Jeg er lei mannen min og har lite følelser igjen. Men vil ikke skilles og finne en ny mann som blir stefar heller.

[Anonym bruker]

Jeg er så skitt lei mannen min fordi han har en del negative sider som forsurer forholdet.

Jeg har mistet gnisten og har for lengst sluttet å gi av meg selv fordi jeg har så mange ganger blitt så utrolig skuffet.

Men samtidig har mannen min mange positive sider og. Og er mye bedre på mange områder en ny mann kanskje hadde vært elendig på. Han er flink i huset, flink med barna, sosial, morsom og lite gjerrig. Og alle våre venner er felles venner.

Så selv om de dårlige sidene ødelegger mye så er jeg redd en ny mann hadde blitt tungt da jeg hadde blitt helt aleine om barna. Et område mannen min er utrolig flink.

Men hva gjør man når man likevel omtrent hater mannen sin og ikke vil ha en ny?

Problemene forsvinner ikke med terapi. Mennen min har en diagnose som gjør at han i perioder blir veldig gira, egoistisk og hissig. Og han nekter å innse at han i perioder er vanskelig å leve med.

Hans kanskje aller mest irriterendes egenskap er en vanvittig god selvtillit og manglende evne til å se egne feil og hva feilene kan påføre andre. Man når ikke inn. Det er som å stange i en vegg.

Sukk. Bare en liten utblåsning. Sikkert veldig rotete skrevet.

[Gjest Lilu87]

Du trenger vel ikke ha en mann? Det er fult mulig å være alene.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg skjønner akkurat hva du mener! Slik har jeg det også. Men jeg ønsker heller ikke å gå fra han, dra frem nye steforeldre osv. Spesielt pga det ene barnet som har litt utfordringer. Det ville også blitt vanskelig rent praktisk pga arbeidsituasjonen vår. Jeg har det jo ikke vondt, og føler at det totalt sett er best for oss alle at vi fortsetter som før...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner akkurat hva du mener! Slik har jeg det også. Men jeg ønsker heller ikke å gå fra han, dra frem nye steforeldre osv. Spesielt pga det ene barnet som har litt utfordringer. Det ville også blitt vanskelig rent praktisk pga arbeidsituasjonen vår. Jeg har det jo ikke vondt, og føler at det totalt sett er best for oss alle at vi fortsetter som før...

 

Ja det humper og går. Men man vet hvor utrolig mye styr det hadde vært å starte på nytt. Ikke for å snakke om å kanskje bare se barna 50%. Skrekk.

Men samtidig akkurat så lunken og småmisfornøyd med partneren at livet er tungt til tider. Vet jo at svært få menn er optimale og jeg kunne sikkert gjort mye selv for å snu litt av problemet. Men det er sannelig ikke lett når det er episoder ukentlig der du bare har lyst å laste et gannelt egg i bakhodet på mannen.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Nei, jeg vet. Men heldigvis går det opp og ned, så jeg ser ikke like mørkt på det hele tiden. Men i perioder ser det svart ut, som akkurat nå. Jeg føler han får det verste ut av meg også, så jeg kunne med rette kalles dragen innimellom... Så får jeg dårlig samvittighet for det, så blir det en ond sirkel. Ja, det er det verste, at jeg vil få mindre tid med barna. Og jeg ville nok alltid bekymre meg for om han klarte å takle eldstemann på en god måte...

 

Må si det var fint å se noen som hadde det på samme måte! Jeg føler meg litt alene om å velge å bli i et slikt forhold, men å reise er ikke et alternativ for meg.

 

takk

[Anonym bruker]

"Jeg føler han får det verste ut av meg også, så jeg kunne med rette kalles dragen innimellom"

 

Den kjente jeg meg igjen i.. :-/

[Anonym bruker]

Det er jo et dilemma da. Uansett hva du velger, må du jo ofre noe.

 

Det går nok fint å leve i et forhold uten følelser om dere er innstilt på dette. Gode samarbeidspartnere med respekt for hverandre. Og du må jo gi respekt tilbake, det at han har en diagnose er ingen unnskylding for å oppføre seg dust, men det bør gi deg en bedre fortåelse for at han ikke alltid handler og tenker "etter boka". Det går også på respekt.

 

Og så er spørsmålet, uten følelser, hvor lang tid tror du det kommer til å gå før noen andre fanger din oppmerksomhet? Du vil oppleve å komme tett innpå andre i forbindelse med jobb, fritid eller venner. Hva når en eller annen plukker signalene at du ikke har følelser for mannen din? Er du sterk nok til å stå i mot hvis noen gir deg all den oppmerksomheten som du trenger og den pirrende forelskelsen du sikkert savner?

 

Hva du svarer deg selv her nå, ser du jo fort om dere er liv laga fremover eller ikke. å gå gjennom et brudd mens du er forelsket i noen andre kommer til å komplisere bruddet mye, og med felles venner, blir det en stygg sak for mange.

[Anonym bruker]

Lette etter et annet innlegg. Men vil bare si at slik har vi det og.

[Anonym bruker]

Samme her. Jeg orker ikke mannen min, men jeg orker ikke skillsmisse med alt det medfører heller.

Jeg irriterer meg sånn over han at jeg bare vil spy. Bare jeg ser på ham fylles jeg av vemmelse.

Så blir jeg sint på meg selv, fordi han er ikke bare teit. Han er en fantastisk pappa, selv om jeg rett og slett er lei av ham.

Han er omtrent som en veske man kjøpte for flere år siden, plutselig er den umoderne og stygg og man er flau over at man brukte penger på den.

Hadde han vært en veske, så hadde han vært på vei til Fretex.

[Anonym bruker]

Hadde han vært en veske hadde han vært på vei til fretex nå.

 

Haha! Huff! Du var litt stygg nå. Men fikk meg en god latter.

Min hadde nok og vært resirkulert om det ikke var for de skjønne barna vi har.

[Anonym bruker]

Slitsomt å ikke ha det topp men man vet jo ikke hva man får på ny heller.

Heller middels bra med barnefar enn middels bra med en som "driter" i barna mine :-/

[Anonym bruker]

Samme her. Jeg orker ikke mannen min, men jeg orker ikke skillsmisse med alt det medfører heller.

Jeg irriterer meg sånn over han at jeg bare vil spy. Bare jeg ser på ham fylles jeg av vemmelse.

Så blir jeg sint på meg selv, fordi han er ikke bare teit. Han er en fantastisk pappa, selv om jeg rett og slett er lei av ham.

Han er omtrent som en veske man kjøpte for flere år siden, plutselig er den umoderne og stygg og man er flau over at man brukte penger på den.

Hadde han vært en veske, så hadde han vært på vei til Fretex.

 

Dette var en veldig god beskrivelse. Det er slik jeg tenker på eksen min. Han er en tabbe jeg begikk da jeg var ung og hadde dårlig smak.