Hvor sliten skal man være før man ber om sykemelding?

[Anonym bruker]

For å få sykemelding skal man i følge reglene være arbeidsufør pga sykdom eller skade....

[ellen-propellen]

Det første du bør gjøre HI er å kontakte legen for å se om du faktisk mangler noe i kroppen eller at det er grunner til å være sliten. Selv om du er oppe om nettene så legger du deg tidlig.

 

Om du blir sykmeldt fordi du "bare er sliten" uten at det er noe fysisk galt, for å komme deg- hva vil du da gjøre når sykepengerettighetene dine går ut? Da tar det 26 uker å bygge opp nye sykepengerettigheter uavhengig om du da faktisk går på en smell,brekker ryggen eller uansett altså. Da blir det AAP som er mindre enn full lønn. Har du råd til det så har du vel faktisk allerede råd til å jobbe kun 60% (som er ca tilsvarende lønn på aap)

 

Det kommer nemlig en hverdag etter en sykmelding og.Sykmelding er bare en "quick fix"

[Anonym bruker]

Jeg er IKKE enig i de som mener at jobber livet, og at man greit bare kan legge seg rett flat etter jobb. Familien er livet!! Du er livet! Ikke én arbeidsgiver vil klappe deg på skulderen når du er helt tom og har kjørt deg selv i grøfta. Hvorfor skal alle være så forbanna "flink pike" hele tiden? Hvis litt kortere dager på jobb gjør at DU fungerer som menneske, med det det måtte innebære (skal ikke straffes fordi "du selv har valgt å få 3 barn" - det er flott det!!) så er jo det bare en fordel. Vil tro effektiviteten stiger og da, når man faktisk har litt energilagre. Man må ikke bare tenke på sykefraværet, sykenærværet er vel så viktig! (du er på jobb, men hva yter du).

 

Jeg ville ikke søkt om redusert stilling før jeg var tilbake fra permisjon! Tenk på hvor mye foreldrepengene blir redusert! Kjenner ikke til deres økonomi, men jeg hadde helt klart ventet til etterpå.

 

D gjør allerede den viktigste jobben du, du lager et nytt barn! Gudene skal vite vi trenger flere til å holde Norge gående når eldrebølgen skyller inn over oss, hihi!

 

Kjenn på kroppen, ikke samvittigheten. Det er uansett ikke snakk om lange tiden i et helt yrkesaktivt liv!

 

Jeg er #9.

Mener du virkelig at det er greit å få 3 barn og deretter gå inn i 100 % jobb når man egentlig ikke orker det, og så forvente at staten sponser deg i form av sykepenger når du ikke orker mer?

Jeg har også snart 3 barn og jobber 100 %. Men kjenner mange som jobber 60 eller 80 % for å unngå at hverdagen blir for slitsom og hektisk.

Er det rettferdig at disse selv betaler for å unngå hektiske hverdager, mens andre skal få betalt for å være hjemme i form av sykepenger - når de selv har satt seg i en slitsom situasjon?

 

Er enig i at vi ikke alltid skal være "flinke piker" som sliter oss helt ut. Men mener at vi må betale for det selv om vi ikke orker å jobbe 100 %.

 

Jeg har tatt utgangspunkt i den korte tiden man er gravid, ikke til vanlig. Orker man ikke full jobb til vanlig får fløyta en annen lyd, da er jeg enig i at man enten reduserer stilling eller finner andre løsninger på jobb/hjemmebane.

 

Men, å gå svanger er ikke "en vanlig" situasjon. Jeg er sykmeldt fordi for mye stress og aldri overskudd/null energi har gitt ringvirkninger. Det er ikke latskap, det er kroppen som sier ifra. Det er ikke jeg som har tatt avgjørelsen heller, det er legen! Hun vil ikke ha tidlig fødsel, og en stresset mamma er ikke gunstig for det voksende livet.

 

Jeg har barn fra før og jobber til vanlig 100 %, uten problemer. Har masser av energi til vanlig, er sosial og trener.. Og tar ofte jobb med hjem, så dette er utenom normalen for mitt vedkommende.

 

Tror innleggene mine har blitt tolket dithen at jeg synes det er greit at man sykmelder seg over en lav sko - det er ikke tilfelle. Men jeg synes man skal lytte på kroppen.

 

Satt på spissen: Skal man unngå å sette liv til verden fordi man risikerer å bli sliten/få vondter osv som gjør at man blir helt eller delvis sykmeldt deler av svangerskapet.. DET er for meg en surrete tankegang.

[Anonym bruker]

Jeg er IKKE enig i de som mener at jobber livet, og at man greit bare kan legge seg rett flat etter jobb. Familien er livet!! Du er livet! Ikke én arbeidsgiver vil klappe deg på skulderen når du er helt tom og har kjørt deg selv i grøfta. Hvorfor skal alle være så forbanna "flink pike" hele tiden? Hvis litt kortere dager på jobb gjør at DU fungerer som menneske, med det det måtte innebære (skal ikke straffes fordi "du selv har valgt å få 3 barn" - det er flott det!!) så er jo det bare en fordel. Vil tro effektiviteten stiger og da, når man faktisk har litt energilagre. Man må ikke bare tenke på sykefraværet, sykenærværet er vel så viktig! (du er på jobb, men hva yter du).

 

Jeg ville ikke søkt om redusert stilling før jeg var tilbake fra permisjon! Tenk på hvor mye foreldrepengene blir redusert! Kjenner ikke til deres økonomi, men jeg hadde helt klart ventet til etterpå.

 

D gjør allerede den viktigste jobben du, du lager et nytt barn! Gudene skal vite vi trenger flere til å holde Norge gående når eldrebølgen skyller inn over oss, hihi!

 

Kjenn på kroppen, ikke samvittigheten. Det er uansett ikke snakk om lange tiden i et helt yrkesaktivt liv!

 

Jeg er #9.

Mener du virkelig at det er greit å få 3 barn og deretter gå inn i 100 % jobb når man egentlig ikke orker det, og så forvente at staten sponser deg i form av sykepenger når du ikke orker mer?

Jeg har også snart 3 barn og jobber 100 %. Men kjenner mange som jobber 60 eller 80 % for å unngå at hverdagen blir for slitsom og hektisk.

Er det rettferdig at disse selv betaler for å unngå hektiske hverdager, mens andre skal få betalt for å være hjemme i form av sykepenger - når de selv har satt seg i en slitsom situasjon?

 

Er enig i at vi ikke alltid skal være "flinke piker" som sliter oss helt ut. Men mener at vi må betale for det selv om vi ikke orker å jobbe 100 %.

 

Jeg har tatt utgangspunkt i den korte tiden man er gravid, ikke til vanlig. Orker man ikke full jobb til vanlig får fløyta en annen lyd, da er jeg enig i at man enten reduserer stilling eller finner andre løsninger på jobb/hjemmebane.

 

Men, å gå svanger er ikke "en vanlig" situasjon. Jeg er sykmeldt fordi for mye stress og aldri overskudd/null energi har gitt ringvirkninger. Det er ikke latskap, det er kroppen som sier ifra. Det er ikke jeg som har tatt avgjørelsen heller, det er legen! Hun vil ikke ha tidlig fødsel, og en stresset mamma er ikke gunstig for det voksende livet.

 

Jeg har barn fra før og jobber til vanlig 100 %, uten problemer. Har masser av energi til vanlig, er sosial og trener.. Og tar ofte jobb med hjem, så dette er utenom normalen for mitt vedkommende.

 

Tror innleggene mine har blitt tolket dithen at jeg synes det er greit at man sykmelder seg over en lav sko - det er ikke tilfelle. Men jeg synes man skal lytte på kroppen.

 

Satt på spissen: Skal man unngå å sette liv til verden fordi man risikerer å bli sliten/få vondter osv som gjør at man blir helt eller delvis sykmeldt deler av svangerskapet.. DET er for meg en surrete tankegang.

Kanskje du skulle lese hovedinnlegget en gang til? HI er ikke gravid.

At du er gravid, dine plager i forbindelse med det og dermed sykemelding har da ingenting i denne debatten å gjøre.

[Anonym bruker]

Oi...sykemelding fordi du er sliten av å ha fått tre barn er ikke greit, rett og slett. Det er ikke rettferdig å la andre betale for noe dere som famile bør ordne opp i selv for å få til å fungere.

 

Vi står alle overfor valg, hele tiden, hver dag har du muligheten til å ta et annet valg. Gå i deg selv, hva er egentlig viktig for deg? Lar du deg styre av det du tror er andres forventninger til deg? Eller velger du det du innerst inne vil?

 

Jeg har selv vært der du er, ble utbrent av mange årsaker, og har valgt å være mer hjemme en stund. Ja, det blir mindre penger, men vi legger lista lavere, og familien har det mye bedre. Jeg valgte å ta ansvar for mitt eget liv, mitt indre ønske, mine barn og min familie. Jeg har det suverent og bryr meg null om hva andre tenker om det, og det er veldig befriende. Du har valgt å få tre barn, det er en stor jobb, det er helt naturlig at du er sliten, og at full jobb blir tøft. Dere må våge å velge noen løsninger som fungerer for dere, sykemelding er ikke løsningen. Lykke til.

[Lillababy]

Hei! Høres ut for meg som du byrjer å bli sjuk. Kansekj treng du ei sjukemelding. Men då meiner eg at du i den veka eller dei to vekene det gjeld må ta nokr egrep slik at du ikkje blir sjuk igjen. Og med det meiner eg at dersom det ikkje finens andre grep, så sei opp jobben.

 

Det er verkeleg mi ærlege meining at me damer avogtil presser oss for langt, og ein skal ikkje ver apå jobb om ein er sjuk. Og borna er ikkje tjent med denen situasjonen!

 

Men ja, du har valgt det sjølv. Eg skal vera heimeverandre med våre born. Eg føler meg sikekr på at eg ikkje kalrer å vera den mora eg ønsker å vera med fulltidsjobb og lang reiseveg. Så eg starter med fulltid heime og så skal eg sjå det an kor mykje eg trur det er forsvarleg å jobba.

 

Er veldig misforstått at staten skal betala for valga me tar. Må legga opp livet slik at ein i utgangspunktet har muligeht til å kalra seg sjølv. REagerer også på dei som jobbar kjempemasse der kabalen ikkej ville gått opp utan bruk av massiv barnevakt. Heller ha mindre pengar og leva på ein anna måte.

 

Lykke til! PS du har rett til å jobba redusert når du har små barn.

[Anonym bruker]

HI, du må ta grep om hverdagen din, du har jo selv lagt opp til at du blir så sliten.

 

For det første må ambisjonsnivået senkes noen hakk de årene barna er mest "krevende". Når jeg snakker om ambisjonsnivå her, så tenker jeg på full shining av hus, flotte middager og ikke minst; antall ettermiddager med aktiviteter utenfor hjemmet. Har man tre unger og full jobb så sier det seg selv, mener jeg, at man ikke kan rekke _alt_.

 

Dessuten; jobbe 80 % en periode er kanskje en god løsning, ja. Da har du en hel dag pr. uke til å ta deg inn litt og gjøre unna en del husarbeid i litt lavere tempo, og kanskje også litt tid til å slappe litt ekstra av.

 

Og: Hvor stor del av belastningen faller på far? Har dere tre unger og begge går i full jobb så er det en selvfølge at dere deler 50/50 i heimen. Det vil også si at dere har ansvar for annenhver natt, og at begge to får sove litt lengre hver sin morgen i helga.

 

Jeg mener at sykemelding IKKE er løsningen for deg. Du er ikke syk, du er sliten - helt normalt for flerbarnsforeldre.

 

Du sier du mangler sosialt liv, og så sier du også at dere er med venner noen ettermiddager og i helgene. Er ikke det sosialt liv, altså? Hva legger du i begrepet "sosialt liv" da, hvis ikke nettopp det du nevner er nettopp det?