Gå til innhold

Siste frist for å bestemme meg nå - og jeg klarer ikke!!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Har to barn med min eks, og er nå på vei med en kompis jeg har "holdt på med" i et års tid. Vi er ikke sammen, og han vil ikke ha noe barn og har presset meg til å gå med på å bestille time på sjukehuset. Folk rundt meg sier ulike ting - behold, ikke behold - jeg må bestemme meg i løpet av to dager for å kunne ta medisinsk abort (som ejg helst vil hvis det nå bli til det) men jeg virrer enda mellom å gjøre det og ikke!!!! Herregud så vanskelig - er det noen med gode råd der ute??

 

Går ifra å ville ta det vekk pga han og beholde det pga meg. Og så tenker jeg på de jeg allerede har og hvordan ting vil bli. Argh!

Fortsetter under...

Har to barn med min eks, og er nå på vei med en kompis jeg har "holdt på med" i et års tid. Vi er ikke sammen, og han vil ikke ha noe barn og har presset meg til å gå med på å bestille time på sjukehuset. Folk rundt meg sier ulike ting - behold, ikke behold - jeg må bestemme meg i løpet av to dager for å kunne ta medisinsk abort (som ejg helst vil hvis det nå bli til det) men jeg virrer enda mellom å gjøre det og ikke!!!! Herregud så vanskelig - er det noen med gode råd der ute??

 

Går ifra å ville ta det vekk pga han og beholde det pga meg. Og så tenker jeg på de jeg allerede har og hvordan ting vil bli. Argh!

 

Jeg synes det høres ut som at du egentlig ønsker å beholde barnet, og jeg håper virkelig ikke du lar han tvinge deg til å drepe ditt eget barn :(

Jeg har problemer med å la han presse meg til å ta det vekk fordi det ikke passer han bare, liksom. Det er jo jeg som må leve med det etterpå? Er redd jeg kommer til å angre, for vi kommer ikke til å ha noe kontakt om jeg fjerner det og da er jeg aleine om det uansett.

 

jeg ønsker sånn rent følelsesmessig å beholde det ja, men ser jo at det er mange utfordringer ved å ha tre aleine. Og hva alle rundt meg vil tro . de vil vel tenke at jeg er sprø. Men jeg klarer ikke å bestemme om jeg skal høre på fornuft eller gjøre det jeg helst vil. har tenkt i fire uker allerede og klarer ikke bestemme meg!

 

HI

Jeg har problemer med å la han presse meg til å ta det vekk fordi det ikke passer han bare, liksom. Det er jo jeg som må leve med det etterpå? Er redd jeg kommer til å angre, for vi kommer ikke til å ha noe kontakt om jeg fjerner det og da er jeg aleine om det uansett.

 

jeg ønsker sånn rent følelsesmessig å beholde det ja, men ser jo at det er mange utfordringer ved å ha tre aleine. Og hva alle rundt meg vil tro . de vil vel tenke at jeg er sprø. Men jeg klarer ikke å bestemme om jeg skal høre på fornuft eller gjøre det jeg helst vil. har tenkt i fire uker allerede og klarer ikke bestemme meg!

 

HI

 

Det skjønner jeg godt. Ikke noen koselig situasjon. Hvis han gjør det til et ultimatum, han eller barnet, synes jeg han er utrolig egoistisk. Du må tenke på hva du selv kan leve med, for du må leve med avgjørelsen resten av livet, uansett hva du velger. Jeg synes i hvert fall ikke du bør tenke på hva andre vil si/tenke, men hva du selv ønsker. Jeg skjønner at det kan være tungt å ha tre alene, men det vil også være mange gleder, og kanskje kan du få hjelp til litt avlastning? Kanskje dukker det opp en forståelsesfull mann som kan bli en del av livet deres? Jeg tror du kommer til å klare deg uansett, og at du innerst inne vet hva som er riktig. ønsker deg alt godt!

Annonse

Hei!

 

jeg vet ikke helt faktisk, men jeg har bestemt meg for å beholde det jeg er sikker på er en liten gutt!! Faren er helt imot det, vi kommer ikke til å bli sammen men han vil stille opp på et minimalt nivå. Det betyr at barnet får vite hvem far er og det er viktig for meg.

 

Formen er overraskende bra, og jeg gleder meg men er forberedt på tyngre tider og mange anklagende blikk og kommentarer. Men jeg har altså bestemt meg og sånn blir det! Deilig å være ferdig med den biten iallefall :)

Hei!

 

jeg vet ikke helt faktisk, men jeg har bestemt meg for å beholde det jeg er sikker på er en liten gutt!! Faren er helt imot det, vi kommer ikke til å bli sammen men han vil stille opp på et minimalt nivå. Det betyr at barnet får vite hvem far er og det er viktig for meg.

 

Formen er overraskende bra, og jeg gleder meg men er forberedt på tyngre tider og mange anklagende blikk og kommentarer. Men jeg har altså bestemt meg og sånn blir det! Deilig å være ferdig med den biten iallefall :)

 

Så fantastisk!! :D Det var godt å høre! Var redd det gikk dårlig, siden jeg ikke hørte mer.. Så flott at du har et positivt, men også realistisk syn på fremtiden. Gratulerer så mye med lillegutten i magen, og lykke til! :)

  • 4 uker senere...
  • 5 måneder senere...

Hei!

 

jeg vet ikke helt faktisk, men jeg har bestemt meg for å beholde det jeg er sikker på er en liten gutt!! Faren er helt imot det, vi kommer ikke til å bli sammen men han vil stille opp på et minimalt nivå. Det betyr at barnet får vite hvem far er og det er viktig for meg.

 

Formen er overraskende bra, og jeg gleder meg men er forberedt på tyngre tider og mange anklagende blikk og kommentarer. Men jeg har altså bestemt meg og sånn blir det! Deilig å være ferdig med den biten iallefall :)

Hei...

Satt å leste litt her inne..Ser det er en stund siden...

Men...sambuaren min vil gå fra meg. Det bare noen uker etter vi fann ut at eg var gravid!!

åssen har tiden vore??

Eg er so redd...vil jo allermest være samme med han...men er redd at viss eg tek vekk sånn som han vil...så enten forlater han meg uansett...eller så vil han prøve alt han kan etterpå at ting skal bli som før....Noe eg vet aldri kommer til å bli det samme:(

 

Ka skal eg gjør...?

 

Vi har vore sammen i 2år

er 23år, bli 24 før barnet er født;)

  • 1 måned senere...

Hei!

 

jeg vet ikke helt faktisk, men jeg har bestemt meg for å beholde det jeg er sikker på er en liten gutt!! Faren er helt imot det, vi kommer ikke til å bli sammen men han vil stille opp på et minimalt nivå. Det betyr at barnet får vite hvem far er og det er viktig for meg.

 

Formen er overraskende bra, og jeg gleder meg men er forberedt på tyngre tider og mange anklagende blikk og kommentarer. Men jeg har altså bestemt meg og sånn blir det! Deilig å være ferdig med den biten iallefall :)

Hei...

Satt å leste litt her inne..Ser det er en stund siden...

Men...sambuaren min vil gå fra meg. Det bare noen uker etter vi fann ut at eg var gravid!!

åssen har tiden vore??

Eg er so redd...vil jo allermest være samme med han...men er redd at viss eg tek vekk sånn som han vil...så enten forlater han meg uansett...eller så vil han prøve alt han kan etterpå at ting skal bli som før....Noe eg vet aldri kommer til å bli det samme:(

 

Ka skal eg gjør...?

 

Vi har vore sammen i 2år

er 23år, bli 24 før barnet er født;)

 

 

 

 

 

Hei. Er det virkelig noe å tenke på? Vil du kaste bort mer av livet ditt til ett slikt menneske? Ett barn er jo mye mer verdifullt enn en mann som ikke vil binde seg. Lykke til:)

Hei!

 

jeg vet ikke helt faktisk, men jeg har bestemt meg for å beholde det jeg er sikker på er en liten gutt!! Faren er helt imot det, vi kommer ikke til å bli sammen men han vil stille opp på et minimalt nivå. Det betyr at barnet får vite hvem far er og det er viktig for meg.

 

Formen er overraskende bra, og jeg gleder meg men er forberedt på tyngre tider og mange anklagende blikk og kommentarer. Men jeg har altså bestemt meg og sånn blir det! Deilig å være ferdig med den biten iallefall :)

Hei...

Satt å leste litt her inne..Ser det er en stund siden...

Men...sambuaren min vil gå fra meg. Det bare noen uker etter vi fann ut at eg var gravid!!

åssen har tiden vore??

Eg er so redd...vil jo allermest være samme med han...men er redd at viss eg tek vekk sånn som han vil...så enten forlater han meg uansett...eller så vil han prøve alt han kan etterpå at ting skal bli som før....Noe eg vet aldri kommer til å bli det samme:(

 

Ka skal eg gjør...?

 

Vi har vore sammen i 2år

er 23år, bli 24 før barnet er født;)

 

 

 

 

 

Hei. Er det virkelig noe å tenke på? Vil du kaste bort mer av livet ditt til ett slikt menneske? Ett barn er jo mye mer verdifullt enn en mann som ikke vil binde seg. Lykke til:)

 

Ganske enig her... Om jeg hadde valgt abort, tror jeg det ikke hadde tatt lang tid før jeg bebreidet eksen min og forlot han alikavel....

Annonse

Jeg tok abort under press... Kommer aldri til å komme over det og sørger fortsatt etter to år... Går jo sånn generelt sett bra men er fortsatt vondt i tide og utide...

 

Veldig trist å høre :( Håper du kommer deg med tiden!! Det er så lett å gi etter...

Jeg tok abort under press... Kommer aldri til å komme over det og sørger fortsatt etter to år... Går jo sånn generelt sett bra men er fortsatt vondt i tide og utide...

 

Veldig trist å høre :( Håper du kommer deg med tiden!! Det er så lett å gi etter...

Takk:) Er rart med det... Jeg har alltid tenkt at tullinger som tar abort under press må være svake mennesker... Etterhvert som man får flere og flere erfaringer i livet lærer man seg at ting ikke er svart/hvitt... Greit å ikke dømme andre for deres valg iallfall:)

Jeg tok abort under press... Kommer aldri til å komme over det og sørger fortsatt etter to år... Går jo sånn generelt sett bra men er fortsatt vondt i tide og utide...

 

Veldig trist å høre :( Håper du kommer deg med tiden!! Det er så lett å gi etter...

Takk:) Er rart med det... Jeg har alltid tenkt at tullinger som tar abort under press må være svake mennesker... Etterhvert som man får flere og flere erfaringer i livet lærer man seg at ting ikke er svart/hvitt... Greit å ikke dømme andre for deres valg iallfall:)

 

Ikke sant! Jeg var i akkurat samme situasjon bare for en ukes tid siden nesten... Var for min del vanskelig da eksen min sa at han ikke ville ha noe og gjøre, og at livet mitt var over viss jeg fikk den ungen. Det skal noe til å klare å tenke klart i slike tilfeller, og for min del ble amathea redningen! Jeg måtte bare innse at en mann som snakker slik til meg bare er søppel, og at abort ville vært en mye større belastning enn å få barn alene.

Ja det innså jeg med min mann også... At han er søppel.. men onnså det ikke før etter en stund! Tok aborten, ble hos han... Ble gravid igjen og nå ender jeg opp alene med begge to likevel... Uff, høres ikke bra ut... Kunne bare latt være aborten og beholdt så hadde jeg spart meg for mye dritt! Bra du ikke lar deg presse:):) du er modig:)

Ja, jeg prøver å tenke det jeg også, ettersom han nå hele tiden beskylder meg for å ta et egoistisk valg. Ikke minst at jeg blir alene for alltid ettersom "ingen vil ha en alenemor". Noen mannfolk trenger en leksjon i hvor babyer kommer fra, og ikke minst at det ikke er alle som vil bruke abort som prevansjon...

Ja, jeg prøver å tenke det jeg også, ettersom han nå hele tiden beskylder meg for å ta et egoistisk valg. Ikke minst at jeg blir alene for alltid ettersom "ingen vil ha en alenemor". Noen mannfolk trenger en leksjon i hvor babyer kommer fra, og ikke minst at det ikke er alle som vil bruke abort som prevansjon...

Alene for alltid blir du ihvertfall ikke! Jeg er alenemor til verdens nydeligste jente. Nå er jeg 6 uker på vei med ny mann, han er til og med 4 år yngre enn meg:) Så her er det håp for alle! Nå har jeg om vel ca 8 mnd;) en fantastisk datter, en liten baby og en nydelig herlig mann som også et lammekjøtt for meg! Kan vel ikke bli bedre:)Lykke til og kos deg!! En mann som sier sånn til en som bærer barnet sitt, er ikke verdt noe...

Hahaha, kanskje jeg skaffer meg lammekjøtt etterhvert jeg også, men akkurat nå er de som er fire år yngre enn meg 19 år, og det blir litt litt for ungt akkurat nå, hehe. Jeg er helt enig i at han ikke er noe å satse på, men for barnet mitt sin del er det jo mulig jeg må samarbeide med han hele livet. Det skal jeg heller leve med, for nå begynner jeg virkelig å glede meg til å få et lite barn :)

Hahaha, kanskje jeg skaffer meg lammekjøtt etterhvert jeg også, men akkurat nå er de som er fire år yngre enn meg 19 år, og det blir litt litt for ungt akkurat nå, hehe. Jeg er helt enig i at han ikke er noe å satse på, men for barnet mitt sin del er det jo mulig jeg må samarbeide med han hele livet. Det skal jeg heller leve med, for nå begynner jeg virkelig å glede meg til å få et lite barn :)

Ja 19 er vel litt ungt ja ;) Samarbeide må man, eller ihvertfall prøve. Men det er bedre for barnet med lykkelige foreldre hver for seg, enn ulykkelige sammen! Kjøp kondomer til han og send han ut på markede, så kan heller ei anna slite med han....;)

Hahaha, kanskje jeg skaffer meg lammekjøtt etterhvert jeg også, men akkurat nå er de som er fire år yngre enn meg 19 år, og det blir litt litt for ungt akkurat nå, hehe. Jeg er helt enig i at han ikke er noe å satse på, men for barnet mitt sin del er det jo mulig jeg må samarbeide med han hele livet. Det skal jeg heller leve med, for nå begynner jeg virkelig å glede meg til å få et lite barn :)

Ja 19 er vel litt ungt ja ;) Samarbeide må man, eller ihvertfall prøve. Men det er bedre for barnet med lykkelige foreldre hver for seg, enn ulykkelige sammen! Kjøp kondomer til han og send han ut på markede, så kan heller ei anna slite med han.... ;)

 

Det hadde faktisk vært fantastisk vittig å kjøpe kondomer til han... Tror det blir årets julegave ;)

  • 2 uker senere...

JEG VAR ATTEN ÅR, DA TOK JEG IKKE ABORT, JEG BLE ANE ETTER 6 MND GRAVID, DET ER UTROLIG TØFT OG EN STOR UTFORDRING, DET ER EN PLAGE AT FAR IKKE DELTAR OG DU VIL MØTE MANGE UTFORDRINGER.

 

DET ER IKKE EN DANS PÅ ROSER Å VERE ALENEMOR....

 

Anonym poster: e67288f8f94b1984ad207d55f89ce340

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...