Spørre om lån fra familiemedlem

[Anonym bruker]

Er det noen her inne som har erfaring ang. dette? Jeg vet at det fornuftige (?) ville vært å spørre ett familiemedlem om å få ett lån av vedkommende, for å få betalt ned noen dumme lån jeg har med høy rente.. Men, så er det dette med stoltheten da..

 

Trenger bare noen erfaringer her inne fra, om noen kan gi meg ett lite puff..

[anonym91]

tips om du ikkje vil låne pengene, om du får en form for sikkerhet vill renta bli lavere (om det er bank lån) pant i noe eller kausjonist kan halvere rentene

[Anonym bruker]

Nær familie?

Mye penger?

Er du 100% sikker på at du klarer å betale tilbake et privat lån?

Er du helt sikker på at den du låner av har råd til å låne bort så mye som du trenger?

Er du forberedt på å betale renter på privatlånet (om enn litt mindre enn det andre lånet du har)?

 

Har ikke vært i samme situasjon selv, men fikk låne 50.000 av svigerfar da vi kjøpte leilighet fordi vi manglet litt egenkapital. De pengene fikk han tilbake når skattepengene kom et halvt år etter.

 

Selv har jeg lånt 20.000 til min bror en gang fordi han manglet penger til depositum. Det løste vi ved at pengene sto og samlet renter på hans depositumskonto, og jeg fikk hele beløpet (inkludert renter) når han hadde klart å spare opp tilsvarende (tok litt under et år. Forutsetningen var selvsagt at jeg visste jeg ville klart meg uten de pengene i minimum ett år. Avtalen var at jeg skulle få pengene tilbake etter minimum tre år (da han måtte flyttet ut uansett, han bodde der pga studier).

[Anonym bruker]

Vi låner stadig av våre sparepenger til nær familie med midlertidige likviditetsproblemer, når visse forutsetninger er på plass:

 

- De har sikker inntekt.

- Vi vet de ville prioritere å betale tilbake et privat lån til avtalt tid.

- De er kredittverdige og har mulighet til å få forbrukslån. De låner da heller av oss pga renta, men kan da ta opp dette forbrukslånet i stedet hvis noe uforutsett skulle skje slik at vi trenger pengene umiddelbart.

 

Når disse tingene er på plass, så har jeg ikke noe problem med å låne ut penger, og er helt avslappet i forhold til tilbakebetaling, fordi jeg vet det kommer.

 

I forhold til familiemedlemmer som ikke oppfyller disse "kriteriene", så prøver jeg å ikke snakke så høyt om at vi har litt ekstra penger på konto... kan heller gi litt småbeløp til mat om det kniper.

 

Men har tenkt litt på at vi kanskje burde få det skriftlig når det gjelder større beløp, i tilfelle det skulle skje noe med oss eller dem (for å sikre barna våre)...

 

Selv lånte vi en del av familie i en periode da vi mottok sosialstønad (mens vi ventet på saksbehandling), men når jeg ser tilbake nå så ville jeg ikke lånt oss penger i den situasjonen. Det er en veldig usikker "inntekt".

[Anonym bruker]

Jeg vet at vedkommende har pengene, og det er nær familie ja:) Er ikke snakk om så altfor stort beløp, 50.000, men blir så høye avdrag i mnd når det er flere smålån. Så hadde vært bedre å samlet alt i ett lån, og betalt tilbake over ett år eller to..

 

Er bare så utrolig flaut å innrømme at man trenger litt hjelp.. alltid vant til å klare meg selv!