke der som et vrak med masse smerter som etter KS. Heldigvis, etter KS, gikk det mye bedre etter ca. 4 dager og jeg trengte ikke hjelp av far i mer enn 2 uker, da kunne han gå på jobb. Jeg anbefaler heller en vaginal fødsel hvis du er opptatt av formen din etterpå. Jeg skjønner at det er skummelt å føde, men det finnes forskjellige tilbud på de forskjellige sykehus for dem med fødselsangst, f.eks. Embla. Jeg ønsker deg uansett lykke til!

[Fru Tuttemor]

Jeg har både født vaginalt og tatt KS, og jeg var helt klart i mye dårligere form etter KS. Jeg lå i senga i 24 timer før jeg i det hele tatt kunne reise meg fra sengen og det var VELDIG vondt når jeg først kom meg opp, og veldig vondt å gå. Og da var det bare en liten tur på do og tilbake til senga for å ligge der resten av dagen pga smertene. Det var forferdelig bare å snu seg i senga, sette seg, samt gå og stå. Jeg kunne ikke bære babyen før etter 2 dager, pga smertene. Jeg måtte ha hjelp de første 2 dagene til ALT, å stelle babyen (kunne ikke bytte bleia selv) og måtte tilkalle sykepleierne for å legge babyen i senga mi for å amme, så måtte de hente babyen etter amming for å legge den i kurven. Sykehussenga er så smal at du ikke kan snu deg med en baby i senga når man har et KS sår, fordi da trenger du masse plass. Jeg fikk rett og slett sjokk over hvor vondt det var etter KS. Jeg hørte altfor mye på folk som sa at "de ikke hadde vondt" etter KS. Akkurat som noen folk sier at "det gikk så greit å føde". Alt må taes med en klype salt. Så selv om en vaginal fødsel ikke er (etter min mening) så veldig å skryte av, så kunne jeg i hvertfall stelle babyen min selv etterpå og smertene etterpå var minimale ift KS. Selve reiene er selvsagt veldig vonde, men da anbefaler jeg epidural tidlig og at man er veldig tydelig på at man ønsker smertelindring under fødselen. Jeg kunne faktisk ta vare på meg selv og babyen etter vaginal fødsel og var ikke avhengig av å tilkalle hjelp, og lå ikke der som et vrak med masse smerter som etter KS. Heldigvis, etter KS, gikk det mye bedre etter ca. 4 dager og jeg trengte ikke hjelp av far i mer enn 2 uker, da kunne han gå på jobb. Jeg anbefaler heller en vaginal fødsel hvis du er opptatt av formen din etterpå. Jeg skjønner at det er skummelt å føde, men det finnes forskjellige tilbud på de forskjellige sykehus for dem med fødselsangst, f.eks. Embla. Jeg ønsker deg uansett lykke til!

 

Har bare født ved ks (nødks) og det var samme opplevelsen som ho anonym..VONDT! måtte ha hjelp til alt,følte meg hjelpesløs pga jeg ikke kunna ornde med baby selv,og nesten ikke meg selv heller(måtte ha med pleier på do)

Har du valget så ta vaginalt,det skal jeg i august..

[<3håp<3]

autsj - egentilg ønsker jeg jo å føde vaginalt - men fy fasan. Har akkurat vært ho ei venninne også som fortalte om selve fødselen. men nå etter svar fra dere som har vært igjennom ks så virker det ikke så fantastisk mye bedre enn en vanlig fødsel!!!! får virkelig håpe at jeg er så "lei" av å være gravid mot slutten av august at jeg bare vil ha barnet ut og ikke tenker på smertene. Har jo styrt så med å bli gravid - så det burde jo bare være en "drøm" å endelig kunne føde. uff jaja.. det ordner seg nok - inn kom det til slutt og ut må det

Tusen hjertelig takk for svar!!! Kjempe kjekt å vite/høre hvordan andre har hatt det!!

[magica fra tryll]

Ville også valgt vaginalt ved valg. Jeg har hatt et helt ukomplisert ks, og flere ulike vaginale fødsler. Vil helt klart valgt vaginalt igjen:)

[AdrenaLine]

Kun hatt keisersnitt (etter langdryg fødsel som ikke førte frem) og hadde veldig få problemer etterpå men vil helt klart anbefale vaginal fødsel om du kan velge. Dessverre så kan jeg ikke velge nå når jeg venter nummer to.

[Anonym bruker]

Har bare en vaginal fødsel bak meg og følte meg mye som "anonym" etter fødselen.. Jeg lå en uke på sykehus med store smerter etter totalruptur og måtte også ha hjelp til alt. Det tok flere uker før jeg klarte å stelle barnet mitt selv.

 

Jeg mener ikke å skremme deg. En fødsel vil alltid være forskjellig uansett om det er en vaginal fødsel eller et ks. Noen har mye vont etter ks, andre ikke. Akkurat det samme gjelder for en vaginal fødsel.

 

Lykke til

[<3håp<3]

nei, det er vel ikek noe fasit på hvordan man får det uansett - men "kjekt" å høre fra erfarne kvinner

Tusen takk alle sammen!

[Anonym bruker]

Eg har eitt hasteKS og eit planlagt ks bak meg, og syns at planlagt KS var heilt OK. Det skal ikkje vere frykteleg smertefullt, for ein skal få nok smertelindring til å kome seg gjennom første tida. Eg var oppe og så vidt på beina ca 8 t etter KS, men første to dagane fekk eg hjelp til å stelle babyen. Ein går saaakte, og alle bevegelsar er litt uvante og rare. Men eg klarte å løfte babyen dagen etter KS, og å legge til puppen sjølv. Etter hastesnittet hadde eg eit døgn med rier bak meg og var totalt utslitt, så det var ei heilt anna historie. Om 7 veker har eg KS nr 3, og har håp om å vere i OK form også denne gongen. Men så klart... eg har jo ikkje ein vaginal fødsel å samanlikne med. LYkke til så mykje!

[Anonym bruker]

Har bare en vaginal fødsel bak meg og følte meg mye som "anonym" etter fødselen.. Jeg lå en uke på sykehus med store smerter etter totalruptur og måtte også ha hjelp til alt. Det tok flere uker før jeg klarte å stelle barnet mitt selv.

 

Jeg mener ikke å skremme deg. En fødsel vil alltid være forskjellig uansett om det er en vaginal fødsel eller et ks. Noen har mye vont etter ks, andre ikke. Akkurat det samme gjelder for en vaginal fødsel.

 

Lykke til

 

Joda, man kan ha skikkelig uflaks og være veldig dårlig etterpå, uansett om det er vaginal fødsel eller ks. Men - etter en gjennomsnittlig vaginal fødsel vil man være piggere, og komme seg raskere, enn etter et gjennomsnittlig planlagt ks, hvor man gjennomsnittlig vil ha vondere og trenge mye mer hjelp de første par dagene.. Ytterpunkter vil man alltid finne, i alle retninger, uansett. Det er likevel ikke disse ytterpunktene man bør gå ut fra når man tar et valg om ks vs vaginal fødsel, med mindre man har en forhistorie som f.eks tidligere store rifter selv.

[Anonym bruker]

Uff, jeg lurer på det samme...Kjenner jeg har fødselsangst nå, noe jeg ikke hadde før første fødsel - hvor det meste gikk galt... Men så er det jo masse negativt m KS også - utrolig vanskelig!

Men jeg hadde en lang fødsel, som til slutt endte m klipping og sugekopp. Det verste var etterpå, da de ikke hadde fått sydd alt og det blødde masse. Fikk et giga hematom i selve fødselssåret - som en ball m blod. Var sinnsykt vondt og jeg så ikke babyen det første halve døgnet etter fødselen. Dagen etter kunne jeg ikke gå selv, måtte ha blodoverføring, var på sykehuset 1 uke og måtte tappes for urin hver 3.time... Alle bevegelser var så smertefulle, nok litt som keisersnitt. Da jeg kom hjem gikk det som var sydd opp, og det måtte gro som åpent sår...  Kunne ikke sitte normalt på 6 uker.

uff...jeg hadde nok heller trengt psykolog ;-) Klarer ikke tanken på å skulle gjennom det igjen og ks høres forlokkende ut. Men jeg har jo masse venninner som har hatt normale fødsler, som jo er vondt, men alikevel naturlig og bra. Og de er i fin form etterpå...

Vanskelig valg å ta!

Hadde jeg vært garantert en normal fødsel ville jeg valgt det igjen - for de fleste går det jo greit...

Dere som har tatt ks - får dere barnet opp til brystet etterpå?

[bolla12]

Jeg hadde haste ks med min første. Denne gangen hadde jeg samtale med verdens hyggeligste jordmor på ahus. Fikk henvisning til embla da jeg har hatt litt angst ang denne forløsningen her. Jeg har absolutt ingen ønske om ks, og krysser alt for at jeg skal få til en vanlig fødsel. Sist ble jeg skikkelig dårlig etterpå, kastet opp, noe som var langt fra behagelig etter å ha blitt skjært opp i magen. Brukte også tre mnd i etterkant for å bli 100% igjen. Dette er individuelt...men jeg håper virkelig på noen rifter og vanlig fødsel fremfor ks igjen.

[Anonym bruker]

Hei,eg har kun tatt ks.det første blei katastrofe snitt etter ein veeeldig lang tid i fødsel.kom meg relativt raskt etter det.

Andre ks var planlagt.det var litt vondt dei første dagane å komme seg opp osv..hoste og le var også vondt..drog heim på dag 2 etter snittet og da gjekk det fort på frem..'

Det 3 snittet var og planlagt.var oppe å gjekk dagen etterpå..det var ikkje spesielt vondt å reise seg opp og eg starta raskt med å stelle ungen min sjølv..var kun ein dag det var vondt å le..ingen problem med å reise med osv..for heim dag 3..og hadde sluttet med smertestillende : det er greit å ha litt hjelp i starten men i utgangs punktet trur eg ikkje du trenger meir hjelp en dei 14 dagane..det er selfølgeleg stor forskjell på kvar enkelt menneske..men med meg har alle 3 snittene gått strålende..med tanke på ks,amming og tida etter på ) lykke til

[Anonym bruker]

hei jeg har hatt 1 planlagt ks, pga tidligere sexuelt overgrep som barn.

dagen startet tidlig og jeg ble trillet inn på oprasjonssalen der fikk jeg spinalbedøvelse, så begynte de og skjære det var en rar følelse men ikke vond, tok veldig kort tid før vi hørte vesla skrike for full hals. fikk vondt etter ho var tatt ut men fikk da mer smertelindring og ting gikk i alt veldig bra. fikk jevnlig smertelindring på oppvåkninga og utover dagen. klarte å amme uten hjelp fra første dag,fikk hjelp til å løfte ho opp i senga, men dag 2 etter en ny dose smertelindring var jeg på trille tur på sykehuset med vesla.skiftet selv. min samboer var tilbake på jobb etter 2dager og det gikk veldig bra. gikk på smertestillende i ca 1uke.litt krokbøyd var jeg selvsagt den første uka. men var på litt lengre tur og kort busstur 5dagen.

 

jeg skjønner hvordan du har det for jeg har også fødselsangst, og kanskje litt lyst til å føde vaginalt med tanke på at jeg har ei tulle som blir 2 i juni. men faller tilbake på ks når jeg tenker på full ruptur og de plagende det følger med seg.

 

gjør det som føles best for deg. jeg fikk ks nå 2gangen med beskjed om at jeg bestemmer selv om jeg vil gå til vanlig fødsel.så om det får deg til å bli roligere resten av graviditetn så få den "sikkerheten". jeg ble mye roligere nå som jeg veit at det er fullstendig opp til meg.

 

lykke til uansett forløsning:)