Siste frist for å bestemme meg nå - og jeg klarer ikke det!!

[Anonym bruker]

Har to barn med min eks, og er nå på vei med en kompis jeg har "holdt på med" i et års tid. Vi er ikke sammen, og han vil ikke ha noe barn og har presset meg til å gå med på å bestille time på sjukehuset. Folk rundt meg sier ulike ting - behold, ikke behold - jeg må bestemme meg i løpet av to dager for å kunne ta medisinsk abort (som ejg helst vil hvis det nå bli til det) men jeg virrer enda mellom å gjøre det og ikke!!!! Herregud så vanskelig - er det noen med gode råd der ute??

 

Går ifra å ville ta det vekk pga han og beholde det pga meg. Og så tenker jeg på de jeg allerede har og hvordan ting vil bli. Argh!

[Anonym bruker]

Jeg slet også med dette valget da jeg fant ut jeg var gravid med tredjemann.. Det som gjorde utslaget for meg var at jeg var frustrert over tanken på å beholde det, men begynte å gråte da jeg skulle få time til å ta det vekk. Følte ikke de rundt meg gjorde meg var til noe særlig stor hjelp i dette valget, dette måtte jeg finne ut av selv.

 

ønsker deg masse lykke til i denne vanskelige tiden, selv om jeg ikke kan gi deg svare på hva DU skal gjøre

[Anonym bruker]

Jeg slet også med dette valget da jeg fant ut jeg var gravid med tredjemann.. Det som gjorde utslaget for meg var at jeg var frustrert over tanken på å beholde det, men begynte å gråte da jeg skulle få time til å ta det vekk. Følte ikke de rundt meg gjorde meg var til noe særlig stor hjelp i dette valget, dette måtte jeg finne ut av selv.

 

ønsker deg masse lykke til i denne vanskelige tiden, selv om jeg ikke kan gi deg svare på hva DU skal gjøre

 

Takk! Så du beholdt det eller?

 

Det er vel litt der jeg er også - jeg kan lett snakke om gode løsninger å bruke dersom jeg beholder men starter å grine med en gang jeg snakker om å fjerne det. Men vet ikke om det er en situasjon der kun følelser skal bestemme?

[Anonym bruker]

Jeg slet også med dette valget da jeg fant ut jeg var gravid med tredjemann.. Det som gjorde utslaget for meg var at jeg var frustrert over tanken på å beholde det, men begynte å gråte da jeg skulle få time til å ta det vekk. Følte ikke de rundt meg gjorde meg var til noe særlig stor hjelp i dette valget, dette måtte jeg finne ut av selv.

 

ønsker deg masse lykke til i denne vanskelige tiden, selv om jeg ikke kan gi deg svare på hva DU skal gjøre

 

Takk! Så du beholdt det eller?

 

Det er vel litt der jeg er også - jeg kan lett snakke om gode løsninger å bruke dersom jeg beholder men starter å grine med en gang jeg snakker om å fjerne det. Men vet ikke om det er en situasjon der kun følelser skal bestemme?

[Anonym bruker]

Jeg beholdt det ja. Var vel fortsatt i litt i tvil en liten stund, men var deilig å endelig ha tatt et valg. Slitsomt å gå frem og tilbake hele tiden. Legen min mente også at det var viktig at jeg tok dette valget en gang for alle.

 

Vanskelig å si om følelsene skal styre dette eller ikke, men til syvende og sist så er det jo du som skal leve med valget. Men det kan man vel heller ikke vite noe om før man eventuelt har gjennomført en abort.

 

Jeg syntes det var så veldig lett for alle rundt meg å si "du kommer til å klare deg helt fint om du beholder barnet", jeg er forøvrig også 3.gangs..

 

Det som hjalp meg i valget med å beholde, var å få se spiren på ultralyd. Da fikk jeg et tettere forhold til den. Men dette er jo ikke anbefalt om du tror du kommer til å ta abort.

 

Håper du har et nettverk rundt deg som støtter deg uansett hvilket valg du tar. En av mine beste støttespillere, en veldig god venninne, sa så fint: "Jeg holder deg i hånden, uansett om det er gjennom en fødsel eller en abort."

[Fru-MammaVims]

jeg kjenner meg litt igjen her.. Jeg fikk min første datter 28 juni 2011. å alerede når jenta mi ble 3 mnd gammel var jeg gravid igjen... Jeg gikk da på p piller så regner jo med at jeg ikke trengte å bekymre meg..

 

når testen var posetiv ble maen kjempe glad å jeg og. men etter noen dagen begynte jeg å få stygge følelser å var ikke sikker i det heletatt om jeg ville beholde. jeg gråt mye, klarte ikke se så mye på min datter for jeg tenkte da at hun også hadde vert så liten.. Jeg var nesten 100€\% sikker på at jeg skulle ta abort. å min man sa til meg at han støttet meg uansett hva , men at han selv ville jeg skulle beholde.. Hans bestekompis kom også til meg å prøvde å overtale meg til abort for vist ikke ville jeg ødelegge min mans liv.. Så jeg var en time sikker på abort å neste time ville jeg beholde.. Så en dag gikk jeg til min farmor (hun fikk også to så tette) å fortalte jeg var gravid å ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg.. etter en lang prat med henne å min farfar var jeg sikker.. jeg skulle beholde å følte meg faktisk ganske bra med det valget jeg hadde tatt de fik meg til å tenke på de positive oppi alt ikke bare det negative.. Så nå sitter jeg å er 27+5 å gleder meg masse til å få nestemann. Men ja jeg må innrøme at avogtil er jeg styg i meg å tenker "gjorde jeg virkelig det rette nå? vil jeg kunne elske to barn like mye" men familien til min mann stiller opp å er så snille at jeg vet dette skal gå fint <3

[Fru-MammaVims]

å min mann er fantastiks til å oppmuntre meg vist jeg detter ned i det mørke hjørnet..

[Lilje<3]

Tenk på at du kanskje vil ha et barn med neste kjæreste og., Da har du allerede 2 forskjellige barnefedre å forholde deg til. Jeg ville nok kanskje tatt abort. Men veldig lett for meg å si da. Vanskelig valg. Lykke til.

[Anonym bruker]

tatt abort bare pga du har unger med forskjellige fedre:S tåpelig sagt!!! treffer man en mann å inleder et forhold så vet han veldig godt hva han går inn i fra første stund. å elsker du en person velger du den ikke vekk pga den personen har unger med forskjellige fedre er veldig normalt i dag å få barn me forskjellige fedre. jeg selv har begge mine med samme og er gift.. min mann har barn me to andre kvinner, men jeg synes ikke de er dumt, for jeg elsker han for den han er å ser ikke problemet. jeg viste når vi ble sammen at jeg fikk med to herlige unger på kjøpet :)