Anonym bruker Skrevet 24. mars 2012 #1 Skrevet 24. mars 2012 men som slipper ut all frustrasjon løs i hjemmet og hos andre nære familiemedlemmer?
Anonym bruker Skrevet 24. mars 2012 #2 Skrevet 24. mars 2012 Ja, ikke unormalt. Men noe kommer også ut hos andre. Jeg får hele tiden høre hvilket veloppdratt barn jeg har som takker for maten, sender det andre ber om ved bordet og mye mer, men kjenner de han lenge nok, så ser de den andre siden...... Skolen ser ikke den siden slik jeg gjør, og det gjør ingen utenom meg...... Men de ser "glipper" i det der ta-seg-sammen-greiene. Og de kan da forstå litt av det jeg opplever.
Verbena Skrevet 5. mai 2012 #3 Skrevet 5. mai 2012 Inne hos kompiser er han en engel. Og det samme hos faren, som han bare ser maks 2døgn pr månde. Her hjemme der i mot kan han være en mare både for seg selv og oss andre uten medisin. Nå når vi er begynt med medisin er det som å komme til himmelen for oss alle. På skolen klarer han å sitte rolig å jobbe konsentrert med oppgavene lærerne gir han. Før spant han rundt i klasseromemt og var aldri rolig på stolen mer enn maks et par minutter. Leksene som før kunne ta 2-3timer tar nå maks 15minutter.
Hicksville Skrevet 6. mai 2013 #4 Skrevet 6. mai 2013 Kjenner meg igjen. Som liten pjokk var jeg alltid høflig og snill. Stort sett bare moren min som (av og til) fikk oppleve meg sint og frustrert. Problemet mitt var i all hovedsak konsentrasjonsvansker, som det er den dag i dag også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå