Hvor sliten skal man være før man ber om sykemelding?

[Anonym bruker]

Vi har tre små barn, og jobber begge fullt.

Dette er mitt første år ute i jobb etter flere år hjemme med små barn, og som student.

 

Til å begynne med var jeg veldig sliten og klar, men det gikk seg jo til.

Nå er jeg imidlertid inne i en slik periode igjen.

 

Jeg legger meg TIDLIG hver kveld. Rundt klokka 9-10.

Ungene sover ikke hele natta, så er oppe 2-3 turer hver natt.

 

Står opp klokka 06.30.

 

Jobber man-fre fra 08-16, samt noe etterarbeid på kveldstid.

Etter jobb er det middag og diverse fritidsaktiviteter for den eldste.

Legger ungene rundt 8, rydder litt etter dagen og gjør klar til neste morgen, og så stuper jeg i seng.

 

 

Hver morgen nå jeg må stå opp, vil jeg helst bare grine. Jeg er sliten og sur, og merker godt at jeg tåler mindre av både mann og barn.

Jeg blir glad hvis jeg våkner med migrene en morgen, for da kan jeg bli hjemme og sove uten dårlig samvittighet.

Hele dagen går jeg bare å tenker på hvor godt det skal bli å legge seg igjen, og hele ettermiddagen gleder jeg meg bare til ungene skal legge seg.

Hvis mannen tar med seg ungene noe sted, enten til svigers eller på hytta, bruker jeg dagen eller dagene til å sove og rydde.

 

Jeg har ikke noe sosialt liv, bortsett fra venner med barn på samme alder, som vi møter i helgene og noen ettermiddager.

Og jeg er ikke en så god mor for barna mine som jeg ønsker å være. Kjefter mye mer, og har mye dårligere tålmodighet.

 

 

 

I dag foreslo mannen at jeg skulle sykemelde meg, men jeg vet liksom ikke...

 

Det var jo vi som valgte å få tre barn, og jeg som har valgt å jobbe 100% selv om ungene er små. Og det ER jo normalt å være sliten når man har små barn.

 

 

Hva hadde du gjort i en slik situasjon?

Bitt sammen tennene og holdt ut, eller bedt om en sykemelding?

 

(Det hører vel med til historien at jeg har søkt om redusert stilling, 80%, fra slutten av mai av.)

[Anonym bruker]

Hehehe... Og ja, jeg er våken nå fordi minstebarnet er sykt, og ikke får sove.

[Anonym bruker]

Sykemeld deg mens du enda har nervene i behold. Skulle ønske jeg sykemeldte meg før jeg ble alvorlig syk pga stress.

 

Jeg tåler ingen ting lengre, eneste jeg klarer er være hjemme. Og da mener jeg virkelig hjemme. Kan ikke gå på butikken en gang, er for mye stress.

 

Sykemeld deg med god samvittighet! Barna dine trenger en mor som er utvilt og tilstede. Det er det som er den virkelige jobben din

[Himmel og hav]

Ta en tur til legen og få sjekket blodprosent og jernlagre, vitaminer og om du evt er allergisk mot noe. Greit å få klargjort om det er noe som kan "fikses" som gjør deg så sliten.

 

Ellers så kan du jo vurdere om det hadde vært bra både for deg og hele familien å jobbe redusert en periode. Om du har små barn og det går for jobben, så kan du søke permisjon f. eks en dag i uka. Da har du en dag hver uke som du kan levere ungene, dra hjem igjen og sove, få gjort unna litt husarbeid ( som du da slipper å gjøre de andre dagene i uka) og til og med ha tid til en time i en stol på verandaen med en bok el. Det var det jeg måtte gjøre for å få ting til å gå rundt da barna var små, og det var gull verd for oss alle.

 

Om du blir sykemeldt, så bare vær obs på at om du f. eks er sykemeldt en dag i uka i lengre tid, så løper ukene med sykepengerettighet like fort som om du var fullt sykemeldt.

[Anonym bruker]

Jeg har allerede søkt om å få gå ned til redusert stilling, 80%.

Jeg ønsket i utgangspunktet en dag fri i uka, men det var ikke sjefen sikker på om han kunne få til. Det kunne bli to halve dager, og i så fall er jeg lite hjulpen. Men klart, litt bedre blir det nok.

 

Men dette er altså ikke før i slutten av mai.

Fram til da jobber jeg fullt.

 

Ja, kanskje en tur til legen hadde vært greit...

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig så synes jeg det blir feil å få en sykemelding i ditt tilfelle.

Som du skriver selv - dere har selv valgt å få 3 barn og du ha full jobb (redusert etterhvert).

Slik du beskriver din hverdag er hverdagen til de fleste småbarnsforeldre i full jobb.

Dere som skriver at hun bør få en sykemelding med god samvittiget: mener dere virkelig at staten skal ta regninga fordi man ikke klarer full jobb og 3 barn? Jeg mener at man må ta ansvar for de valgene man tar.

Noe HI forøvrig har gjort ved å søke redusert stilling.

Inntil det er i orden bør hun bite tenna sammen og holde ut slik alle andre må.

En annen skriver at jobben til HI er hjemme, og det er riktig det. Men lønn for å ta seg av de hjemme skal vel ikke betales i form av sykepenger?

Jeg forstår situasjonen til HI, og tolker det dithen at hun er usikker på om sykemelding er greit i dette tilfelle og spør om andres mening. Jeg reagerer imidlertid på at de som har svar til nå synes det er helt greit.

Dersom man velger å få 3 barn og ha full jobb og det som følger med så må man ta ansvar for det. Mener dere virkelig at staten skal gå inn å betale den delen av jobb som slitne småbarnsforeldre ikke orker?

[Anonym bruker]

Helt enig med #6. Man velger de barn man vil ha,- og det er ofte FRITIDA som sliter ut folk, heller enn jobben. Man rekker ikke alt man skal gjøre på FRItida, derfor blir man sliten.

 

Jeg legger meg også mellom 09 og 10 hver kveld, og har gjort det i de siste 5 år. Står opp 0545 hver morgen. Det er kun de siste 2 år vi har fått sove over nettene pga minstemann(vi har to) har vært våken hver natt. Ja, man blir sliten,- men har tatt emg selv i det flere gang at det er mine egne krav til rent hus, ryddighet, treffe venner, familie, antall aktiviteter til barna osv,- som er MEST stressende.:Ikke den tiden jeg bruker på jobb.

 

Ved og sette en grense for to dager i uka med aktiviteter pr barn,- rydding og vasking litt mer sjelden og helgene planlegger vi ALDRI noe (vi har heldigvis ikke hytte vi "Må bruke. Kjenner de som jobber inn ei 5 dagers uke på 4 dager fordi de skal til hytta på fredag...Ikke rart man blir stresset) , så står vi plutselig mye friere i hverdagen. Må si at jeg så og si aldri ser på TV,- kun når jeg trener foran den,- og datan er heller ikke i bruk på ettermiddagene og det frigjorde noen timer altså

 

I tillegg til at begge jobber fullt, men vi har bare to barn da,- så trener jeg 6-7 dager i uka, jeg er med i et styre som har møte 1 gang i mndn, har "spareforening" 1 gang i måneden, barna har aktivitere mandag til torsdag og fredager er hele familien i svømmehallen.Mannen jobber skift, så er ofte alene om ettermiddagene, men har besteforeldre som passer om det trengs en time eller to nå og da. Mannen trener også, er med i to styrer (sånn lokale lag/foreninger det er snakk om), men alikvel føler vi at vi rekker over alt..Det er iallefall ikke jobben som er mest slitsom og som krever mest tid. Det er barna og egne aktiviteter og hus og hjem Og det var der vi tok tak den gang vi begynte og stresse med tidsklemma.

[Gjest Alimka]

Det er nok ikke dette svaret du vil ha, men jeg vil si at du beskriver en nokså vanlig hverdag i en trebarnsfamilie. Det er slitsomt. Og som noen påpeker, det er vel i større grad fritida som sliter deg ut, enn jobben. Synes ikke du har grunnlag for sykemelding - du har valgt dette livet selv.

Mange velger å jobbe redusert mens barna er små for å unngå dette problemet, og det ser jeg jo du allerede har tenkt på. Ellers synes jeg du skal prøve å ta deg tid til ting som gir positiv energi. Selv om du egentlig ikke orker, så ta deg en tur til en venninne, eller inviter til deg selv, evt. møtes ute på kafe eller kino. Unn deg en koselig kveld ute med mannen. Ikke ha for høye krav til deg selv og hvor ryddig det skal være. Jobben din bør du kanskje prøve å gjøre bra nok - men ikke regn med at det blir så mye mer.

Lykke til - håper du vil føle det bedre etter hvert!

[Anonym bruker]

Jeg er IKKE enig i de som mener at jobber livet, og at man greit bare kan legge seg rett flat etter jobb. Familien er livet!! Du er livet! Ikke én arbeidsgiver vil klappe deg på skulderen når du er helt tom og har kjørt deg selv i grøfta. Hvorfor skal alle være så forbanna "flink pike" hele tiden? Hvis litt kortere dager på jobb gjør at DU fungerer som menneske, med det det måtte innebære (skal ikke straffes fordi "du selv har valgt å få 3 barn" - det er flott det!!) så er jo det bare en fordel. Vil tro effektiviteten stiger og da, når man faktisk har litt energilagre. Man må ikke bare tenke på sykefraværet, sykenærværet er vel så viktig! (du er på jobb, men hva yter du).

 

Jeg ville ikke søkt om redusert stilling før jeg var tilbake fra permisjon! Tenk på hvor mye foreldrepengene blir redusert! Kjenner ikke til deres økonomi, men jeg hadde helt klart ventet til etterpå.

 

D gjør allerede den viktigste jobben du, du lager et nytt barn! Gudene skal vite vi trenger flere til å holde Norge gående når eldrebølgen skyller inn over oss, hihi!

 

Kjenn på kroppen, ikke samvittigheten. Det er uansett ikke snakk om lange tiden i et helt yrkesaktivt liv!

[Anonym bruker]

Jeg er IKKE enig i de som mener at jobber livet, og at man greit bare kan legge seg rett flat etter jobb. Familien er livet!! Du er livet! Ikke én arbeidsgiver vil klappe deg på skulderen når du er helt tom og har kjørt deg selv i grøfta. Hvorfor skal alle være så forbanna "flink pike" hele tiden? Hvis litt kortere dager på jobb gjør at DU fungerer som menneske, med det det måtte innebære (skal ikke straffes fordi "du selv har valgt å få 3 barn" - det er flott det!!) så er jo det bare en fordel. Vil tro effektiviteten stiger og da, når man faktisk har litt energilagre. Man må ikke bare tenke på sykefraværet, sykenærværet er vel så viktig! (du er på jobb, men hva yter du).

 

Jeg ville ikke søkt om redusert stilling før jeg var tilbake fra permisjon! Tenk på hvor mye foreldrepengene blir redusert! Kjenner ikke til deres økonomi, men jeg hadde helt klart ventet til etterpå.

 

D gjør allerede den viktigste jobben du, du lager et nytt barn! Gudene skal vite vi trenger flere til å holde Norge gående når eldrebølgen skyller inn over oss, hihi!

 

Kjenn på kroppen, ikke samvittigheten. Det er uansett ikke snakk om lange tiden i et helt yrkesaktivt liv!

 

Mener du virkelig da at staten skal ta regninga i form av sykepenger fordi man har behov for kortere dager?

Jeg er enig med deg i at familien skal prioriteres foran jobb, men da må man velge å gå ned i lønn og ikke bli sykemeldt.

 

Og argumentet ditt om eldrebølgen faller litt bort dersom du åpner for at man kan få sykepenger når man er sliten småbarnsmor.

Problemet til Norge AS er at det går altfor mye penger ut i trygdeytelser, som f. eks sykepenger. Du vet da at dette igjen går utover de eldre?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe sosialt liv, bortsett fra venner med barn på samme alder, som vi møter i helgene og noen ettermiddager.

 

Er ikke dette et sosialt liv da??

[Anonym bruker]

Det du beskriver høres ut som vår situasjon, og jeg har ALDRI vurdert sykemelding. Denne perioden i livet er hektisk og slitsom, men jeg er ikke syk, bare veldig trøtt og sliten. Det er ikke en sykemeldingsgrunn i mine øyne.¨

 

Hvis du får lov til av legen å legge deg på lading 2 uker for å komme til hektene igjen, blir du sikkert fort sliten igjen med en gang du kommer ut i jobb. Skal du være sykemeldt så du da har overskudd til kos med familie og rydding av hus?

 

Som du sier er det frivillig å få mange barn. har tre selv og lurer til tider på hva jeg tenkte. Samfunnet er avhengig av at de friske er ute i jobb, slim at de som faktisk er syke kan få være det med betaling.

 

Tror du må finne ut av hva som er absolutt nødvendig at du gjør i løpet av dagen, og la det andre fare. Jeg bor ikke i et strøkent hjem, og slik må det bare være til overskuddet kommer.

[Anonym bruker]

Sykemeld deg mens du enda har nervene i behold. Skulle ønske jeg sykemeldte meg før jeg ble alvorlig syk pga stress.

 

Jeg tåler ingen ting lengre, eneste jeg klarer er være hjemme. Og da mener jeg virkelig hjemme. Kan ikke gå på butikken en gang, er for mye stress.

 

Sykemeld deg med god samvittighet! Barna dine trenger en mor som er utvilt og tilstede. Det er det som er den virkelige jobben din

 

 

Og hvem i alle dager skulle betalt for alle mødrene som skal gå hjemme og være tilstede hele tiden? De fleste småbarnsmødrene ER slitne. Samfunnet skal da ikke betale for at andre skal ha en koselig hjemmehverdag. da får man gjøre som tidligere tider, at far jobber mens mor er hjemmeværende. Så får en greie seg med en liten leid leilighet til mor har overskudd til jobb igjen.

 

Velferden er for syke mennesker, ikke for de som har skaffet seg for mange unger med igjen for mange fritidsaktiviteter.

 

De færreste blir så syke som du beskriver av stress, og tåler godt å jobbe gjennom en slitsom, selvvalgt periode av livet.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe sosialt liv, bortsett fra venner med barn på samme alder, som vi møter i helgene og noen ettermiddager.

 

Er ikke dette et sosialt liv da??

 

Må si meg enig i denne. Det er hvert fall mye mer sosialt liv enn vi har. Og vi legger oss også senest kl 22, og jeg syns ikke det er TIDLIG. Når klokka nærmer seg 22 blir jeg stresset fordi det er så sent Vi føler oss aldri uthvilt egentlig. Uansett hvor mye eller hvor lite vi sover. Men jeg tenker at sånn er det bare. Nå har jeg valgt å jobbe 75% da, for jeg hadde aldri klart å jobbe 100%. Og fritidsaktiviteter er det ikke verken tid eller energi for. Så enn så lenge går ene barnet bare på kor, det andre ingenting.

 

Nei, dagene bare forsvinner, de flyr avgårde. Og jeg syns det virker som dere er veldig aktive etter arbeidsdagen med å treffe venner flere ganger i uka, være på fritidsaktiviteter etc. Så ikke rart du er sliten. Men nei, jeg syns ikke det er noe som helst grunn til å be om sykemelding ut fra det du har skrevet. Men at du har søkt om å jobbe redusert er sikkert bra for deg.

[Anonym bruker]

Jeg foreslår at du og faren begynner å dele nettene mellom dere slik at du får sove uforstyrret i hvertfal hver annen natt. Slik jeg ser det er du ikke syk og har derfor heller ikke rett på sykepenger.

[sologsommer]

Her var der mange sterke meninger!

 

jeg er enig, du er IKKE syk, men kanskje er du på vei til og bli det??

 

Stress er faktisk en farlig sykdom.

 

Hvis jeg var dig ville jeg ha tat en tur til legen, fortalt alt, om trøtthet, dårlig humør, osv.

 

la legen ta prøver av deg ( man kan bli deprimert av d vitamin mangel)

 

Kanskje ville det være lurt med nogle dages sykemelding, før du evt. Vil få en lengre sykemelding, for du har presset dig for hårdt?

 

Riktig god bedring.

 

Endnu engang: snakk med legen

[Anonym bruker]

JA til at alle som ser at det kan bli

slitsomt med mange barn og full jobb

kan få jobbe akkurat den reduserte

stillingen de vil, men få dekket opp til

full lønn av staten!

 

Tuller selvfølgelig. Dersom du ikke er syk, men ser at du har tatt deg vann over hodet, så er ikke dette noe legen kan hjelpe deg med. Legen kan ikke sykmelde deg dersom han ikke også har et behandlinstilbud til deg. Dersom du blir "frisk" igjen av å hvile deg i en uke eller to, så er det kanskje forsvarlig, men du har jo faktisk tatt på deg for mye og har søkt om redusert stilling, ergo vil ikke en sykmelding gjøre det "frisk" igjen. Dersom du seriøst blir syk av overarbeid, så bør du gjøre noe mer akutt aktivt for å forebygge et eventuelt "treffe veggen"-tilfelle. Og legen kan helt sikker hjelpe deg dersom du snakker med han.

[lille sprelle]

Du beskriver at du er sliten, men ikke at du er syk. Det betyr at sykmelding ikke er rett.

Som flere foreslår her - en tur til legen for å sjekke om alt er som det skal.

Belastningen hjemme er jo det man kan gjøre noe med i tillegg til ev å redusere stilling. Hjemme må det være i forhold til hva man gjør, hvor mye man gjør og arbeidsfordelingen. Hva kan kuttes ut? Er belastningen skjev?

Sosialt liv er en forventning du bare må kutte ut. Dere er heldige som klarer å ha samvær med andre barnefamilier og det må faktisk være nok for en stund.

[Anonym bruker]

Herregud - la legen din avgjøre. Er man sliten lenge nok over tid, da kommer smellen! Er det bedre å bli fullt sykmeldt over lenger tid, enn å bli gradert sykmeldt over kort tid?! Snakker av erfaring!

 

Mange med sterke meninger her, men vet dere: Sykdom/stress osv er ikke alltid synlig ved det blotte øyet! Jeg vil jobbe, jeg vil bidra.. Elsker jobben min og har verdens beste kollegaer, men.. Akkurat nå, i denne korte perioden av livet, da orker ikke kroppen å gå for fulle motorer. All ære til dere som klarer det, men vær forsiktige med å være nedlatende ovenfor de som ikke klarer. Vi er forskjellige!!!

 

Har ingen andre plager enn voldsom tretthet og slitenhet. Flimmer for øynene, at man blir svimmel og krasjer i dørkarmer, DET er grunn god nok til å redusere stilling (ved sykemelding!). Er ikke syk, jeg er gravid.. Og jeg lytter til kroppen. Det gjør min flotte lege og!

 

Hilsen anonym med i innlegg nr 9 over!

[øynesomtinntallerkner]

Helighet, jeg blir så matt over dette "jeg sykemelder meg"-opplegget. Det er legen som sykemelder. Ellers vil jeg bare si at jeg har tre små barn og har tatt permisjon uten lønn i to år da jeg ikke har samvittighet til å spille på utslitthet etc. Det er mitt valg med disse barna. Blir forarget over holdningene mange har i dette samfunnet. Få ditt og ha krav på datt og alt er så sliiiitsomt. Tenk på hvordan de har det i andre land. Takk for oppmerksomheten.

[SagflisiHåret]

Gå til legen FØR du går på en skikkelig smell! Jeg kjenner meg igjen i historien din, høres ut som om dette går feil vei. Ergo må du få hjelp nå til å takle livet ditt. Kanskje er det bare små endringer som må til.

 

Selv jobber jeg 90 prosent slik at dagene på jobb blir litt kortere, det gir meg det lille pusterommet som trengs.

 

Og i mine øyne er du veldig sosial hvis familien møter venner/barn også på ettermiddagene. Det orker sjelden vi...

[Anonym bruker]

Herregud - la legen din avgjøre. Er man sliten lenge nok over tid, da kommer smellen! Er det bedre å bli fullt sykmeldt over lenger tid, enn å bli gradert sykmeldt over kort tid?! Snakker av erfaring!

 

Mange med sterke meninger her, men vet dere: Sykdom/stress osv er ikke alltid synlig ved det blotte øyet! Jeg vil jobbe, jeg vil bidra.. Elsker jobben min og har verdens beste kollegaer, men.. Akkurat nå, i denne korte perioden av livet, da orker ikke kroppen å gå for fulle motorer. All ære til dere som klarer det, men vær forsiktige med å være nedlatende ovenfor de som ikke klarer. Vi er forskjellige!!!

 

Har ingen andre plager enn voldsom tretthet og slitenhet. Flimmer for øynene, at man blir svimmel og krasjer i dørkarmer, DET er grunn god nok til å redusere stilling (ved sykemelding!). Er ikke syk, jeg er gravid.. Og jeg lytter til kroppen. Det gjør min flotte lege og!

 

Hilsen anonym med i innlegg nr 9 over!

Er det noen som er så nedlatende?

 

Dersom man kjenner at man ikke orker alt man har tatt på seg, så er løsningen faktisk å redusere stillingen sin, ikke å få en sykemelding. Hvorfor er løsningen for deg sykemelding når man er sliten? Og da mener jeg ikke når man er gravid, men sliten pga måten man har valgt å leve på.

Det er vel ingen som ser ned på HI fordi hun ikke klarer. Tror de fleste her kjenner seg igjen i det hun skriver, men er enige om at sykemelding ikke er løsningen.

 

Når det er sagt så er det vel et dårlig grunnlag å bruke deg selv til sammenligning når du er sykemeldt fordi du er gravid.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du har krav på sykmelding hvis saken bare er at du har for mye å gjøre totalt sett med 100% jobb, barn, fritidsaktiviteter , husarbeid osv, men du bør like vell ta deg en tur til legen og sjekke at det ikke er mangler eller sykdom som gjør at du føler deg så trøtt. Hvis løsningen er så enkel som å spise jern eller vitamin D hadde jo det vært veldig fint.

 

Ellers tror jeg du og mannen bør se på arbeidsbelastningen hjemme. Det kan ikke være retferdig at du må opp med barna hver natt. vi hadde barn vi måtte opp med mange ganger hver natt i 4 år. Det er til å bli gal av aldri å få sove sammenhengende en hel natt. Vi gjorde det derfor sån at vi tok hver annen natt i uka. I helgene fikk den som hadde hatt "nattevakt" sove så lenge han eller hun ville om morgenen mens den andre sto opp med barna. I perioder sov vi også på forskjellig rom for å sikkre at den som ikke hadde "vakt" fikk sove uten forstyrrelser. Det hjalp enormt.

I tillegg innførte vi fast handle og husarbeidsdag på lørdager. Resten av uka gjorde vi minimalt med husarbeid og slapp å bruke tid på å gå i butikken. Det hjalp også godt.

 

Jeg råder deg i hvertfall til å se etter ting dere kan endre på slik at du kan sove mer og ikke føler at du har oppgaver som må gjøres hele tiden.

[Anonym bruker]

Jeg var i akkurat samme situasjon for en tid tilbake, eneste forskjellen er at jeg har fire barn

 

Jeg vurderte heller ikke sykemelding, men noe måtte jeg jo gjøre. Jeg satte meg ned sammen med mannen en rolig søndagskveld for å legge en plan. Jeg måtte rett og slett få senket belastningen på meg selv i familielogistikken.

 

Vi begynte med å ansette vaskehjelp, verdt sin vekt i gull!

Så gikk vi gjennom finansene, fikk ned utgifter på alt fra forsikringer til mat, laget nye kontoer i banken, skikkelige budsjetter og senket avdragene på huset litt. Så sa jeg opp jobben min.

Jeg hadde en mellomlederstilling med mye ansvar og gjerne 40 timers uke, minst. Jeg tok heller en 80% stilling uten særlig ansvar, å kunne komme på jobb, gjøre som en blir bedt om og gå hjem kl fire uten dårlig samvittighet eller vesken full av hjemmearbeid er DEILIG!

Ble ganske mye mindre lønn, men man på tross alt prioritere litt.

 

Så laget vi en stor whiteboardtavle på kjøkkenet, der har vi satt opp alle dagene og hver søndag fyller vi den ut. Skriver opp alt fra hvilke dager det skal gymtøy med på skolen, fritidsaktiviteter til hva vi skal ha til middag. å få hele den lista ut av hodet og opp på tavlen senket mine skuldre flere cm, da trenger en ikke gå rundt å stresse med redselen for å glemme ting.

 

Mannen tar også en periode nå mest ansvar for å følge unger på fritidsaktiviteter osv, så jeg får senket skuldrene litt.

 

Det blir ingen dyre merkeklær eller flotte sydenturer når man velger tid med familien fremfor høy lønn, men for en periode av livet er det helt greit!

 

Jeg har det mye mye bedre nå, og jeg tror ærlig talt du også vil ha nytte av å få ned stressnivået i livet ditt. Men jeg er likevel enig i at du bør ta en tur til legen for å sjekke at alt fra stoffskifte til jernlagre er som det skal. Så må du begynne med å få livet ditt slik du vil ha det. Det er ikke meningen man skal stresse og heseblese seg gjennom de beste årene av livet, men du må finne denne balansegangen selv. Om du ikke gjør noe risikerer du å bli syk, for kroppen tåler ikke å bli presset på denne måten år etter år.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er IKKE enig i de som mener at jobber livet, og at man greit bare kan legge seg rett flat etter jobb. Familien er livet!! Du er livet! Ikke én arbeidsgiver vil klappe deg på skulderen når du er helt tom og har kjørt deg selv i grøfta. Hvorfor skal alle være så forbanna "flink pike" hele tiden? Hvis litt kortere dager på jobb gjør at DU fungerer som menneske, med det det måtte innebære (skal ikke straffes fordi "du selv har valgt å få 3 barn" - det er flott det!!) så er jo det bare en fordel. Vil tro effektiviteten stiger og da, når man faktisk har litt energilagre. Man må ikke bare tenke på sykefraværet, sykenærværet er vel så viktig! (du er på jobb, men hva yter du).

 

Jeg ville ikke søkt om redusert stilling før jeg var tilbake fra permisjon! Tenk på hvor mye foreldrepengene blir redusert! Kjenner ikke til deres økonomi, men jeg hadde helt klart ventet til etterpå.

 

D gjør allerede den viktigste jobben du, du lager et nytt barn! Gudene skal vite vi trenger flere til å holde Norge gående når eldrebølgen skyller inn over oss, hihi!

 

Kjenn på kroppen, ikke samvittigheten. Det er uansett ikke snakk om lange tiden i et helt yrkesaktivt liv!

 

Jeg er #9.

Mener du virkelig at det er greit å få 3 barn og deretter gå inn i 100 % jobb når man egentlig ikke orker det, og så forvente at staten sponser deg i form av sykepenger når du ikke orker mer?

Jeg har også snart 3 barn og jobber 100 %. Men kjenner mange som jobber 60 eller 80 % for å unngå at hverdagen blir for slitsom og hektisk.

Er det rettferdig at disse selv betaler for å unngå hektiske hverdager, mens andre skal få betalt for å være hjemme i form av sykepenger - når de selv har satt seg i en slitsom situasjon?

 

Er enig i at vi ikke alltid skal være "flinke piker" som sliter oss helt ut. Men mener at vi må betale for det selv om vi ikke orker å jobbe 100 %.