Er det virkelig så forferdelig?

[Anonym bruker]

Hei alle mødre der ute. Jeg må bare spørre dere kloke hoder om noe. Da jeg var på 6-mnd kontroll med lillegutt spurte legen jeg var hos litt om matvaner og søvnvaner. Da jeg gikk derifra var jeg virkelig på gråten. Er jeg virkelig en så dårlig mor tenkte jeg. Det at vi samsov syns hun bare var tull. Han skulle inn på sitt eget rom i sin egen seng og skulle ikke under noen omstendigheter løftes opp om han gråt, jeg/vi skulle bare vise oss der inne med jevne mellomrom slik at han visste at vi var der. Dessuten var det bare å slutte med nattamming. Er det virkelig så ille? Hun så på meg som om jeg spiste barn til frokost.. Både jeg og mannen min syns det bare er koselig at lillegutt ligger imellom oss og han sover så godt å rolig om natten, i motsetning til da han ligger i sengen sin alene hvor han våkner heeele tiden. Jeg har prøvd noen ganger å la han gråte litt for å se om han roer seg selv, men han bare jobber seg mer og mer opp.Jeg klarer bare ikke å høre på at han gråter så han hikster. Dypt i mitt mammahjertet sier det at barnet mitt trenger nærhet og hvis han ikke får den nærheten og tryggheten vil han føle seg usikker og det vil gå utover han i fremtiden. Jeg føler også at om han våkner om natten og vil ha en liten slurk melk så gjør det meg ingenting. Jeg tenker også at disse "rådene" må man ta med en klype salt. Da jeg var baby var f.eks rådet at babyer skulle ligge på magen da de sov. Mens da min bror som er født 3 år senere enn meg var baby var det gjort om til på magen. Jeg lurte da på hva alle andre syns om dette. Bør jeg høre på legen?

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

For noe tull av legen å påstå!

Det er faktisk anbefalt å både sove på samme rom (gjerne samsove) og amme i et år, ved samsoving føler ungen seg trygg og godt i vare tatt, klarer man å samsove, så gjør man da heller det sier jeg bare Selv har jeg ikke sjans, klarer ikke sove med unge i senga, sikkert en indere panikk for å klemme ihjel ungen eller noe :-P Ikke vet jeg, men ungene mine sov i egene senger hvertfall. At ungen skal "kastes" inn på eget rom blir også feil, de bør jo helst få ligge inne hos foreldrene til de er 12 mnd. Hadde det ikke vært for at jeg ble gravid 4 mnd etter fødsel, så hadde storebror fått sovet hoss oss til han var året, men ble flyttet til eget rom da han var 9 mnd, og om han skrek, så var vi inne å roet han ned, om det så betydde å bysse han.

Ammingen skal man jo fortsette med en stund, ammer ikke selv, men kjenner da mange ammende som fortsatt nattammer når ungene er både 12 og 14 mnd, så alt etter hva du som mor orker sier jeg bare

Gi blaffen i den legen du, kan da virkerlig ikke tenke helt klart den legen.. Her ble vi anbefalt å ha sønnen på soverommet så lenge som mulig før lillesøster kom, men vi valgte å tilvenne han sitt eget rom da han var 9 mnd, så han rakk å bli vant til og like rommet innen lillesøster kom til, ville ikke at han skulle føle at han var byttet ut

[cecilius]

Takk for svar Det er betryggende å vite at det ikke bare er jeg som syntes legen var ualminnelig streng. Jeg tenker at folk får gjøre det som passer de og ikke nødvendigvis må følge den faste rammen. Det er like mange måter å oppdra et barn på som det er mennesker i verden tenker nå jeg. Sålenge barnet er fornøyd og man følger vanlige sikkerhetsmessige anbefalinger så ser ikke jeg problemet. Men så er jeg førstegangsmor og er dermed veldig usikker på hvordan jeg best møter hans behov. Jeg prøver å lese det jeg kommer over, men det er så mange forumer, forskningsartikler, nettaviser, artikler fra utlandet osv. som alle mener forskjellige ting Dermed sitter man igjen med skjegget i postkassa og er mer forvirret enn da man startet å undersøke. Men ja.. det er greit å høre med de litt mer erfarne mammaene der ute

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Forstår deg godt Ble selv førstegangs mor i fjor, og i starten prøvde jeg å "følge boka", men det ble som du sier ren forvirring av det. Så jeg gikk heller over til å bruke min egen sunne fornuft Med gode innspill fra egen oppvekst og råd og tips fra min mor var godt å ha. Nå er det ca 13,5 mnd siden jeg satt med gutten vår i hendene, full panikk over den lille kjøre ungen vår, som var så helt ny og forsvarsløs. Har nyerlig (snart 3 uker) startet livet som to barns mor, og må si det er lettere denne gangen ja, nå har jeg jo vært gjennom det første året med et barn, enda det er små forskjeller på en gutt og ei jente, så er de ikke så store at det ikke er noe som kan løses på samme måte

 

Nei, tror nok det er bedre å legge til side alle "oppdragelses bøker", forskninger osv, å tenke litt på sin egen oppvekst, hva man trivdes med, hva og hvordan noe kunne vært litt anderledes, og heller følge opp med det, slipper man forvirringene, for det som forskes på, blir jo forsket av flere forskere, og da ender man som regel opp med 3 forskjellige resultater, og det som er bra for barnet i dag, kan plutserlig være "døden nær" om noen uker

[solstråle- g09 og ?12]

På 6 ukers kontrollen til lille snuppa sist uke sa helsesøster at en faktisk kan forvente å måtte nattamme litt til barnet er rundt 8 mnd, hun var nettopp på ammekurs

 

Og det med hvor barnet sover tenker jeg er opp til hver enkelt, noen vil samsove, noen har barnet i egen seng på sitt eget rom og andre har barna på eget rom i egen seng fra dag 1

[ana baroma]

Mitt beste råd som godt voksen tobarnsmor, er å følge egne instinkter og be om korreksjon om det blir helt vanvittig:) Ulike barn har ulike behov, og det er nok mamma og pappa som vet best hva de behovene er.

Ta gjerne til deg informasjon, men stol på deg selv! Dersom barnet virker sykt, underernært eller lignende, er det naturlig å ta tak i det fra helsevensenets side, men de eier ingen fasit på alle barna i Norge.

 

Det skal også sies at jeg samsov med mine foreldre de første året, og jeg kan ikke si at jeg er skadet av det;)

[Hannah-]

Hmm jeg trodde det som var "etter boka" nå for tiden var å samsove og nattamme og la ungen styre det meste selv. Men alvorlig talt, det finnes så mange teorier om hva som er best, så mange forskjellige måter å gjøre ting på. Hvilken dere velger har vel ikke legen noe med så lenge det ikke går utover barnets helse? Og det har jeg aldri hørt om at samsoving eller nattamming skulle gjøre...

 

Gutten min er forresten straks 8 mnd, og jeg nattammer som bare det. Vi samsover også omtrent siste halvdel av natten, og da har han fri tilgang... Helsesøster er bare positiv til det, men hverken hun eller legen skal da på noen måte "bestemme" hvordan man skal gjøre dette!

 

Ble litt irritert på legen din nå.

[abella]

Jeg synes det er rart at legen din bryr seg med det. Jeg har to barn og har aldri opplevd at hverken lege eller helsesøster har brydd seg med soving og nattmat. Min helsestasjon har holdningen: alle er forskjellig og alle gjør forskjellig.

 

Jeg har aldri brydd meg om råd jeg ikke synes passer for meg og det synes jeg ikke du heller skal gjøre.

[Gjest Baby♡Lykke]

Du kjenner barnet ditt best. Stol på deg selv.

Jeg er 3 barns mor, og syns det blir lettere for hver gang og tolke signalene fra baby.

Hvis du syns det er ok å samsove, så gjør det. Jeg har lagt mini i egen seng fra han var 3 uker. Jeg ser fort når han er trøtt og skal legge seg. I starten så gråt han noen minutter og så ble det stille. Jeg syns det er deilig å kunne legge han i egen seng.

[C.L.H85]

Hovedregel: Er det ikke noe problem for dere å samsove, amme på natten osv... Da er det jo ikke noe problem! Der tror jeg nok legen din kom med en personlig mening, ikke noe du skal bry deg om. Hvis ingen av dere fikk sove, at du er utslitt fordi du samsover eller ammer mye på natt kunne du jo prøvd litt avvenning, men er jo intet krav! He he Du er ingen dårlig mor! Du trives med sånn dere har det og er ikke sikkert at baby trenger avvenning heller.

 

Berta vår samsov vi med til hun var 3 mnd ca, da fikk hun egen seng fordi hun sov dårligere og vi med Roet seg mye mer når hun sov i egen seng. Babyer er små mennesker med egne preferanser som vi mødre som regel kjenner bedre enn legene våre

 

Hs her kommer med sine egne meninger, men jeg sier bare ja og ha også gjør jeg ting på min måte. Kan jo selv velge om jeg vil følge råd eller ikke

 

Du gjør en super jobb og ikke la en lege regjere over deres familieliv

[NoraLill82]

Har denne legen egne barn mon tro? Jeg syns du skal høre på deg selv jeg. Om du ikke syns det er et problem at han må sove med dere, nattamme osv, så skal det ikke være et problem for andre at du gjør det. Gjør som du føler for! Først når du opplever noe som et problem kan du begynne å gjøre noe med det.

[liss24]

Hm, ikke sikkert at legene på helsestasjonen alltid vet best. Da jeg var på 6ukerskontroll etter fødselen fikk jeg beskjed av legen som også er på helsestasjonen at gutten min på 6 uker klarte seg om natta uten mat hvis jeg ble sliten av å våkne for å amme. Kan ikke tenke meg at dette var ett veldig fornuftig utsagn, da jeg er veldig sikker på at han trengte mat på natta, og kanskje litt nærhet også..

Da han var 5mnd mente Hs at han ikke trengte mer nattmat siden han vokste så godt, men 1mnd senere gir jeg ham fortsatt, da han tydelig er sulten på natta selv om han spiser mye om dagen.

[håperpåvinterbarn]

Følg din egen magefølelse og styr det slik dere syns det er behagelig og best for gutten deres. Barnelegen kjenner ikke dere, og dette rådet virker helt tullete. Vi har nå gjort som det har passet oss best. Samsovet til 6 mnd, så kom hun over i egen seng, og nå er hun på eget rom. Det har fungert kjempefint. Nattammet også så lenge som tulla ville ha nattmat.

 

Har skjønt en ting etter at jeg ble mor: Det finnes ingen fasit, de små er enkeltindivider som er vidt forskjellige og med helt ulike behov. Derfor må man bare finne ut hva som er best for aitt eget barn, og gi litt "bæng" i alle gode råd. Mamma og pappa vet som oftest best ;) (innenfor rimelighetens grenser selvsagt )

[Cimorene]

At man skal hive ungen inn på eget rom og la den gråte fordi en lege sier det? Pisj, for noe vissvass den der legen kom med altså, får være måte på hvor lite oppdatert en lege skal være. Samsoving virker forebyggende for krybbedød (kun trygg samsoving altså), lettere å amme om natta er det også og melkeproduksjonen stimuleres bedre. Følg mammahjertet ditt du, og drit i legen.

[PetitAnge]

Gjør som DU selv synes er best og som fungerer for dere! Blir så irritert på disse teoriene om at man skal være så "nazi" med barna ang soving etc. Selvsagt trenger de klare rammer og rutiner, men å sove sammen med sine foreldre synes jeg bare er naturlig.. Noen barn har også et sterkere behov for nærhet og trygghet enn andre. Hvorfor skal man på død og liv plassere babyer på eget rom i egen seng..? Det er helt sikkert en fin og nødvendig løsning for mange, og så lenge barnet sover godt og er trygg er det jo bare bra, men for min egen del liker jeg ikke tanken på at jenta mi skal sove så langt borte fra meg.. Hos oss har vi samsovet halve natta fra dag én - hun sovner fint i sin egen seng og sover der til ca 00-01 og da kommer hun oppi til oss. Dette var ikke noen planlagt stratiegi akkurat, har bare blitt sånn. Og vi sover godt alle sammen

 

Jeg ammer også fortsatt på natta - jenta mi er snart 10 mnd.. Synes ikke DET er helt ideelt altså, men så lenge er i permisjon er det ok. Men vi må nok venne henne av med det snart - hun har kommet dit at det er mer en (u)vane og kos enn et reelt behov Helsesøster har sagt siden 6 mnd at hun ikke trenger nattmat og at vi bør tenke på å slutte med det, men det har jeg ikke brydd meg om Det er vel først når man opplever det som et problem at man bør gjøre endringer! Er uansett ingen fare for at verken nattamming eller samsoving kommer til å opprettholdes til evig tid

 

Gutten din er jo bare 6 mnd, så synes iallefall ikke du trenger å stresse med noe av dette. Synes du høres ut som en kjempegod mamma jeg!

[cecilius]

Takk for mange innsiktsfulle og fornuftige svar Som førstegangsmor kan man ofte gå i fella å ville gjøre alt perfekt, for man vil jo såklart det beste for barnet sitt. Men problemet er at alt kan ikke være perfekt. Som dere sier så er barn forskjellige og hva er det egentlig som er perfekt? Nei, man må nesten ta ting litt som det kommer å lære underveis hva som er riktig for dette barnet. Men når en lege med en sterk personlighet sier til deg med øynene at hvis du lar barnet ditt få pupp om natten når det egentlig ikke trenger det så er det på grensen til barnemishandling, da blir man litt usikker. Nå er han en stor gutt og har alltid vært det. Både i vekt og høyde, så det er vel derfor hun syntes det var unødvendig med nattmat. Noen ganger virker det for meg som om han bare må forsikre seg om at puppen ikke har forsvunnet iløpet av natten, for han skal bare sutte litt, så sovner han igjen. Tenker at han finner ut av det av seg selv innen rimelig tid og når han blir litt eldre kanskje man gjør noe med det om det ikke endrer seg. Men han er jo så liten enda.. (7mnd) så jeg tenker at det ikke kan gjøre så mye enda.

 

Igjen, takk for alle svar

[81-Mamma<3<3]

Nå ble jeg virkelig sjokkert over denne legen din!!!!! Jeg synes det høres ut som du gjør alt rett jeg

Drit i legen!!! Lytt til hjertet ditt! Det er du som må stå for det som du gjør mot dine barn, så lurt å kjenne etter at man føler man gjør riktig, og ikke bare gjør som andre sier! Som du selv sier så varierer de "gode rådene" litt fra tid til tid, fra kultur til kultur og fra person til person..