Hormoner, jobb og komplikasjoner

[Silja81]

Hei jenter, hormonelle og ikke-hormonelle.

 

Det er en del ting som er vanskelig å snakke om med folk som ikke skjønner hvordan det er å gå igjennom ivf/icsi. Jeg ble litt lei meg idag etter medarbeidersamtale på jobb. Her er min bakgrunn...

 

Jeg sa ingenting om icsi-forsøket til sjefen min før jeg hadde positiv test. Han har gitt meg klar beskjed om hva han synes om graviditeter tidligere. Måtte si det ved positiv testda, da jeg jobber i en jobb der jeg som gravid ikke får gjøre alt. Jeg fikk komplikasjoner med overstimulering en uke etter innsett. Når dette ble bekreftet på sykehuset ble jeg sykemeldt en uke men var på jobb bare etter noen dager da legen sa at det var greit og ikke skadelig for barnet. Var lykkelig gravid en stund til MA i uke 8. Knust og ny sykemelding i en uke. Mulig jeg var hormonell i tiden mellom positiv test og MA men jeg synes selv jeg klarte jobben bra.

Men i hvert fall så var jeg på medarbeidersamtale med sjefen min idag. Jeg sa at jeg tenkt å gjøre et nytt forsøk i mai om kroppen kommer igang. Da sa sjefen at om jeg har tenkt å være borte fra jobben så mye er det like greit at jeg sykemelder meg helt, hele graviditeten. Jeg synes dette var meget dumt sagt. Var kanskje borte 7-8 dager i forbindelse med graviditeten pluss de tre dagene for uttak og innsett. Til saken hører at jeg ellers nesten aldri er borte fra jobben grunnet sykdom, stiller opp og jobber overtid stort sett hver dag og føler jeg er effektiv på jobben. Nå har jeg bare lyst å si opp jobben og finne meg en annen, selv om det verken er lurt eller lett. Jeg har lyst å jobbe så lenge det er mulig. Jeg vil ikke gå hjemme. Har egentlig ikke kjempe-tro på at jeg noensinne blir gravid heller.

Dette ble et langt innlegg. Måtte bare få det ut. Hva ville dere jenter ha gjort. Blitt i en jobb der sjefen er verdens største mannsgris og allergisk mot graviditeter eller sagt opp for å finne en jobb der graviditeter ikke ses på som en sykdom?

Føler at ingenting i livet mitt går den vei jeg ønsker akkurat nå...

[monky]

vanskelig situasjon, og vanskelig å gi råd! skjønner godt du vil vekk fra den dritten (unnskyld) men samtidig har du alle rettigheter der, han kan ikke tvinge deg til å sykemelde deg mer enn du vil og du har all rett til å sykemelde deg når du trenger det!

jeg er veldig samvittighetsfull selv så kan forstå du synes det er vanskelig!! men i helt ny jobb kan det kanskje være enda mer vanskelig å sykemelde seg, da man gjerne vil vise sin beste side og ikke ha så mye fravær?

jeg vet ikke altså, men hvis du blir gravid neste gang kan du jo kanskje finne en jobb i permisjonen?

er uten jobb om dagen og kjenner at min frykt for alt som kanskje kan skje hindrer meg. er så redd for å starte på nytt, bli dårlig av sprøyter, ha fravær for å reise til klinikken. blir det negativt igjen vet jeg at jeg ikke er sterk nok til å ta meg sammen for å gå på jobb de første dagene.... osvosv.... men vil jo helst ikke bare gå hjemme å tenke heller, er egentlig vant til å jobbe mye og stå på men...

huff ble langt og knotete dette, ble plutselig så depp her på kvelden.. ville gjerne gi deg råd men tror ikke du ble så mye klokere av meg:/

men jeg ønsker deg sååå lykke til, du fortjener virkelig å lykkes nå!!!!!

klem

[bamby]

Bli værende mens du søker på andre jobber, aldri gi deg overfor en slik fyr, men du er nok tjent med bytte jobb! tenk når du blir mamma, hvordan tror du han vil reagere når du må være hjemme med sykt barn................ du virker som ei flink, effektiv jente som fortjener en jobb en blir verdsatt i

[Englebarn11og12]

Sjefen min er akkurat likedan. Tok skikkelig på vei forde jeg hadde fem fraværsdager i fjord i forbindelse med graviditet. Legen min er derimot kjempe forståelsesfull. Hun sier at i stedefor å styre med en umulig sjef på jobb så er det bedre å heller tilbringe tid med venner og familie og heller gjøre koselige ting og prøve å slappe av.

 

Så jeg blåser i sjef og gjør det jeg føler for. Om det er opppussing, reise eller kjærestekos.

Orker ikke å engasjere meg i en manlig umulig dustesjef.

[timiane]

Sjefen din har ikke rett til å behandle deg slik han gjør. Og du har rett til å bli gravid, uansett hvordan barnet blir til.

Blir det for belastende å være der, kan det være en ide å søke ny jobb. Men å begynne i ny jobb og være gravid kan være like belastende. Har sett sett at flere kolleger har blitt diskriminert pga at de har blitt gravide tidlig i et arbeidsforhold- og slikt er IKKE akseptabelt!

 

Med mye hormoner i kroppen, blir man lett nærtagende.

 

Lykke til uansett hva du gjør.

[Silja81]

Takk jenter...

 

Har tenkt mye på hva han egentlig sa i natt. Skal begynne å se meg om etter andre jobber men skal prøve å holde motet oppe og ikke si opp før jeg er i ny jobb. Hvis jeg hadde blitt gravid ved neste forsøk hadde jeg beholdt jobben og jobbet så lenge jeg orket, forhåpentligvis lenge. Men som dere vet kan dette med å bli gravid ta laaang tid, kanskje flere år eller så skjer det aldri (pessimist akkurat nå). Og hvis det nå tar flere år har jeg ikke særlig lyst å bli værende i min nåværende jobb.

 

Ha en fin dag!

 

Klem

[monky]

det hørtes ut som en lur plan lykke til uansett