Dere som har menn som jobber hele tiden

[Anonym bruker]

Synes dere det er greit eller? Tenker da på dere som har menn som gjerne går på jobb kl 7 og kommer hjem utpå kveldinga en gang. I helgene jobber han kanskje litt da også. Kjenner mange par som har det sånn at mannen er så og si totalt fraværende i familielivet, og er opptatt av å ha høyest mulig årsinntekt for å konkurrere med komisene. Damene deres leverer og henter barn, jobber selv, handler mat, vasker, lager middag og alt det andre som hører med til familielivet.

 

Hva hadde mennene deres sagt hvis der krevde å bytte rolle for en periode?

[Anonym bruker]

Mannen min jobber mye. Er borte fra kl 6.30 til 17.30 hver dag. Jobber igjen på kvelden og ofte en kveld i helgene.

Når han er hjemme er han tilstedeværende. Både for barna og meg. Han står opp med dem om morgenenbåde ukedager og helger, men jeg må opp når han drar på jobb, stelle og levere dem i barnehagen de dagene de skal dit. Jeg henter, leverer, tar meg av hus, handling og matlaging.

 

Jeg er hjemmeværende, og for tiden har vi baby i hus også.

Vi har begge valgt å ha det slik. Han jobber og tjener penger, jeg gjør det andre. Nå er det ikke så aktuelt å bytte rolle for en periode. Det er vi sammen som har lagt til rette for at begge skal få gjøre det de selv har mest lyst til, vi utfyller hverandre veldig godt. Det hadde ikke vært mulig å bytte rolle for en periode, dette er noe vi har lagt opp til gjennom mange år. Hadde en av oss ønsket det annerledes hadde vi lagt til rette for det sammen, men det er ikke gjort i en sving. Det må planlegges, og vi har begge vært klare på hvordan vi vil ha det fra vi ble sammen når vi var yngre, for 14 år siden.

[Anonym bruker]

Mannen min jobber mye. Er borte fra kl 6.30 til 17.30 hver dag. Jobber igjen på kvelden og ofte en kveld i helgene.

Når han er hjemme er han tilstedeværende. Både for barna og meg. Han står opp med dem om morgenenbåde ukedager og helger, men jeg må opp når han drar på jobb, stelle og levere dem i barnehagen de dagene de skal dit. Jeg henter, leverer, tar meg av hus, handling og matlaging.

 

Jeg er hjemmeværende, og for tiden har vi baby i hus også.

Vi har begge valgt å ha det slik. Han jobber og tjener penger, jeg gjør det andre. Nå er det ikke så aktuelt å bytte rolle for en periode. Det er vi sammen som har lagt til rette for at begge skal få gjøre det de selv har mest lyst til, vi utfyller hverandre veldig godt. Det hadde ikke vært mulig å bytte rolle for en periode, dette er noe vi har lagt opp til gjennom mange år. Hadde en av oss ønsket det annerledes hadde vi lagt til rette for det sammen, men det er ikke gjort i en sving. Det må planlegges, og vi har begge vært klare på hvordan vi vil ha det fra vi ble sammen når vi var yngre, for 14 år siden.

[Anonym bruker]

Han hadde ikke holdt ut en dag engang!!!

[lol:-)]

Synes dere det er greit eller? Tenker da på dere som har menn som gjerne går på jobb kl 7 og kommer hjem utpå kveldinga en gang. I helgene jobber han kanskje litt da også. Kjenner mange par som har det sånn at mannen er så og si totalt fraværende i familielivet, og er opptatt av å ha høyest mulig årsinntekt for å konkurrere med komisene. Damene deres leverer og henter barn, jobber selv, handler mat, vasker, lager middag og alt det andre som hører med til familielivet.

 

Hva hadde mennene deres sagt hvis der krevde å bytte rolle for en periode?

Vi har det sånn, og det er helt greit for meg. Har alltid vært sånn, og jeg visste hva jeg gikk til. Nå gjør ikke mannen dette for å tjene mer enn kameratene da, de har alle "gode" jobber, men jeg aner ikke hvem som tjener mest. Mannen gjør det fordi han har den beste jobben i verden, i følge ham selv. At han tjener godt med penger i tillegg, er bare et pluss. Han drar kl 7, når vi står opp, og kommer hjem halv seks, seks, en time før minsten skal i seng. Den timen bruker han kun på dne minste, og vi venter med middag til den er i seng. Han har fri i helger da, og tar igjen det tapte der. Jeg, ordner alt det praktiske med barna, men han har nesten full kontroll om han må. Hadde jeg krevd å bytte rolle for en periode hadde han ledd, og det hadde jeg også! Dette er jo sånn mannen min er, det visst jeg før jeg valgte å få barn med han, så om jeg nå skulle prøve å endre han,så hadde det blitt for dumt. Han står for inntektene, og jeg for utgiftene. Helt topp!!!

[Anonym bruker]

Nemlig! Synes selv det er deilig å gå på jobb og bare være meg.

Tenk så mange menn det finnes der ute som kun står opp om morgenen, går på jobb, kommer hjem sent, alt er ordnet av dama og maten står klar på bordet. Da er det bare å okkupere fjernkontrollen mens han legger seg i sofaen og forteller hvor sliten han er....

 

Hovedoppgaven hans er kun å gå på jobb og tjene penger, mens dama sin hovedoppgave er å oppdra ungene alene og ta alt forefallende arbeid som jeg vil kalle det. Samtidig har hun ingen rettigheter økonomisk hvis hun skulle bli syk og ikke jobber, hun har jo ingenting å bli sykmeldt fra.

[lol:-)]

Nemlig! Synes selv det er deilig å gå på jobb og bare være meg.

Tenk så mange menn det finnes der ute som kun står opp om morgenen, går på jobb, kommer hjem sent, alt er ordnet av dama og maten står klar på bordet. Da er det bare å okkupere fjernkontrollen mens han legger seg i sofaen og forteller hvor sliten han er....

 

Hovedoppgaven hans er kun å gå på jobb og tjene penger, mens dama sin hovedoppgave er å oppdra ungene alene og ta alt forefallende arbeid som jeg vil kalle det. Samtidig har hun ingen rettigheter økonomisk hvis hun skulle bli syk og ikke jobber, hun har jo ingenting å bli sykmeldt fra.

Jeg går også på jobb og er meg selv:) Jeg har bare mer barnevennlige arbeidstider:) Har også egen inntekt, men bare en brøkdel av mannens ( han betaler vel 3 ganger så mye i skatt som jeg har årslønn). Sykemeldt kan jeg bli, tror jeg, har aldri vært det (selv med 2 svangerskap) Man kan ha det bra, selv om mannen jobber mye:)

 

Du minner meg om den irriterende rødstrømmpenaboen som er så opptatt av likestilling at hun glemmer å nyte livet. Ikke alle damer, eller menn trenger ei feit lønning for å føle seg vellykket.

[Anonym bruker]

Nemlig! Synes selv det er deilig å gå på jobb og bare være meg.

Tenk så mange menn det finnes der ute som kun står opp om morgenen, går på jobb, kommer hjem sent, alt er ordnet av dama og maten står klar på bordet. Da er det bare å okkupere fjernkontrollen mens han legger seg i sofaen og forteller hvor sliten han er....

 

Hovedoppgaven hans er kun å gå på jobb og tjene penger, mens dama sin hovedoppgave er å oppdra ungene alene og ta alt forefallende arbeid som jeg vil kalle det. Samtidig har hun ingen rettigheter økonomisk hvis hun skulle bli syk og ikke jobber, hun har jo ingenting å bli sykmeldt fra.

 

Men da har man fremdeles en mann som har forsørgeransvar for en. Blir det slutt på mann med forsørgeransvar kan man skaffe seg en jobb. Skulle man miste både mann og bli syk samtidig har man gjerne midler å klare seg med for en periode. Er jo ikke fett for noen om en skulle bli langvarig syk. Jeg sitter i alle fall ikke dårlige i det økonomisk enn om jeg skulle ha jobbet. Bortsett fra neste års feriepengeutbetaling. Den går jeg glipp av.

[lover]

Kjenner en sånn fyr, nå er han skilt. Delt omsorg skal han ha, men jobbe like mye skal an også gjøre. Men han an å med på å gå ned på samvær om mor ikke krever mer i bidrag. Dust!

[Anonym bruker]

mannen min jobber 24 timer av gangen og er borte 3-5 dager i uken hele døgnet. men han ringer alltid og spør før han tar på seg ekstra vakter. det gjorde han også før vi fikk barn.

 

jeg viste at jeg valgte en arbeidsnarkoman. og jeg setter pris på det. ikke fordi han er borte, skulle gjærne hatt han mer her. men jeg syns det er sexy med mennesker som tar jobben seriøst.

 

jeg har 8-15.30 jobb og henter og leverer barna stort sett alltid. men føler meg slettes ikke alene. har vært alene før, og dette er noe helt annet. han er jo en del av livene våre og engasjert, selv om han jobber mye.

[#Ariadne#]

Mannen min er selvstendig næringsdrivende og jobber hele tiden. Jeg er alenemor uten økonomiske bekymringer. Jobber selv fra 10 til 2 og har alt ansvar for hus og hjem . Ingen problemer for oss, han liker å jobbe. Jeg liker å være hjemme med barna. Helgene er vi stort sett sammen.

 

Man blir vant til alt :-)

[Anonym bruker]

Men tenker dere ikke på at barna deres vokser opp så og si uten en far som er tilstede? Kanskje de heller kunne tenke seg å tilbringe tid sammen med faren også i stedet for å ha masse penger?

 

Jeg forstår at man må ha penger for å leve, men jeg fatter ikke at menn ikke også legger om livet sitt litt når de får barn. Hva med å jobbe mindre eller bytte jobb for noen år? Mange sjømenn kan jo få seg jobb i land til barna blir større.

 

Jeg hadde aldri klart å være så mye borte fra barna mine som mange menn er. Savner de ikke barna sine?

[LØVEN1]

Savner de ikke barna sine, lurer jeg også på?

[Anonym bruker]

Mannen min tjener ikke en masse penger. Det er han ikke interesert i, men han er glødende interessert i jobben sin og jobber oftest 12 timer i døgnet hvis du regner med reisetid. Det er helt greit. Han er veldig til stede når han er til stede og er flink til å ta med seg ungene på ting mellom arbeidsøktene. Jeg jobber ofte mye selv men ettersom vi oftest jobber hjemmefra begge to er vi tilgjenglige for ungene våre selv om vi ikke har hovedfokuset på dem.

Barna er selvstendige og klarer mer selv enn de fleste vennene, men de har også den fordelen at vi bestandig er der hvis de trenger oss. En av oss er bestandig hjemme.

[#Ariadne#]

Jo, barna savner pappaen sin. For å kompensere reiser vi på ferie minst 6 uker i året samt at vi mange helger er på hytta å stenger verden ute. Litt av greia hos oss er at mannen ikke er norsk, og da han kom til Norge var det vanskelig å få jobb. Så han startet for seg selv istede for å gå uten jobb. Og det har ballet på seg i han har bygget opp et stort vellykket firma.

[LileMy89]

Min mann er fisker, drar ut 05.00 og er ofte ikke hjemme før 18.00-20.00 hver dag, lørdag og søndag også. Kun storm som gjør at han er hjemme en dag eller at fiskebruket er stengt som i påsken og lignende. Han har 4 uker sommerferie og som regel fritt i romjula. Jeg har jobb, tar meg av barn og hjemmet.

Nå er jeg høygravid i tillegg og han ror mye så han kan ta fritt både før termin og en stund etter. Han er slik at når han kommer hjem etter å ha vært på havet i 18 timer, spist lite og sliten tar han allikavel gutten og bader og steller og får han i seng. Er han hjemme før 18.00 drar han på svømming/ skirenn med gutten, uten å ha dusjet og spist, og tro meg det vil de fleste etter å ha slog og saltvann overalt og stinker! Bare for å være med gutten og avlaste meg, jeg drar hvis han ikke rekker hjem. Har jeg vært i dårlig form går han også tur med hunden.

 

Og han skal ta sin del av permisjon og vel så det når nr 2 kommer, han har ingen problem med å bytte om roller, han er en fantastisk pappa bare han er hjemme. For oss er det yrket det eneste han kan gjøre når vi bor her vi bor, nært familie og liten plass. Vi har mye penger, han tjener utrolig godt, jeg tjener penger, så hverken barna eller vi selv mangler noe. Har stort hus og fine biler, den ene er min og betaler for denne selv, så er ikke slik at jeg er økonomisk avhengig av han. Selvsagt han betaler det meste, jeg er ung, ble sammen når jeg var 17 år, han har betalt sertifikat og mye annet for meg opp gjennom årene. Krever ikke penger tilbake.

 

Av og til er det veldig tungt å være så mye alene om alt, spesielt når jeg er gravid med bekkenløsning og har slitt med kvalme gjennom hele svangerskapet, men det går stort sett bra. Eneste er at vi ønsker han hadde mer tid hjemme. Et eksempel, han tar seg fritt for å være med på ultralyd, kan tape opp mot 15-20 000 kr på en dag, men han har vært med på flere ultralyder med begge og er også med hvis gutten blir syk å må til lege/sykehus.

 

Tror han er den eneste fiskeren her hvertfall som gjør det. Får mye pepper fra eldre generasjoner for at far faktisk er tilstede her på hjemmebane så mye som han er for han er jo fisker og sliten når han kommer hjem. De syns han skal få spise og hvile, ikke dra på svømming for eksempel. Blir nærmest sjokkerte hvis far henter i barnehagen når han er tidlig ferdig en dag. Og de fatter ikke at han skal ta fritt i tiden før termin og være så lenge hjemme etter fødsel.

Tiden forandrer seg sier jeg bare.. Selv om han er mye borte, har han null problemer med å ta over her hjemme, kan bare ikke forvente at det blir vasket like mye:-)

 

[*Miss Flua*]

Jeg syns det er tøft til tider, men visste veldig godt hva jeg gikk til da vi ble sammen. Og dette er mannen jeg elsker, derfor gjør jeg jo det jeg kan for å få det til å funke også.

Nå er vår førstefødte snart 4mnd, og det er klart jeg kunne ønske han var mer hjemme. Men så er vi jo også avhengig av pengene han tjener inn. Vi koser oss heller max i helgene, og han skal utrolig nok ta seg ferie i år (har ikke pleid å ta noe særlig ferie...).

Jeg har faktisk sagt til han at vi kan bytte en dag. Fikk til svar at det måtte vi gjerne gjøre! Så han skjønner ikke hvor slitsomt det er å ta seg av mini pluss alt her hjemme. Men nå er ikke klesvasken hans tatt på to uker, og han satt på en maskin selv her om dagen hehe. Jeg kan godt vaske klærne hans, men da må han hjelpe mer til med andre ting. Skal sies at han er himla god på å lage gode middager, og det gjør han ofte!

 

Så.. Jeg skulle gjerne hatt det litt anderledes, men samtidig visste jeg godt hva jeg gikk til. Og i forhold til å savne Ungen som noen nevner her.. Han sier han gjør det, han får et sånt intenst savn som han sier selv. Men derfor vi prøver å kose oss ekstra sammen når vi har fri