Gleder dere til overnatting hos svigers?

[Anonym bruker]

Har ikke veldig nært forhold til svigerforeldrene, vi bor ikke så langt unna men sees ikke så ofte. De stiller opp med barnevakt og ringer, men hver gang de skal besøke oss blir litt stresset og de drar rett etter kaffe:)). Føler at forholdet er overfladisk og kunstig...Av og til reiser vi på overnattingsbesøk der og jeg gleder meg ikke i det hele tatt...føler at jeg vil finne på noe og bare være hjemme...er det noen som har det slik:)?

[Anonym bruker]

Jeg har et fint forhold til dem, men synes ikke overnatting er så kjekt, spes ikke med spedbarn.

[Anonym bruker]

Har gudskjelov aldri vært på overnatting hos dem og skal nok aldri!:-)

[Anonym bruker]

Her har det gått til å være greit nok til å bli verre og verre. Nå gjør jeg det helst ikke.

 

Det begynte i grunn når vi fikk vårt første barn. DA kjente svigermor plutselig ikke sin besøkelsestid lenger og gjorde litt for mange overtramp i vårt privatliv. Fordi vi hadde fått baby var det liksom greit av vi var allemannseie. Vi bodde denne tiden i kjellerleilighet hos svigers, noe som ble litt for nært. Svigermor kom rekende både sent og tidlig.

Noe jeg fortsatt har vanskelig for å akseptere at hun gjorde.

Jeg var for snill med førstemann. Men har klart å sette ned foten nå med nr 2. Hun kan være krevende og forlangende. Og har en tendens til å lage seg forventninger til oss som det ikke er riktig at vi skal finne oss i å innfri.

Jeg overlater heller ikke barna til henne alene. Forskjellige grunner til det, som jeg ikke går nærmere inn på.

Eldstemann på 3 1/2 får hun ha i korte stunder, men minste på 1 år får hun ikke ha ansvar for alene på en god stund enda. Husker fra eldste at hun vil så gjerne og kommer alle slags påstander for å få meg unna. Men jeg viker ikke.

 

Nå bor vi ca 1 1/2 time unna de. Jeg har hatt en tøff vinter med lite søvn. Jeg er utslitt både å psykisk og fysisk og gjør stort sett som det føler meg for tiden.

Dette har svigers vanskelig for å skjønne/innse, så de stiller stadig vekk disse kravene og forventningene til meg som jeg ikke orker å innfri. De straffer bare seg selv med det, for jeg holder bare større og større avstand til de. Jeg har vært der en gang de siste 8 mnd, og det var rett før jul når vi var der for å levere julegaver.

 

Er meningen vi skal en tur i påsken.

Men heller mer og mer mot at mannen og eldste barnet vårt reiser alene. Så får jeg heller vurdere om jeg tar en dag eller to. Og da med lav terskel for å reise hjem om jeg ikke får respekt og forståelse for tilstanden min.

 

Syns det er leit det er blitt sånn. Det gikk så greit før vi fikk barn, men så snudde det tvert. Jeg føler meg vanskelig, men syns ikke det er rett at vi skal akseptere å få privatlivet vårt invadert bare fordi vi får barn. Hadde hun bare gjort det stikk motsatte, latt oss komme til de når vi følte for det den første tiden med baby, så hadde nok forholdet vårt vært et helt annet i dag.

[Anonym bruker]

De bor på andre sida av landet, og vi er der i feriene, og det er helt greit, vil nesten si at jeg gleder meg ja

 

Svigermor forguder barnebarna sine og leker med dem dagen lang, og svigerfar tar bikkja med på lange turer i skogen, så jeg kan bare site der med beina på bordet og kose meg

 

Eneste skåret i gleden er min manns needy lillesøster som er ganske slitsom å være rundt, men nå har hun fått seg type så jeg ser henne ikke så mye

 

Pluss at de er like glade i vin som meg så på kveldene spiller vi brettspill eller ser film med hvert vårt glass vin

 

Godt det snart er påskeferie!

[Anonym bruker]

Vi skal ti dagers til svigers nå i påsken og jeg gleder meg til det. Føler meg som hjemme og eneste jeg føler på er at det kan bli slitsomt for de og ha 4 ekstra der, de er tross alt ikke ungdommer lengre.

Mine egne foreldre bor vi heldigvis i nærheten av, hadde ikke orka overnatting der. De er mye mer stressa og henger seg oppi alt mulig ting inkl barneoppdragelse.

[Anonym bruker]

Har ikke veldig nært forhold til svigerforeldrene, vi bor ikke så langt unna men sees ikke så ofte. De stiller opp med barnevakt og ringer, men hver gang de skal besøke oss blir litt stresset og de drar rett etter kaffe:)). Føler at forholdet er overfladisk og kunstig...Av og til reiser vi på overnattingsbesøk der og jeg gleder meg ikke i det hele tatt...føler at jeg vil finne på noe og bare være hjemme...er det noen som har det slik:)?

 

Har bra forhold til mine svigers. Vi må overnatte når vi drar på besøk - siden de bor så langt unna. Meeeen - de har et litt annet forhold til husvask osv. enn det jeg er vant til. Gørrskittent bad. Kjøkkenbenkene er overfylte og skitne. Kjøkkengulvet fullt av smuler. Derfor tar jeg og gubben fram støvsugeren når de er ute av huset;) Så blir det litt bedre.

 

Nå har de skaffet seg en hund i tillegg.... Så nå er det garantert enda værre der.

 

Jeg blir rett og slett litt stressa av skitt. Frister ikke å vaske dassen hos andre liksom, samtidig som jeg nesten går å holder meg for å slippe å bruke den. Det er også kjipt å lage mat til barna på et skittent kjøkken.

[lille sprelle]

Oi! Her var det mye rart!

Det er ikke ofte vi overnatter hos svigers for vi bor ikke så langt unna. MEN har gjort det en gang og det var bare hyggelig!

[Anonym bruker]

Kan ikke tenke meg noe verre enn å tilbringe natten hos svigers. I påska tar mannen med seg ungene og drar på hytta til svigers. Han er innforstått med at jeg vil drukne meg i tjernet om jeg er tvunget med.

Så da bruker jeg påska til å rydde inne og ute, sove masse og kose meg.

[Anonym bruker]

Her bor svigers 10 min unna så slipper heldigvis å komme i den situasjonen:)

[Anonym bruker]

Har ett helt ok forhold til svigers, men de er av typen som alltid forventer tidlig ankomst lørdag, overnatting og sen avkjed søndagen selv om de bare bodde 50 min unna... Jeg er ikke typen som er glad i overnatting og lange familie sammenkomster så jeg hatet dette til tross for at de er hyggelige. Blir for mye for min del. Er mest glad i middag/kaffebesøk, uansett hvem det gjelder.

 

Nå har vi nettopp flyttet nordover, så nå var svigermor her i 3 dager for siden, og helgene har vært overlappende med andre i familien. Jeg HATER det. alt over ett par timer er tortur for min del, om det så er de jeg elsker høyest.

[SiMaMi]

Vi har dratt til svigers annenhver helg i 7 år.

Kan ikke si at jeg gleder meg hver gang, man slapper ikke like godt av borte som hjemme. Også er de altfor snille, så det er nesten litt flaut og ta i mot. Alltid barnevakt, disker opp med det jeg vil ha til middag, spanderer middag på oss ute, nå sist kjøpte de langrenn utstyr til meg.. Så jeg synes det er litt vanskelig å være der innimellom egentlig. Men noe annet har jeg ikke å klage på.

 

Da synes jeg det er værre å dra med meg samboeren til mamma! Hun trenger alltid hjelp med ett eller annet, klippe plen, male ett eller annet hun ikke rekker, ta bilen hennes til Eu kontroll, kjøre henne til sverige for å kjøpe vin og røyk, jeg blir helt flau jeg! Hun bor i spania om vinteren da, så det er ikke så ofte. Men hun skal hentes på flyplassen og kjøres hjem, og da er det tilfeldigvis dugnad i sameiet som hun lurte på om vi kunne hjelpe henne med å ta hennes del..

[Anonym bruker]

Svigermor bor 15 min unna, så har aldri overnattet der. Men i påska skal vi være med dem på hytta i fire dager, så blir vel nesten det samme.

Har vært der en gang før (de har bare hatt hytta i et halvt år), så vet hvilke hensyn jeg må ta til meg selv for å overleve. Største problemet er mat. Forrige gang hadde de for eksempel ikke kjøpt inn melk (fordi de ikke drikker det selv), selv om de visste vi kom med en toåring. Jeg og mannen klarer oss alltids, men synes det er korttenkt ift. toåringen.

Det andre er at mannen til svigermor går på lavkarbo, og stort sett ordner "sin egen mat". Sjelden at det er felles måltider, så må liksom bare ta oss til rette, noe jeg synes er vanskelig i andres hus. Men denne gangen vet jeg heldigvis hva vi går til (og hva vi må sørge for å ha med selv), så det går nok bedre enn sist.

[Anonym bruker]

Har et godt forhold til svigers og gleder meg forsåvidt til å overnatte der, de to gangene i året vi besøker dem (bor en dagsreise unna), selv om det kan bli litt tett.

 

De tar gjerne ungene på morgenkvisten, og finner på mye med dem ellers, så vi får sjansen til å sove lenge på morgenen, og generelt gjøre ting sammen, bare jeg og mannen:-) Det blir det ikke så mye av ellers, siden vi ikke har familie i nærheten av der vi bor.

[Anonym bruker]

svigers bor en time unna og heldigvis sover jeg aldri der lengre.

gjorde det når mannen bodde hjemme enda.

hvert på hytta med svigermor 1 gang sammen med mann og et barn. men aldri igjen.

 

syns det er vanskelig og være rundt de. de finner alltid på noe og lage bråk om. og da helst bombanderer mannen mens han er på jobb med klager over meg. så jeg ser de ikke så mye lengre. mannen får dra alene om han ønsker.

 

barna får ikke være hos svigers alene.

de er ikke i stand til og ta vare på barna etter vårt ønske.

 

latt de passe eldste en gang. det tok 5 min så var de alt ut døra og gjorde ting vi hadde sagt nei til.. rakk ikke komme meg langt nok unna huset før jeg sa de gjorde ting vi ikke ville.

 

jeg og svigers har et overflatisk forhold. kunstig.

 

kan ikke prate med svigers om noe.. nytter ikke. de tåler ikke mine meninger på ting,. om mannen min mener det samme så er det greit men mener jeg det om samme sak så er det feil og jeg er ikke bra menneske.

[Gjest Tullmusa83]

Har bare overnattet hos svigers en gang siden vi fikk barn.

Satt i en stol å bare var på stas jeg. Glad jeg ikke har samboers svigemor for å si det sånn. Mamma er litt dømende hvis sambo setter seg framfor pc begynner hun med alt han kunne gjort hvis han ikke holdt på med den, men hun ser ikke alt jeg eller hun kunne gjort hvis vi ikke let eller så tv