Jeg blir avbrutt hele tiden

[Anonym bruker]

Om det på Jobben, med venner eller i familie selskap, blir jeg alltid avbrutt når jeg snakker. Dette gjelder også hvis de spør meg om noen. En samtale kan være "xxxxx hva skal du i sommer" "Jeg og line skal til" er alt jeg rekker å si for personen snur seg å begynner å snakke med noen andre.

 

 

Hvorfor skjer ette hele tiden det er helt klart familien som er verst. Sårende at ikke en gang de gidder å ta seg bry med å høre på meg.

 

Jeg har forresten ingen tale problemer( Ikke at det hadde unnskyldt det)

[barmfager]

Om det på Jobben, med venner eller i familie selskap, blir jeg alltid avbrutt når jeg snakker. Dette gjelder også hvis de spør meg om noen. En samtale kan være "xxxxx hva skal du i sommer" "Jeg og line skal til" er alt jeg rekker å si for personen snur seg å begynner å snakke med noen andre.

 

 

Hvorfor skjer ette hele tiden det er helt klart familien som er verst. Sårende at ikke en gang de gidder å ta seg bry med å høre på meg.

 

Jeg har forresten ingen tale problemer( Ikke at det hadde unnskyldt det)

Si fra at du opplever det som sårende. Det er dessuten veldig uhøflig!

[Gjest Filifjonka]

Fristende å være like uøflig tilbake og svare noe sånt som "Det gidder jeg ikke å svare på fordi du aldri gidder å høre på hva jeg svarer uansett."

[Anonym bruker]

Du vet du hva? Jeg har det på akkurat den samme måten. Aner ikke hvorfor det er sånn.

[Anonym bruker]

Utrolig uhøflig!

 

Jeg hadde det også sånn, ikke med min egen familie men med andre. Nå har jeg begynt å si fra:)

 

Det avhenger litt av hvem det er, men vanligvis sier jeg enten "Unskyld meg, men jeg var ikke ferdig" eller rett og slett bare "Kan jeg få snakke ferdig?". Det hjelper:)

[Anonym bruker]

Kanskje du er utrolig treg når du svarer. Ikke noe er så kjedelig som det.

[Anonym bruker]

HI her. Nei jeg snakker ikke tregt og om jeg så hadde gjort så hadde det ikke unnskyldt slik oppførsel.

[Gjest Ingen skal få!]

Når folk avbryter meg pleier jeg å si 'unnskyld hvis midten av min setning avbrøt STARTEN av din'. Da blir det ofte tyst.

[Anonym bruker]

Det høyrest ut som bestemora til sambo. Ho spør alltid om ting, men begynner ei ny samtale med andre før ein rekker å svar/seie meir enn ei halv setning.

Men har slutta å henge meg opp i det..ho er såpass "surrete" av seg uansett, så orkar ikkje diskutere det. Er dessuten ikkje mi slekt, så vil føle at det fort kan bli eit overtramp.

Men det er veldig irriterande når folk gjer slikt...hjelper litt å fortsette med svaret, berre veldig høgt:P (og gjerne vri svaret over på noko anna, som at vedkomande ikkje høyrer etter, eller noko som er såpass vanvittig at folk ser på deg igjen og seier "hæ??" -voila, fokuset er tilbake:P)

[Anonym bruker]

jeg har det også sånn. og når jeg sier noe blir jeg ofte bare overhørt.. da blir det sånn at man ikke gidder å si noe lenger. føler seg bare dum.

[Gjest Ingen skal få!]

jeg har det også sånn. og når jeg sier noe blir jeg ofte bare overhørt.. da blir det sånn at man ikke gidder å si noe lenger. føler seg bare dum.

 

DET skjønner jeg! Det er ingenting som er så fælt som å si noe også er det ingen som svarer, som om det ikke er interessant. Men har funnet ut at noen bare er sånn, tror faktisk ikke de hørte det.

 

Mora til mannen min kan ofte avbryte meg og klikke helt og si "Nå snakker jeg" og da blir jeg grinete. Jeg takler ikke folk som skal avbryte, og når jeg diskuterer med henne så forstår jeg hvor mannen min har denne gørrstygge uvanen fra. Hva skjedde med å høre på hva folk sier?

 

Hvis jeg var deg HI ville jeg hevet stemmen og sagt at Nå pratet jeg eller noe lignende som jeg sier, eller så ville jeg bare latt være å svare.

[Anonym bruker]

Hva skjer om man bare fortsetter å snakker da? Og lar den andre være den som må stoppe? Hvorfor deg?